Og nå over til Libanon

På søndagen åpnet den internasjonale domstolen for å etterforske drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik al-Hariri. Som du kanskje husker så ble han drept i en bilbombe i 2004. Han var meget populær og ble en symbol på gjenoppbyggingen av Libanon etter den ødeleggende borgerkrigen 1975-1990.

Jeg var der tre måneder senere og plakatene på Hariri var overalt. Attentatet samlet libanesene uansett om de var kristne maroniter, armenier, shiamuslimer, sunnimuslimer eller druser. De ble enige om at den syriske okkupasjonen / tilstedeværelsen måtte opphøre og de ble også nødt til å trekke seg ur Libanon.

Grunnen til at dette ble resultatet var at Syria ble misstenkt for å stå bak attentatet. Det er også grunnen til at det er opprettet en internasjonal spesialdomstol for denne saken. Du kan ikke etterforske og eventuelt dømme Syria eller syrianske ledere i en libanesisk domstol.

Hva utfallet blir er langt fra sikkert. Men slike domstoler eller tribunaler kan bidra - dels til å dømme eventuelt skyldige og - dels til å avskrekke andre fra å gjøre lignende attentat på fremmed jord.

I min grønne ungdom kom jeg i kontakt med Svenska Freds- och skiljedomsföreningen. Det var fortsatt kalt krig og vi var urolige for atomkrig. Uansett så reflekterte jeg ikke noe spesielt på hvorfor de hadde skiljedomsförening i navnet sitt, muligens syntes jeg det var litt merklig.

Svaret ble tydelig for meg når jeg nylig skrev en artikel om internasjonale domstolers historia for domstolmagasinet Rett på sak.

Vanskelige tvister mellom stater skulle løses på en ny måte, uten krig. På slutten av 1800-tallet reiste ikke minst den internasjonale fredsbevegelsen spørsmålet om internasjonal rett.

Det ville være en overdrivelse å si at denne veien er blitt den vanligste. Men mange konflikter er faktiskt løst gjennom internasjonale domstoler. Forhåpentligvis bidrar også slike domstoler til at krigsforbrytelser vil bli færre. Noe sted skal det ringe en bjelle om at også de som har ubegrenset makt, som for eksempel Charles Taylor hadde, kan bli dømt.

Tilbake til Libanon. Dette er et fantastisk land. Vakkert, rikt på kultur og historia og med hyggelige mennesker. Gang etter gang er de blitt invadert, eller arena for krig der andre land har skylden. Så gikk det heller ikke lang tid etter at Syria hadde forlatt landet før Israel på ny invaderte Sør-Libanon. Dermed klarte Israel igjen å skape mindre anti-sympati for Syria.

Forhåpentligvis kan den nye spesialdomstolen bidra til å klare opp drapet på Hariri med flere. Forhåpentligvis kan Libanon få styre seg selv uten at andre intervenerer. Forhåpentligvis kan libanesene på ny bli et møtepunkt for folk fra øst og vest.