Et lynbesøk i Moldova

Kan jeg få fortelle deg litt fra et lynbesøk i Moldova?

Ok, her kommer det. Jeg var forrige uke på besøk til , The Norwegian Mission of Rule of Law Advuisors to Moldova, Norlam. Det er en liten gjeng med nordmenn fra domstoler, fengsel, friomsorg, påtalemyndighet samt forsvarere som i lag med lokale helter bistår Moldovas myndigheter.

Poenget er at de bidrar som rådgivere med det Moldovene selv ønsker. De trær ikke ned noe over hodene på dem. I stor utstrekning er det kursing av aktørene i menneskerettigheter - i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK.

Men de konkretiserer det på hva alle aktører bør tenke på i forbindelse med f.eks. varetektsfengsling. De har bidratt til å få i gang samfunnsstraff som nå utgjør en stor andel av straffene. Og når den nye regjeringen nå pøser på med lovforslag bidrar NORLAM med kompetanse på hvordan disse ikke skal komme i konflikt med EMK. Du får lese mer på deres hjemmeside oven. Jeg tror de utgjør en forskjell og de har nesten ikke fått noen oppmerksomhet på den gode jobb de utfører.

Ellers kom jeg til Moldova uten forventninger. Europas fattigste land hadde jeg hørt - og det er sant. Ankom i mørker og det var tåkeregn. Lite gatelys var det også. Det føltes som Øst-Europa med stor Ø.

Men jeg har lært litt mer nå. Moldova er et byrdig område med gode kår for all mulig slags frukt og grønnt. De lager gode viner og hadde det ikke vært for at Vesteuropa har overskudd på de fleste matvarer så hadde nok Moldova vært betydelig rikere.

Et restaurantbesøk eller to ga mersmak. Klimaet skal være utmerket. Landskapet er ikke ulikt Toscanas. Hyggelige folk og pene damer! Det er noen timer til Svartehavet, Odessa, Kiev og andre spennende plasser. Jeg kan godt tenke meg å dra tilbake. Blir du med? Du kan jo starte med turistinfon.

På grunn av fattigdommen har mer enn hver femte person flyttet fra landet. Det utgjører et stort problem. Hvis de ikke kommer tilbake så kan vi snakke om å få uheldig alderspyramide. De fleste som har dratt er 20-40 år. Hvis det blir jobb å få i Moldova kommer sikkert mange tilbake. Hvis ikke sliter de.

Vet du hva som skjer i Moldova når økonomien når bunn? - Alle begynner å grave for å komme seg dypere ned, heter det i moldovisk humor. Mer om økonomin finner du her.

Summa summarum møtte jeg et land som var mye mer interessant og hadde mer å by enn hva jeg kunne forestille meg. Og da var jeg der enda bare i et døgn.

Skall kärnkraften subventioneras?

Det finns många argument för och emot kärnkraft.

Oavsett vad man menar om den borde man vara överens om att det inte finns ingen anledning att subventionera kärnkraft. Det var glädjande nog ett av punkterna i den senaste energiöverenskommelsen mellan regeringspartierna.

Regeringsutredning föreslår fortsatt subventionering av kärnkraften. Det skriver Naturskyddsföreningens ordförande i en artikel.

Saken är om kärnkraften, som alla andre verksamheter, skall behöva försäkra sig mot eventuelle skador den kan medföra. Problemet för kärnkraftsindustrin är att inget försäkringsbolag ser ut att vilja försäkra kärnkaften full ut.

Det intressanta är ju att försäkringsbolagen är de i samhället som är bäst på att värdera risker för olyckor. Hela deras verksamhet bygger på den kompetansen. Och då är det ju minst sagt oroväckande att de inte vill ta den risken. Eller vad menar du?

Dommere fikk innblikk i fremtidens journalistikk

I to dager har jeg vært på seminar med Dommernes mediegruppe. http://www.domstol.no/mediegruppe En flott gjeng av dommere som har sagt seg villig til å gi kommentarer om, og forklare, stoff for journalister. Det er både et bidrag til åpenhet om domstolenes maktutøvelse og tillit til domstolene.

Gruppen blir brukt. Senest på fredagen var Torolv Groseth på Dagsnytt Atten. Men kanskje ikke så mye som vi hadde forventet. Det siste året har det vært ca. 25 innslag der medlemmene er blitt intervjuet. I tillegg kommer en rekke tilfelder der de har gitt bakgrunnskommentarer eller forklart ting for journalister. Flere journalister har gitt uttrykk for at gruppen er viktig for dem.

På seminaret var det flere interessante innledere. Direktøren for UDI, Ida Børresen, fortalte hvordan de har arbeidet. De sier at tillit er viktigere enn omdømme. Bakgrunnen er at en virksomhet som Utlendingsdirektoratet aldri kommer til å bli populær. Min tolking av hvordan de forholder seg til media er at de innstiller seg på at det alltid vil være kritikk mot deres virksomhet og at medarbeiderne derfor bør se på det som en naturlig del av jobben. Dermed blir det kanskje litt mindre skummelt når kritikken kommer. Derimot satser de mye på å bygge opp tillit gjennom å forklare sine avgjørelser og i større grad viser fram det regelverk de bruker.

Meget interessant var også Espen Egil Hansen, sjefredaktør for VG Nett. De er Norges største nyhetssajt med en unik posisjon i Norge.

Tradisjonelt har vi nok tenkt på nettavisene som biheng til papiravisene. VG Nett har nå passert VG papir når det gjelder antallet lesere. Hansen ble invitert etter at jeg hadde lest hans artikkel i Norsk Redaktørforenings årsbok, Fremtidens medier snakker med, ikke til, leserne. Se http://meta.vgb.no/2009/04/29/fremtidens-medier-snakker-med-ikke-til-leserne/

Han viser til hvordan de arbeider og at nettaviser faktiskt kan bety bedre kvalitet enn papiraviser. De har ingen plassbrist og kan legge inn hele rapporter, hele intervjuer, lydfiler, kommentarer etc. En del av metodikken er mer transperante artikler.

Leserne skal selv kunne se kildene gjennom slike lenker og dokument. De skal kunne høre hele intervjuet som er bakgrunn for artikkelen. De kan også se hva NY Times eller andre egentlig skrev i den saken VG Nett har laget en artikkel på bakgrunn av. I tillegg viser de gjerne opp hva andre mener om saken gjennom blogger etc. På den måte kan leseren gjøre seg opp en mening om det VG har skrevet er riktig eller ikke. Journalistene blir av med eneretten på informasjonen som ligger til grunn for artikkelen.

Dette er en kjempeinteressant utvikling synes jeg. Nettavisene kan bety bedre kvalitet. Men det krever selvfølgelig at leserne har tid, og tar seg tid til å fordype seg. Så vil jeg ikke skryte av alle deler av VG Nett. Det er jo utrolig mye uviktige ting som ligger der. Prioriteringene om kjendisstoff etc. er av utrolig liten samfunnsverdi. Men eneste settet å få dem vekk er nok at vi ikke klikker på dem. VG har full kontroll på hva som blir mye lest. Derimot anbefaler jeg dere å lese hans artikkel i årsboken. Se http://meta.vgb.no/2009/04/29/fremtidens-medier-snakker-med-ikke-til-leserne/

Det er problemer med å legge inn lenker i blogspot akkurat nå. Derav er adressene publisert i sin helhet.

Øker oppdrettslaks utfiskingen av havene?

I en kronikk nå i oktober skrev Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken at norsk oppdrettslaks spiser mer fisk enn den samlede fiskeproduksjonen ment for mennesker.

Haltbrekken skriver at i løpet av 2007 spiste oppdrettslaksen i Norge 2,5 millioner tonn villfanget fisk, mens den totale norske innenlands produksjonen av sjømat til mennesker var på 2,3 millioner tonn.

Hvis det er riktig så slår det jo hardt mot bildet av oppdrett som en måte å motvirke utfisking. I steden kommer vi jo til å bidra til utfisking av verdenshavene hver gang vi spiser oppdrettslaks. Jeg kan tenke meg at det delvis er produkter som hadde blitt til avfall, men alt kan ikke være det.

Jeg har ingen grunn til å tvile på Haltbrekkens påstander. Men jeg vil likevel høre hvordan havbruksnæringen kommenterer påstandene før vi kan konkludere og la det påvirke innkjøpsvaner. Hva tror du?

En ukultur som øker utgiftene

Det har gått en uke siden forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. Gammelt nytt? Men noen ting gjør seg best litt på avstand. Og vedtatt er det jo ikke ennå...

Utgiftene slår nye rekorder og det er ikke underlig. En rekke ting driver kostnadene i været, men her kommer ingen analyse av pensjonsforpliktelser og annet. Isteden noe om kulturellt betingede faktorer.

For det første. Jeg har bestandig irritert meg over at de statsråder som har fått den største økningen i utgifter skal betraktes som vinnere. Det hadde kanskje vært mer naturlig at de som klarte å drive "sin sektor" med lavere beløp ble betraktet som de flinkeste.

Jeg skulle ønske at departementene, og stortingspolitikere, kunne se på hvordan de skal redusere kostnader isteden.

For det andre. Norge er verdens beste land å bo i, i følge en FN-rapport. Det skulle en ikke tro hvis en bodde her under valgkampen. Da ville en fort tro at Norge havnet i den andre delen av listen. Det klages på det meste, og aller mest på at det ikke er bevilget nok penger til ________ (valgfritt).

Jeg kan sammenligne meg med mitt hjemland og se at i hvert fall økonomisk så kommer Norge bedre ut på nesten alle områder. Og da snakker vi om Sverige som kommer som land nummer syv på listen.

Klagingen og sytingen driver frem nye kostnader. Og de hjelper. De som skriker høyest, for eksempel med hjelp av politisirener, får mest. I alle deler av forvaltningen, i kommune-Norge, i næringslivet og i organisasjoner så er det kjent at krisemaksimering fungerer for å få økte bevilgninger.

Hvis noen derimot klarer sine oppgaver med tildelte penger så er det ingen mulighet å få økte anslag for nye oppgaver.

Noe om statsbudsjettet:
Det er litt skremmende at den største inntektsposten, hver fjerde krone, kommer fra olje og gass. Det er 245 milliarder. Disse inntekter forventes å bli redusert i hvert år som kommer.

Regjeringen vil bruke 44,6 milliarder mer av oljefondet enn det handlingsregelen tilsier. Jo mer vi tildeler i år, desto vanskeligere blir det å ta ned utgiftene senere.

Godt nok - lagom är bäst

Bort med perfeksjonismen! Må bare si at jeg liker dette innlegget meget godt.

I Isobel Hadley-Kamptz Dröm-Sverige behöver vi inte vara perfekta. Strävan efter det perfekta föräldraskapet eller det fläckfria hemmet är över.Vi behöver inte dölja det som tidigare ansågs skamligt.Nätets öppenhet ökar toleransen för det avvikande.Är det mer suspekt att inte finnas på nätet, än att lägga ut festbilder på Facebook.Samhället byggs så att våra misstag inte får alltför hårda konsekvenser. Är ”arbetslinjen” ersatt med medborgarlön.

Er kjernekraften løsning på klimatrusselen?

Kjernekraft blir nå lansert som løsningen på verdens klimautfordringer.

Forskning no skriver at ”Kjernekraft er i dag det eneste energialternativet som kan produsere store mengder energi uten å slippe ut CO2. Og tilgangen til energien er rask. Man kan få på plass et tilstrekkelig kjernekraftverk i løpet av få år.”

- Et kjernekraftverk med et areal på 300 ganger 400 meter produserer like mye energi som 1600 vindmøller. Kravene til avstanden mellom vindmøller ligger på rundt 300 meter, så dette blir et betydelig større areal, forteller Viktor A. Wikstrøm, til http://www.forskning.no/.

Idag, 27. september skriver Dagens Nyheter at utbygging av kjernekraft er et av de fem viktigste miljøtiltakene i verden.

NASA vil til og med ha atomreaktor på månen.

Vi har hørt det før. Hvordan verdens energiproblemer løses med kjernekraft. På 1960-tallet ble det argumentert med at kjernekraften skulle være så rimelig at den måtte bli gratis. Det ville nemlig koste mer å sende ut regninger, enn hva priset for strømmen ble.
Den viktigste innvendningen mot kjernekraften er ikke økonomisk. Men for å ta den med en gang. Kjernekraften er kraftig subsidiert i dag, som den har vært fra dag 1. Det gis skattefinansierte gunstige lån til all kjernekraft. I tillegg unngår kjernekraften å betale skadeforsikring på sine reaktorer. Det er et merkelig unntak i forsikringsvilkår, hos hver og en av oss, at ulykker fra kjernekraft regnes som force majeur. Dette skiller kjernekraften fra all annen industriell virksomhet. Hvis et vindkraftverk skulle falle ned på huset dit så får du utbetalt hva du har forsikret, men hvis du blir utsatt for strålingen fra en reaktorulykke får du det ikke. Hvorfor? Forsikringsselskapene, som er verdens eksperter på risiko, tør ikke la noen tegne slike forsikringer.

I følge Internasjonale atomenergiorganet , IAEA, har kjernekraftet fått 60 prosent av alle statlige forskningspenger på energiområdet. Vindkraften har som sammenligning fått ca. 0,3 prosent. Les mer om kjernekraftens økonomi her.


Men de viktigste argumentene mot kjernekraft er følgende:
- Det finnes ingen helt sikker metode for å forvare det radioaktive avfallet som i 10 000-tals år har livsfarlig stråling.
- Jo mer kjernekraft vi har, desto større er sannsynligheten for ulykker som Tsjernobyl og det som verre er. Nationen skrev så sent som 17,9.09 at Tsjernobyl har kostet bare Norge 650 millioner kroner og tiltakene mot radioaktiv stråling blir nødvendig i minst ti år til.
-
- Risikoen for spredning av kjernvåpen øker. Det gjør også risikoen for smutsige bomber, der radioaktivt avfall blandes inn i missiler etc.
- Kjernekraften er et fantastisk velegnet mål for terrorister.

Kjernekraften som løsning på verdens energiproblemer. Nei, ikke i det hele tatt.

Den eneste løsninger er at vi reduserer forbruket.