Hybris som medisinsk tilstand for noen politiske ledere

Den tidligere lederen for Sosialdemokratiske partiet i Storbrittania, David Owen, har skrevet en artikkel i et medisinsk tidskrift om hybris i politikken.

I følge The Guardian skriver han om hvordan hybris-syndromet er en stor risiko for de som har makt. Han beskriver hvordan en del ledere fra Chamberlain via Thatcher til Blair har hatt det. Han viser til at han selv hadde tendenser, men at hans fru begrenset den.

Han mener at det er en medisinsk tilstand som kan oppstå etter lite søvn, ekstraordinær stress og en spesiell isolasjon fra vanlig folk. En dag tror han at forskere kan komme til å finne forandringer i hjernen ut fra dette.

Owen, som selv er lege, peker for eksempel på når syndromet rammet Thatcher og Blair.

Hmmm. Hypokondriker begynner jo som regel å kjenne igjen at de har en sykdom så fort de hør tales om den. Selv har jeg hoppet av alle karrierekaruseller, og p.t. er jeg ikke hypokondriker, men jeg ser ikke bort i fra at jeg hadde hatt anlegg.

Men man kan jo tenke sitt også om noen norske og svenske politikere gjennom tiden. Det finnes i hvert fall en del som forandret personlighet. Har du noen kandidater du vil nominere?

Symptomen som beskrives er(min amatøroversettelse):

• En narsisistisk tilnærmning til å se verden primært som en arena for å utøve makt og søke ære.
• En uproporsjonell uro over image og hvordan en framstår.
• Kongefasoner
• En overdriven tillit til egne besluttninger og motvilje mot råd
• Overdriven selvtillit, grensende til allmaktsfølelse, omnipotens
• En tro på at man er ansvarlig kun overfor historien eller Gud.
• Manglende kontakt med virkeligheten, ofte sammen med voksende isolasjon.
• Rastløshet, hensynsløshet og impulsiv.
  
  

Varmare väder i sikte

Just när vi trodde att våren hadde kommit vaknar jag upp och ser ut på en snöfyllt landskap och det ser ut som det skall vara hela veckan. Denna vinteren har varit mer stabil och kall än någon gång sedan jag flyttade till Tröndelag för snart 14 år sedan.

Märkligt i tider av klimatförändringar kan man tycka. Men årliga variationer har det alltid varit och det betyder nästan ingenting globalt sett.

I går hade norske Dagens Næringsliv en lysande artikel om hur dåligt världen har följt upp Kyotoavtalen. Konklusjonen från flera forskare var att ingenting har hänt. De konkluderar också med att handeln med klimakvoter är ett blindspår.

I dag meddelar svenska Dagens Nyheter: Risken är över 50 procent att klimatet tippar över de närmaste 200 åren – om jorden värms upp mer än fyra grader. Det tror ledande klimatforskare i en stor enkätundersökning.

Bakgrunden är en artikel i amerikanska vetenskaps­akademins tidskrift PNAS.
Om temperaturen stiger mer än fyra grader de närmaste 200 åren är sannolikheten 56 procent att minst en av de fem undersökta händelserna inträffar, enligt studien.Om uppvärmningen håller sig mellan två och fyra grader hamnar risken på ungefär en på sex.–Det är en oacceptabelt hög risk­nivå, säger Elmar Kriegler.
Mest oroliga var de tillfrågade forskarna för att Grönlands is ska smälta. Om hela istäcket försvann skulle havsytan över hela jorden höjas med sex, sju meter.Isen kan smälta långsamt, i takt med att luften blir allt varmare. Men istäcket kan också smälta mer ryckvis, med vad forskarna kallar för ”dynamiska effekter”.En sådan dynamisk effekt uppstår exempelvis om smältvatten rinner ner i små sprickor och plötsligt börjar agera glidmedel mellan isen och berghällen. Då kan istäcket rutscha i väg mot havet med hög hastighet.
Jag känner det som att vi egentligen inte bryr oss, men tutar på med i stort sett samma konsumtion och samma höga utsläpp av drivhusgaser. Det gäller oss alla, på individnivå, i organisationer, näringsliv och som land. Vad är det egentligen som skall till för att vi skall handla annorlunda?a

Nyanser debatten om islam!

Det er sørgelig å se hvor unyansert debatten om islam går og egentlig er det en debatt som ikke burde handle om islam.

Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg hør til dem som ikke bidrar til å nyansere debatten. Då er faktiskt Torbjørn Jagland betydelig mer fornuftig. Men det er ikke det viktigste.

De som prøver å argumentere mot islam er på feil vei. Islam er en religion som andre og en hejdundrende majoritet av alle muslimer er på de fleste måter oss. Det er i hovedsak hyggelige mennesker, presis som de fleste kristne, de fleste jøder, hinduer og ateister.

Noen henger seg opp i hva noen få fundamentalistiske gærninger gjør i islams navn. Det er et feilspor. Det er like galt som å bekjempe kristendom ut fra hva noen i Knutby gjorde i kristendommens navn. Eller for den saks skyld å bekjempe human-etikere ut fra hva en eller annen ateistisk gærning har funnet på.

Isteden bør vi jobba for demokrati og menneskerettigheter og mot dem som prøver å benytte blant annet religion for å styrke sin egen makt og posisjon. Hvis det er noen som bedriver terror skal det bestraffes, uavhengig av om grunnen er politikk, religion eller gjerrighet. Radikal islam har nesten ingen støtte hos folket.

Bidra til å få fram nyansene isteden for å lage svart-hvite forskjeller, men blunde ikke for realitetene. For mindre enn en måned siden var jeg i Egypt og møtte reflekterte og åpne mennesker. De religiøst interesserte kan jo merke seg at fem prosent av innbyggerne er kristne. De levde side ved side med sine islamske naboer og var gode venner.

I Pakistan er det turbulens rundt Høysterett. En nyans der er at en av de nye høyesterettsdommerne er en kristen. I seg synes jeg ikke det er noe viktig, men foreløpig har vi ingen muslimer som høyesterettsdommere i Norge. Vi har faktisk ingen praktiserende muslimer som dommere i det hele tatt, bare dommerfullmektiger. Er det samme land som er i ferd med å snik-islamiseres?

De muslimer jeg har møtt, i Pakistan, i Libanon og i Egypt er utrolig åpne og vennlige. Jeg tror ikke de er bedre mennesker enn oss, men de er heller ikke dårligere. Noen av dem sleper på noen gamle kulturer og tradisjoner som er lite hyggelige. De fleste av de vi i vest mener er mindre hyggelige har med forholdet mellom kvinne og mann å gjøre.

Jeg liker ikke flerkoneri og det er også forbudt hos oss, og faktiskt også i et muslimskt land som Tunisia. I Egypt pågår en debatt om det samme. Støtt opp om disse krefter isteden for å motarbeide islam. Det er også andre ting som gjennomføres i islams navn som jeg ikke liker. Men var ikke redd for islam. Det vore like dumt som å være redd for kristendom eller human-etikk. Sausa ikke sammen ting du misliker med islam. Argumenter mot sakene du misliker isteden.

Støtt opp om demokrati og menneskerettigheter isteden, eller hva mener du?

Frp -et latterlig parti

Så har den norske regjeringen presentert satsingene på vei, jernbane og annen kommunikasjon i Nasjonal transportplan. Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 har en ramme på 321,9 milliarder kroner. Det mer penger enn noen gang. Det innebærer et taktskifte for at det skal gjøres noe med mange tiårs etterslep. En kan ha ulike meninger om det. Om det er rett miljøprofil, om andre prosjekt skulle ha vært prioritert høyere enn andre etc. Men at det er et stor satsing tror jeg de fleste innser.

Men ikke Fremskrittspartiet. Latterlig og smålig, sier Frp om forslaget til satsinger. Det synes jeg ser mest om hvor useriøst det partiet er. Og hvor glade vi skal være for hver dag de ikke har større innflytelse i Norge. Er et parti som mener slikt i det hele tatt seriøst. Jeg synes de framstår som - ja nettopp - latterlige og smålige.

Fra NRKs oversikt over satsingene:
Pengene skal tas over statsbudsjettet og brukes til utbygging, drift og vedlikehold av vei- og jernbanenett samt tiltak for bedring av havner og farleder for skipsfarten.

Veiene vil i gjennomsnitt hvert år få 21,2 milliarder kroner, Jernbaneverket 9,2 milliarder og Kystverket 1 milliard. Rundt 60 milliarder kroner i bompenger vil komme i tillegg til de statlige rammene.
Om lag 40 større veiprosjekt skal igangsettes de nærmeste fire årene. Blant storsatsingene er dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden samt opprustning av E6 fra nord til sør, E16 fra øst til vest og kyststamveien fra Stavanger til Trondheim. 10 milliarder kroner er satt av til rassikring i perioden.
Ifølge regjeringen blir det 23 mil med ny firefeltsvei, 35 mil bredere riksvei og 50 mil med nye gang- og sykkelveier. Reisetiden skal reduseres med om lag en halv time på strekningene Oslo-Ålesund, Bergen-Ålesund, Bodø-Tromsø og Oslo-Trondheim. Mellom Stavanger og Trondheim skal reisetiden kuttes med én time, mens E16 mellom Bergen og Oslo skal sikres som vinteråpen stamvei.

Bra att inte ha Euro

Bör Sverige, och kanske också Norge, ansluta sig til valutaunionen och införa Euro? Inte minst för Sverige kan det vara lockande när kronan har sjunkit som en sten mot euron.

När några land, mer än de andra, drabbas av ekonomisk nedgång så är valutaunionen en nackdel. För Sverige är det en klar fördel att kronan sjunker. Det ger bättre möjligheter för de svenska företagen än vinna konkurranskraft än om de hade varit en del av valutaunionen. Sverige som har stor andel bilindustri är ju hårdare drabbat än många andra europeiska land. Men det gäller också till exempel Lettland och Ungern.

Det skall bli interessant att jämföra utvecklingen i Lettland och Ungern. Lettland är ju med i ERM som betyder att de har knutit sin valuta till Euron, mens Ungern inte är det. Kanske går det att lära något av den skillnaden?

En valutaunion är byggd för goda tider, skriver Dag Seierstad i Nationen.

Jag är inte säker på att det är en exakt kommentar, men jag tror att för att en valutaunion skall funka så bör de ekonomiska förutsättningarna och utvecklingen var jämnt fördelad i unionen.

Eller vad menar du?

Og nå over til Libanon

På søndagen åpnet den internasjonale domstolen for å etterforske drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik al-Hariri. Som du kanskje husker så ble han drept i en bilbombe i 2004. Han var meget populær og ble en symbol på gjenoppbyggingen av Libanon etter den ødeleggende borgerkrigen 1975-1990.

Jeg var der tre måneder senere og plakatene på Hariri var overalt. Attentatet samlet libanesene uansett om de var kristne maroniter, armenier, shiamuslimer, sunnimuslimer eller druser. De ble enige om at den syriske okkupasjonen / tilstedeværelsen måtte opphøre og de ble også nødt til å trekke seg ur Libanon.

Grunnen til at dette ble resultatet var at Syria ble misstenkt for å stå bak attentatet. Det er også grunnen til at det er opprettet en internasjonal spesialdomstol for denne saken. Du kan ikke etterforske og eventuelt dømme Syria eller syrianske ledere i en libanesisk domstol.

Hva utfallet blir er langt fra sikkert. Men slike domstoler eller tribunaler kan bidra - dels til å dømme eventuelt skyldige og - dels til å avskrekke andre fra å gjøre lignende attentat på fremmed jord.

I min grønne ungdom kom jeg i kontakt med Svenska Freds- och skiljedomsföreningen. Det var fortsatt kalt krig og vi var urolige for atomkrig. Uansett så reflekterte jeg ikke noe spesielt på hvorfor de hadde skiljedomsförening i navnet sitt, muligens syntes jeg det var litt merklig.

Svaret ble tydelig for meg når jeg nylig skrev en artikel om internasjonale domstolers historia for domstolmagasinet Rett på sak.

Vanskelige tvister mellom stater skulle løses på en ny måte, uten krig. På slutten av 1800-tallet reiste ikke minst den internasjonale fredsbevegelsen spørsmålet om internasjonal rett.

Det ville være en overdrivelse å si at denne veien er blitt den vanligste. Men mange konflikter er faktiskt løst gjennom internasjonale domstoler. Forhåpentligvis bidrar også slike domstoler til at krigsforbrytelser vil bli færre. Noe sted skal det ringe en bjelle om at også de som har ubegrenset makt, som for eksempel Charles Taylor hadde, kan bli dømt.

Tilbake til Libanon. Dette er et fantastisk land. Vakkert, rikt på kultur og historia og med hyggelige mennesker. Gang etter gang er de blitt invadert, eller arena for krig der andre land har skylden. Så gikk det heller ikke lang tid etter at Syria hadde forlatt landet før Israel på ny invaderte Sør-Libanon. Dermed klarte Israel igjen å skape mindre anti-sympati for Syria.

Forhåpentligvis kan den nye spesialdomstolen bidra til å klare opp drapet på Hariri med flere. Forhåpentligvis kan Libanon få styre seg selv uten at andre intervenerer. Forhåpentligvis kan libanesene på ny bli et møtepunkt for folk fra øst og vest.