På tide med en ny valgordning?

I Adresseavisen i dag tar Senterpartiets Ola Borten Moe til orde for å forandre valgordningen. Han ser to tydelige tendenser i norsk politikk, færre mennesker bestemmer stadig mer, og politikk blir i stadig større grad et eget yrke.

En viktig debatt som jeg har meninger om lengre ned. Men først noe der jeg er uenig med Borten Moe.

- I USA er situasjonen en helt annen. Der må du helst ha en yrkeskarriere før du blir politiker. En mann som Obama ville aldri blitt valgt til noe som helst i Norge. Han har ikke gått gradene gjennom politiske ungdomsorganisasjoner og partiapparat. Hans politiske bakgrunn var to år i Senatet, før han ble president. Det ville ikke vært mulig her hjemme, sier Borten Moe.

Det mener jeg er feil. Dels fordi det forekommer at folk tar steget direkte inn i toppolitikken uten å ha "gått gradene". Jonas Gahr Støre er et eksempel fra denne regjeringen. Helen Bjørnøy er et annet. De er kommet forskjellig ut av det, men jeg vil tro at Gahr Støre er en av kandidatene til å ta øver som Ap-leder og statsministerkandidat hvis Stoltenberg plutselig slutter. Dette til tross før at hans første politiske verv kom i 2001, som statssekretær. Fire år senere var han utenriksminister.

Obama blev aktiv i politikken i 1992, altså sytten år før han ble president.

Men Borten Moe har et viktig poeng. Valgordningen behøver ses øver. Partiene er i stor grad blitt valgkampmaskiner. Landsmøter er mer markedsføring enn politiske verksteder. Resultatet er også blitt at partiene har mistet legitimitet hos folket. Folk kan gjerne ha tillit til enkelte politikere, men ikke "politikerne" eller partiene.

Jeg tror det er nødvendig å redusere partiapparatenes innflytelse. Dette sier jeg til tross for, eller kanskje på grunn av, at jeg har arbeidet både som informasjonssjef (1995-1997) og assisterende og fungerende generalsekretær (1997) i Senterpartiet.

Samtidig behøves partiene for å få en fungerende demokrati. Uten partigrupperinger ville det være umulig å majoriteter og det demokratiske systemet ville være betydelig mindre handlekraftig.

Borten Moes forslag er at kandidatene skal stille likt på partienes valgsedler. Det betyr altså at partiene velger ut kandidater, men rangeringen av dem har ingen betydning. Den kandidat som får flest stemmer, uansett hvor den står på listen, vil bli valgt inn først.

Det ville være en illusjon å tro at det vil gi de folkevalgte stor legitimitet og løse mange problemer. Et blikk til Finland eller USA viser at det ikke skjer. Men jeg tror likevel det er et riktig skritt for å redusere partienes makt.

Samtidig så er jeg livredd for systemer som krever stor ekonomisk innsats for enkelte kandidater. Det vil kunne gi bindninger som er uheldige.

Johan Baptist Gradl sa at at et politisk parti ikke er en eske med lopper der hver og en kan hoppe de ønsker. Det er delvis sant, men jeg tror likvel at partiene har fått for stor innflytelse i demokratiet.

Ønsker og råd til journalister og velgere foran valget

Ønsket mitt er at mediene og kandidatene konsentrerer seg om hva som er utfordringene for samfunnet og hvordan de vil løse dem isteden for at de skal svare på hvorfor de ikke gjør det bedre i valgkampen, eller hvorfor det går så bra. Dette er ikke like lettvint for journalistene, men det er uendelig mye viktigere. En lat journalist kjennetegnes av spørsmål som:
- Hvordan skal dere få bedre fart i valgkampen?
- Og hvordan skal dere kunne gjennomføre det med de andre partiene dere skal i regjering med?
- Hvem er din statsministerkandidat?

Dyktige journalister stiller spørsmål som; konsekvensene av foreslått politikk, om hvordan det skal finansieres, om hvordan slike løsninger fungerer i andre land, hvorfor de har stemt som de har gjort i forrige stortingsperiode?

Jeg ønsker en valgkamp som ikke handler om partiledernes utseende og vekt (hovedoppslag i VG søndag), men om hvor egnet de er som politiske ledere. Jeg ønsker en valgkamp som handler om hva de forskjellige politiske partiene vil, og ikke om hvem som eventuelt kan samarbeide med hvem. Etter mitt syn så er det en ting som de folkevalgte og partiene må løse etter et valg.

Mitt råd til de som skal stemme er at de også lytter på innholdet i partienes budskap og ikke utformingen. Tenk etter selv hva du mener er det viktigste å få gjort noe med i samfunnet? Er det skattene? Er det miljøutfordringene? Er det levende bygder, bedre kollektivtrafikk, lavere utgifter, en politikk for flest mulig i arbeid? Er det å ha styring med økonomi slik at vi ikke risikerer å slarve bort oljemilliarder på noen få år? Eller er det kanskje noe med utenrikspolitikken?

Sett dagsorden selv gjennom å bestemme hva du synes er viktigst, og velg siden parti etter de du synes har den beste løsningen?

Den som ikke orker å sette seg inn i spørsmål gjennom en valgkampanje kan i hvert fall bruke fem minutt på noen av velgertestene på nett.

Jeg har prøvd to, Aftenpostens og VGs. De er helt forskjellige og for meg ble også resultatet helt ulikt. Det sier nok noe om at den som utformer spørsmålene har stor innflytelse. Det parti som ble nummer en på Aftenpostens test ble nummer fire på VGs!

Jeg merket allerede når jeg tok testen at VGs var dårligere, mindre nyansert og mer tabloid. Ingen bombe.

Aftenpostens velgertest finner du her. Anbefales.
VGs velgertest finner du her. Anbefales ikke.