På tide med en ny valgordning?

I Adresseavisen i dag tar Senterpartiets Ola Borten Moe til orde for å forandre valgordningen. Han ser to tydelige tendenser i norsk politikk, færre mennesker bestemmer stadig mer, og politikk blir i stadig større grad et eget yrke.

En viktig debatt som jeg har meninger om lengre ned. Men først noe der jeg er uenig med Borten Moe.

- I USA er situasjonen en helt annen. Der må du helst ha en yrkeskarriere før du blir politiker. En mann som Obama ville aldri blitt valgt til noe som helst i Norge. Han har ikke gått gradene gjennom politiske ungdomsorganisasjoner og partiapparat. Hans politiske bakgrunn var to år i Senatet, før han ble president. Det ville ikke vært mulig her hjemme, sier Borten Moe.

Det mener jeg er feil. Dels fordi det forekommer at folk tar steget direkte inn i toppolitikken uten å ha "gått gradene". Jonas Gahr Støre er et eksempel fra denne regjeringen. Helen Bjørnøy er et annet. De er kommet forskjellig ut av det, men jeg vil tro at Gahr Støre er en av kandidatene til å ta øver som Ap-leder og statsministerkandidat hvis Stoltenberg plutselig slutter. Dette til tross før at hans første politiske verv kom i 2001, som statssekretær. Fire år senere var han utenriksminister.

Obama blev aktiv i politikken i 1992, altså sytten år før han ble president.

Men Borten Moe har et viktig poeng. Valgordningen behøver ses øver. Partiene er i stor grad blitt valgkampmaskiner. Landsmøter er mer markedsføring enn politiske verksteder. Resultatet er også blitt at partiene har mistet legitimitet hos folket. Folk kan gjerne ha tillit til enkelte politikere, men ikke "politikerne" eller partiene.

Jeg tror det er nødvendig å redusere partiapparatenes innflytelse. Dette sier jeg til tross for, eller kanskje på grunn av, at jeg har arbeidet både som informasjonssjef (1995-1997) og assisterende og fungerende generalsekretær (1997) i Senterpartiet.

Samtidig behøves partiene for å få en fungerende demokrati. Uten partigrupperinger ville det være umulig å majoriteter og det demokratiske systemet ville være betydelig mindre handlekraftig.

Borten Moes forslag er at kandidatene skal stille likt på partienes valgsedler. Det betyr altså at partiene velger ut kandidater, men rangeringen av dem har ingen betydning. Den kandidat som får flest stemmer, uansett hvor den står på listen, vil bli valgt inn først.

Det ville være en illusjon å tro at det vil gi de folkevalgte stor legitimitet og løse mange problemer. Et blikk til Finland eller USA viser at det ikke skjer. Men jeg tror likevel det er et riktig skritt for å redusere partienes makt.

Samtidig så er jeg livredd for systemer som krever stor ekonomisk innsats for enkelte kandidater. Det vil kunne gi bindninger som er uheldige.

Johan Baptist Gradl sa at at et politisk parti ikke er en eske med lopper der hver og en kan hoppe de ønsker. Det er delvis sant, men jeg tror likvel at partiene har fått for stor innflytelse i demokratiet.