Det svenske valget - sett fra Norge

Alle er opptatt av Sverigedemokratene som i valget fikk 5,7 prosent och kom seg inn i Riksdagen. Og det er jo både interessant og skremmende. At et parti, med en ideologi noe sted midt imellom Frp og Djengis Khan, kommer in i Riksdagen er ille. Men jeg skal ikke her utdype min avsky for dem. Mer gi noen tenkbare sammenhengende forklaringer.

1. De fikk faktisk 2,9 prosent ved forrige valg og var derfor ikke så langt unna 4-prosentssperren den gang heller.

2. I Sverige finnes det ikke noe Frp. Fordi som vil lengre til høyre enn Moderatene har Sverigedemokratene vært det eneste alternativet.

3. I Sverige finnes problem som ikke er der i Norge. En sak er at mange føler seg utenfor. Ungdomsarbeidsledigheten i Sverige er høy. 25 prosent, flere enn i EU-området er arbeidsledige, og slik har det vært i flere år. Det finnes folk som sliter økonomisk og sammenlignet med Norge er det absolutt en forskjell.

4. På valgdagen ba de store avisene Expressen og Aftonbladet over hele forsidene folk om å ikke stemme på Sverigedemokratene. Jeg mener (og det er ikke etterpåklokskap for jeg skrev det på twitter på valgdagen) at det var utrolig uintilligent. I et slag prøvde de å gjøre riksdagsvalget til et valg mellom alternativet Sverigedemokratene og Resten. Jeg tror at SD fikk en prosent ekstra på den kampanjen. I følge valundersøkelsen ValgU bestemte seg 30 prosent siste uken. Mange av dem siste dagen.

5. Det fører oss over på problemet at partiene er så like hverandre. De er alle sammen, mer eller mindre, fornuftige i de fleste spørsmål. Vi kan stole på at det ikke går helt åt "¤#&"&%¤#" uansett hvem av dem som styrer. Så kommer det noen som er annerledes. I Reykjavik ble et tullparti ledet av en komiker størst etter forrige valg. De gikk til valg med løfter om gratis håndklær i svømmehallene, isbjørn til dyrehagen. Her ser det ut til at jo bedre partiene blir - jo mindre interessante er de for en stor del av befolkningen. Hva vi skal få gjort med det vet ikke jeg. Men kanskje du?