Mindre kriminalitet, men flere i fengsel

Illustrasjon av Kjetil Strand

Når du har kommet deg inn fra novemberkulden, fylt opp tekoppen og satt deg bekvemt til rette er sjansen stor for at du roer deg med et drap eller to. Enda en gang skal Inspektør Lynley, Beck eller Harry Hole finne ut hvem som tok livet av en stakkars eller to. Er det ikke på tv så er det i en bok. Eller i noen av de stadig mer populære – og interessante - podkaster og teveserier om virkelige drap.

Jeg vet ikke om det er derfor de fleste jeg møter har vanskelig for å tro på at antall drap per innbygger aldri har vært lavere i Norge? Slik er det i hvert fall. De siste årene er det under 30 drap i året i Norge.
Den totale kriminaliteten totalt går også ned, år for år. Per person er forandringen meget stor. Det gjelder både for anmeldte lovbrudd og oppklarte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med tall som viste at Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 288 800 lovbrudd i 2017. Det høres mye ut, men er 9,6 prosent færre enn året før som også var rekordlavt.
For antall oppklarte lovbrudd og siktelser er nedgangene enda større. Dette beror ikke bare på at kriminaliteten har gått ned. Oppklaringsprosenten er gått ned og det er ikke bra. Lavest er den i Oslo med på 37 prosent. Men også Trøndelag politidistrikt ligger med 46 prosent under landsnivået. En trøst er at Trøndelag har den beste oppklaringsprosenten på seksuallovbrudd.

Blant de oppklarte lovbruddene var det 58 700 som endte med tiltale i domstolene. Dette er drøyt 9 900, eller 14 prosent, færre enn i 2016. Antallet ferdig etterforskede lovbrudd som ble sendt til domstolene for avgjørelser, var dermed langt færre i 2017 enn i noen av de siste 20 årene. De 56 700 lovbruddene som endte med forelegg er også betydelig færre enn i de foregående årene, og 13 prosent færre enn i 2016.

Når domstolene idømte straff fikk straks over halvparten fengsel. Resten fikk betinget fengsel, samfunnsstraff, bot ved dom eller noen form av særreaksjon. For eksempel noen form av behandling.

Likevel er det rekordmange i fengsel, ifølge de siste tallene fra SSB. Til sammen ble det på et år avtjent over en million dager i anstalt, ved soning med elektronisk kontroll, varetekt eller bøtesoning.

Med ubetinget fengsel menes som kjent at straffen må avtjenes. Det var i 2016 omtrent like mange ubetingede fengselsdommer som i 2006, men mengden idømt ubetinget fengsel har økt med 1 000 år i samme periode, til 5 500 år.
Det er altså færre som begår kriminalitet, like mange som blir sendt til fengsel, men hver dømt sitter lengre tid i fengsel. Hva beror det på?

Jo, mange straffer er blitt strengere. Stortinget har skjerpet straffenivået, særlig på voldtekt til samleie der det i 2010 ble innført en minstestraff på tre år, med en såkalt normalstraff på fire år.
Men straffene er også skjerpet ved overgrep mot barn, saker om vold og annen mishandling i nære relasjoner eller andre kroppsskader. Også ulovlig innreise til Norge etter utvisning har hatt en straffeskjerping med minst et års ubetinget fengsel.

En forklaring til at det er flere i fengsel enn noen gang er altså at straffene er skjerpet og minstenivåer innførte. Det betyr at domstolene har mindre mulighet til skjønn. Det har noen fordeler da straffen skal være lik for alle, men generelt er hver straffbar handling ganske unik.

Minstenivåene betyr at nyansene i den enkelte sak blir mindre viktige. Noen hevder at det også leder til at tiltalte noen ganger blir frifunnet fordi det i en sak kan oppfattes som helt urimelig å gi mange år i fengsel.
Fagdommere og meddommere vet at de ikke skal tenke slik. Først skal de ta stilling til om noen har begått en straffbar handling og først når det er påvist skal de vurdere straff. Det er likevel vanskelig å vite om noen ubevisst kan tenkes å frifinne noen fordi at en streng straff ville oppleves som urimelig.

Om fengsel fungerer er en debatt jeg ikke tar her. Men det er åpenbart en fordel at det finnes alternativ til fengsel som kan bidra til at lovbryter kan få en positiv utvikling. Det kan være samfunnsstraff, spesielle reaksjoner mot ungdommer eller narkotikaprogram med domstolskontroll.

Og hvis du vil ha et alternativ til krim så kan jeg anbefale podkasten Røverradion på NRK. Den lages av innsatte i fengsel og gir et interessant innblikk i livet og funderingene der.

Ingen «Sadistisk sentralbyrå»

Den seneste tidens debatt om vår viktigste felles analyseinstitusjon er blitt så opphetet at det kanskje er på tide å skifte navn til «Sadistisk sentralbyrå« ?

Som kjent finnes det tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Men statistikken gir oss verdifull kunnskap når noen skal legge strategier, bedrifter skal investere eller foreldre velge navn på barn.

Hans Rosling viste med sin entusiastiske formidling hvordan statistikk kan brukes konstruktivt. Vi behøver god statistikk for at vi i fellesskap skal bli klokere.
Dere har kanskje lagt merke til at det krangles i og om Statistisk sentralbyrå (SSB). Ledelsen ønsker å redusere antallet forskere. Bare de som får sin forskning publisert i de mest anerkjente tidsskriftene skal få drive på med dette. Resten, ca. 25 ansatte, skal over i analyseavdelinger. En av dem har drevet med litt kontroversiell forskning, blant annet på innvandrerregnskap. Det er tolket som at alle endringene skjer fordi ledelsen vil kneble ham.

Debatten burde isteden handle om hva SSB skal være og skal gi tilbake til samfunnet. Finansdepartementet og en haug med økonomer synes forskning er en kjernevirksomhet i deres oppdrag. Selv mener jeg at de i større grad skal konsentrere seg om statistikk og analyse. Norge er også et av få land der det statistiske sentralbyrået har egen forskningsavdeling. Forskere ved universitet og høgskoler kan gjøre den jobben. Vi trenger ikke SSB til internasjonal toppforskning.

Vi lever i en tid der vi har ekstremt stort behov for nettopp analyse. Verden forandrer seg så raskt. SSB burde kunne kombinere tradisjonell statistikk med Big Data og gi alle oss andre grunnlag for å finne ut hvor verden, og Norge, er på vei. La derfor ikke SSBs viktige veivalg handle om enkeltforskere.

Derimot illustrerer debatten at det kanskje ikke er så veldig klokt å ansatte politikere i rollen som ledere for SSB. Christine Meyer har som høyrepolitiker vært tydelig på noen områder som nå gjorde at det ble satt spørsmål ved hennes hensikter og kunne gå ut over tilliten til SSBs kjernevirksomhet.

La oss samtidig bli fascinert over den skattkisten til kunnskap som SSB er, mange ganger om dagen, hele året. Når jeg går inn på deres nettside kan jeg regne til at det bare de siste 30 dagene er kommet ny statistikk ca. 150 ganger. Her kan vi finne svar på de viktigste og rareste ting.

• At ordrereservene i industrien falt med 9,9 prosent fra kvartal 3 i 2016 til samme kvartal i år.
• Status for arbeidsulykker i Norge.
• At norske ikke-finansielle stiftelser i 2016 hadde en verdi på mer enn 162 milliarder.
• At foretak innenfor vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet i 2016 hadde en omsetning på 23,7 milliarder.
• At eksportprisen på fersk laks sank med 3,9 prosent fra uke 42 til 43. Til 53,17 kroner per kilo.
• At 67 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene, i aldersgruppen 15-34 år fikk fast ansettelse i sin første jobb etter avsluttet utdanning.
• At omsettingen for overnatting og serveringsvirksomheter på ett år økte med 5,7 prosent.
• At lastebilene fraktet 2,3 prosent mindre gods mellom Norge og utlandet enn for et år siden.
• At 55 prosent av den voksne befolkningen i fjor gikk på kurs eller seminar i arbeidstiden.
• At skogeierne solgte 2,4 millioner kubikkmeter tømmer til industrien i 3. kvartal 2017. Prisen økte med åtte prosent på ett år.
• At kroatiske menn og kypriotiske kvinner er de mest overvektige i Europa.
• At 16 prosent av de ferdigutdannede sykepleierne arbeider utenfor helsesektoren.

SSB uuttømmelige skattkiste av kunnskap har vi mer eller mindre nytte av. Jeg elsker slikt. Mye av det burde ha betydelig større nyhetsinteresse, men blir ikke formidlet fordi journalister ofte er jålete når det gjelder å skrive om slikt som andre medier også er kjent med.

Så vårt elskede SSB, konsentrer dere om statistikk og analyse. Og se til at en del av statistikken kommer raskere enn i dag. To år gamle data gir lite veiledning i vår tid.