Illustrasjon av Kjetil Strand
Både i Sverige og Norge er det uvisshet om hvem som skal være kompis med hvem i regjering. Vil du vite hvordan det kommer til å gå? Les videre.
Siden valget i 2017 har ikke lengre Erna Solberg noen samarbeidsavtale med KrF. At de nå ikke kan regne med deres støtte burde ikke komme overraskende på en minoritetsregjering.
Politisk er det ikke naturlig at sentrumspartier være seg ønsker å støtte en regjering med Frp, eller å være en del av den. Det mest overraskende var at to sentrumspartier valgte å inngå samarbeidsavtale med Frp. Og ikke minst at Venstre gikk inn i en slik regjering.
Begrunnelsen fra Hareide har dere hørt, men Kjell Magne Bondevik gir også sin støtte. Til NRK sa han:
«Jeg støtter Knut Arild Hareide. Det synes jeg han fortjener. Vi er et sentrumsparti som alltid har samarbeidet begge veier. Grunnen til at jeg nå støtter Hareide i et samarbeid med venstresiden, er at avstanden til FrPs standpunkt og holdninger er for stor. «Når det er stemning i partiet for at en skal inn i en regjering, må en søke andre alternativer. Da er det å søke mot Senterpartiet, som ligger KrF veldig nær, og Arbeiderpartiet en mulighet»
Det er likevel en krevende vei KrF har lagt ut på. Når uenigheten om strategi er så stor har partiet en vanskelig oppgave til helgens ekstraordinære landsmøte.
Det er så alvorlig at partiet kan bli delt. Men alle delegater vet at det ikke vil komme noe godt ut av det. Partiet balanserer allerede på fireprosentslinen.
Noen tenker at Krf vil bli utradert på at de skifter samarbeidsstrategi. Hareide er kommet til at de forsvinner hvis de fortsetter som nå. Og når Venstre i Solberg-regjering oftere ligger under enn over sperregrensen, så er heller ikke det noen oppskrift til umiddelbar suksess. Selv om de skulle velge å se bort fra sine verdier.
Hvordan løse den situasjon de er i?
Jeg tror på noen form av kompromiss som har til hensikt å holde partiet samlet. Det kan være et vedtak eller uttalelse i retning av:
1. KrF ønsker å gå inn i regjering og ta ansvar for å få en regjering med andre verdier.
2. KrFs primære ønske er å gå inn i en regjering med Erna Solberg som statsminister, men uten Frp.
3. Hvis dette ikke er mulig så ønsker KrF å innlede regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Der har landsmøtet en mulighet til å oppnå det mange til slutt kommer til å ønske – at partiet ikke skal splittes.
Om Knut Arild Hareides initiativ kan sies flere ting. Han vil ikke se sitt parti forsvinne ut av politikkens hukommelse, uten å prøve en annen vei. Han kan klare å sparke Frp ut av Norges regjering – et sted der de ikke burde være. Kred for det.
Men åpenbart er det også slik at det for et parti ikke er så lurt å velge regjering før man vet hva man kan oppnå. Det blir som å si ja til å selge huset til noen før man vet hvilket pris man får for det.
I Sverige er regjeringskrisen et faktum. Etter høstens valg er situasjonen fastlåst. På den ene siden er det en majoritet som ikke ønsker at den sittende sosialdemokratiske regjeringen Löfvén skal fortsette. På den andre siden har heller ikke alternativet med «Alliansen» noen majoritet. Det høyreekstreme Sverigedemokratene kommer ikke til å støtte en regjering som de ikke har forpliktende samarbeid med.
Dessverre er de svenske partiene alt for opptatt av blokkpolitikk, så de vil ikke bli noen bred regjering på politikkens midtbane. Jeg tror derfor på en dansk modell, der et eller to mindre parti blir akseptert som regjeringsdannere. Det kan for eksempel være Centerpartiet med eller uten Liberalene og med den relativt populære Annie Lööf som statsminister. Det kan også være så at både Sverigedemokraterna og Centerpartiet/Liberalerna aksepterer en minoritetsregjering med Moderaterna som eneste regjeringsparti.
Det er mine spådommer. Snart vet vi om de slår inn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar