Den manglende evnen til å gjennomføre vedtak og planer gjennomsyret konklusjonene fra 22. juli-kommisjonen. Det er nok riktig. Men jeg vil påstå at det kunne gjelde store deler av offentlig sektor, og for såvidt også i privat sektor.
Min erfaring er at når noe vedtas her i landet så gjennomføres det - kanskje. Svakhetene med det kommer tydelig fram når viktige vedtak fastner i systemet som i spørsmålene om sikkerhet og beredskap.
Slik jeg opplever det så blir vedtak i Sverige i større grad gjennomført.
Norsk offentlig og privat sektor er noe mer fleksibel. Det har sine fordeler det også når man i større grad tilpasser vedtak til hvordan terrenget ser ut. Men det er vanskeligere å vite hva som gjelder.
Det er jo bra at Stoltenberg beklager den manglende beredskapen som massedrapsmannen benyttet seg av 22. juli i fjor. Mange vil ha mer og ønsker å se at folk blir sparket fra sine posisjoner. Det er vel ingen grunn til å gi generell amnesti, men hvis mange må gå tror jeg samfunnet vil tape på det.
De som leder institusjoner som nå har fått sterk kritikk vil ikke oppleve noe lignende. Jeg tror de faktisk kommer til å lære av 22.juli-kommisjonens kritikk. De vil være sannsynligvis være bedre rustede enn nye som blir rekruttert inn.
Det finnes noen historie om en som har gjort en gigantisk feilinvestering og årsaket titalls millioner i tap for sin bedrift. Når han går opp til sjefen sier han til denne at:
- Jeg skjønner godt om jeg får sparken etter dette.
- Sparken, sier sjefen. Vi har jo nettopp investert mange millioner i opplæring på deg.
Noe ligger det i dette, eller hva mener du?
Låtval til innlegget kommer fra Talking Heads:
Blått lys for helsetjenesten vår
for 5 år siden
