Forskjellene er et felles problem for fattige og rike

Illustrasjon av Kjetil Strand
Når spenningene i en nasjon har blitt for store har det enten kommet en revolusjon eller reformer. Hva skjer når spenningene ikke oppstår i en nasjon, men i en globalisert verden?

Åtte menn eier like mye som halvparten av jordens befolkning, ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam. Skillet mellom fattig og rik har aldri vært større enn i dag. Verdien verdens 3,6 milliarder fattigste eier tilsvarer de samlede rikdommen seks amerikanere, en spanjol og en mexicaner sitter på.

De åtte rikeste er Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Inditex-grunnlegger Amancio Ortega, investor Warren Buffett, Mexicos Carlos Slim, Oracles Larry Ellison, tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg og Jeff Bezos, som startet Amazon.

På listen over de rikeste landene i verden topper Qatar, Macao og Luxembourg. Norge er også høyt oppe på en syvende plass med 597.948 kr i BNP per person. Det er nesten 100 ganger mer enn i Liberia, Burundi, Kongo og Den sentralafrikanske republikk.

Her er ikke plass for å diskutere hvorfor det er blitt slik. Men forskjellene er et felles problem for fattige og rike.
Når urettferdigheten i et land er stor blir det store spenninger. Når svaret ikke er blitt reformer for å jevne ut helt urimelige forskjeller har det oppstått revolusjoner. Som den franske, den russiske, den tyske novemberrevolusjonen eller den cubanske. Hva skjer når vi isteden lever i en globalisert verden? Der alle vet at mange andre er veldig rike? Og ønsker eller krever sin del av kaken.

I en globalisert verden er det vi nordmenn som er som Marie-Antoinette og de andre som trigget fram den franske revolusjonen. Globalt sett bader de fleste av oss i penger. I følge Credit Suisse, er 310.000 nordmenn blant den rikeste prosenten i verden. Alle vi andre i Norge ligger ikke så langt etter.

Når urettferdigheten og fattigdommen blir for stor er mange beredte til å forlate alt for å prøve lykken i en annen verdensdel. De tar sine siste eiendeler for å betale andre for å frakte dem på livsfarlige reiser gjennom ørkener og over hav. Store folkemasser vil ta del av velstanden, av medisiner, av trygghet. Av en fremtid og et håp.

De som kommer fra fattige områder, fra krig, terror og undertrykkelse, blir avvist av oss i Europa. Nå blir de også avvist i Tyrkia, Algerie og andre land EU har sluttet avtaler med. På kort sikt er det forståelig. Problemer oppstår ofte når mange flytter til annerledes kulturer. Det er enklere å ikke slippe dem inn. Så vi møter dem isteden med armeer og murer.

Vi vil trolig helst ikke dele med dem, og når vi gjør det i form av bistand har det ikke alltid vært treffsikkert. Men hva skjer hvis vi ikke gjør det? Selv om vi bare skal være egoistiske og tenke på oss selv så må vi være klar over at dette også er et problem for oss.

Verdens økonomiske forum (WEF) advarer om at den økende ulikheten kan føre til større ustabilitet. Det er nok dessverre en underdrivelse. Andre kan være beredte til å gjøre noe mindre hyggelig enn å søke lykken i andre land. Men når deres håp i tillegg blir stoppet ved grensene så vil det etterhvert koke. I en globalisert verden er revolusjon ikke noe svar. Hva gjenstår for de som er desperate og er beredt til å ta til våpen? Det er ikke utenkelig med terror mot migrasjonsstopp og ulikhet.

Ideen om å begå terror i religionens navn er latterlig. Hvis man mener at det finnes en Gud og et liv etter døden, der man får som fortjent, burde alle la Gud få gjøre jobben. Da er det jo ikke noe poeng å drepe urene, eller syndige som likevel vil få sin straff. Blasfemien ligger vel i at de selv skal leke Gud og dømme levende og døde. Men kan det vokse fram en ny politisk eller økonomisk terrorisme så føles det betydelig mer seriøst og skremmende.

Når lederne har vært kloke har det isteden blitt reformer for å utjevne forskjellene. De fleste av oss har nok ment at slike reformer har vært nødvendige og at de som har gjennomført dem har vært fornuftige. Verden, både fattige og rike, trenger globale reformer.