torsdag 14. juni 2018

EU sliter, men skal helst ikke bryte sammen


Tegning av Kjetil Strand

Jeg har reist 400 mil fra en utkant av Europa til en annen. Etter noen møtedager i et EU-nettverk setter jeg meg i en park i Lisboa og tenker på Europa og EU.

Igjen har jeg fått spørsmålet om Norge kommer til å bli medlemmer i EU? Det er enkelt å svare at det ikke ligger i løypa, for hvem kan i dag se for seg noe slikt de kommende ti årene? Ikke en gang de som egentlig er sterkt for norsk EU-medlemskap tør for tiden å si noe som helst.

Mer nærliggende er spørsmålet om hvordan det kommer til å gå med EU? I mange land, som Polen og Ungarn, er folk så kritiske og skeptiske til EU at de velger regjeringer som gjør hva de kan for å terge på seg EU. I Italia har det blitt midlertidig stopp for en slik regjering, men opinionen har ikke snudd. Da snakker vi om et av samarbeidets seks opprinnelige medlemmer. Så har vi Storbritannia som har vedtatt at de skal ut. Egentlig er det ganske få land der EU-medlemskap har sterk folkelig støtte.

EU har noen klare fordeler. Den viktigste er at når man er avhengig av hverandre så reduserer det risikoen for konflikter. Det er i så fall verdt mye, men vi får aldri vite hvordan det ville vært uten EU. Og det er vanskelig å se for seg at risikoen for krig vil øke fordi Norge står utenfor og Storbritannia skal ut av EU.
Det meste av handelsavtaler var på plass før det ble en union, men EU har også klart å få til en del gode standardiseringer. Euroen er bra for oss som reiser og de som handler. Samtidig har det vist seg at en felles valuta for et så stort område, med så forskjellige økonomier, mildt sagt er krevende. Med nasjonale valutaer ville konkurransekraften automatisk ha blitt korrigert gjennom at valutakursen sank i økonomier som sliter. Det skjer ikke med en felles valuta. Spør grekerne.

Andre spørsmål bør åpenbart løses på tvers av landegrensene. Miljø- og klimaspørsmålene hører til disse og her har ofte EU vært bedre enn jeg fryktet. Så er det bra at EU, i lag med Canada og Mexico tar striden med Trump om tollbarrierer.

Et aktuelt spørsmål er personvernreglene, GDPR, som har fått mye kritikk. Vi synes det er slitsomt med alle e-postene, men her har EU gjort noe bra. Det hadde vært krevende, både for det enkelte land å lage slike regler, og ikke minst for næringslivet å forholde seg til mange forskjellige regler. Om ikke annet har vi fått et overblikk over hvor mange som vet noe om oss.

Likevel er dette ting som vi nok hadde fått til uten EU. Det skjer mye godt samarbeid i mellomstatlige organisasjoner.

I spørsmålet om hvordan kontinentet skal møte nye migrasjonsstrømmer fra Afrika og Asia så kan vi bare konstatere at EU ikke har klart oppgaven. Det finnes ingen enkle løsninger, men hvis der er noe slikt som felles positive europeiske verdier så er det vanskelig å se dem blant alle patruljerende båter i Middelhavet, stengte grenser og miserable flyktningleirer.

Og om demokrati og menneskerettigheter er slike europeiske verdier, vokst fram etter erfaringer fra brutale kriger og etniske rensninger, så er det vakkert. Men når til og med medlemsland i EU åpenlyst bryter med dem ser det ikke ut til å få noen konsekvenser. I flere land går nå regjeringer og parlament aktivt inn og styrer domstoler som skal være uavhengige i velfungerende demokratier. Og i Polen er det nylig vedtatt en lov som kan gi opptil tre års fengsel for å anklage det polske folket for delaktighet i holocaust. EU får ikke gjort noe med det.

De som bestemmer i EU er vanskelig å stille til politisk ansvar. Og de er usynlige ikke bare for oss i Norge. Få vet hvem som styrer butikken. Hvem er president i EU- kommisjonen? Eller var det presidenten for det Europeiske rådet som har mest makt? Få vet. Samtidig blir hver rap fra Mr. Trump nøye rapportert. Her bør vi også få en bedre mediedekning.

Jeg vil ikke at EU skal falle sammen. Men jeg sliter fortsatt med å være positiv. Konfrontert med store spørsmål som flyktningkrisen, rettssikkerheten i medlemsland og den manglende legitimiteten hos innbyggerne virker EU å være handlingslammet. Hvis de ser, hører eller sier noe, så får de i hvert fall ikke gjort mye.