Den seneste tidens debatt om vår viktigste felles analyseinstitusjon er blitt så opphetet at det kanskje er på tide å skifte navn til «Sadistisk sentralbyrå« ?
Som kjent finnes det tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Men statistikken gir oss verdifull kunnskap når noen skal legge strategier, bedrifter skal investere eller foreldre velge navn på barn.
Hans Rosling viste med sin entusiastiske formidling hvordan statistikk kan brukes konstruktivt. Vi behøver god statistikk for at vi i fellesskap skal bli klokere.
Dere har kanskje lagt merke til at det krangles i og om Statistisk sentralbyrå (SSB). Ledelsen ønsker å redusere antallet forskere. Bare de som får sin forskning publisert i de mest anerkjente tidsskriftene skal få drive på med dette. Resten, ca. 25 ansatte, skal over i analyseavdelinger. En av dem har drevet med litt kontroversiell forskning, blant annet på innvandrerregnskap. Det er tolket som at alle endringene skjer fordi ledelsen vil kneble ham.
Debatten burde isteden handle om hva SSB skal være og skal gi tilbake til samfunnet. Finansdepartementet og en haug med økonomer synes forskning er en kjernevirksomhet i deres oppdrag. Selv mener jeg at de i større grad skal konsentrere seg om statistikk og analyse. Norge er også et av få land der det statistiske sentralbyrået har egen forskningsavdeling. Forskere ved universitet og høgskoler kan gjøre den jobben. Vi trenger ikke SSB til internasjonal toppforskning.
Vi lever i en tid der vi har ekstremt stort behov for nettopp analyse. Verden forandrer seg så raskt. SSB burde kunne kombinere tradisjonell statistikk med Big Data og gi alle oss andre grunnlag for å finne ut hvor verden, og Norge, er på vei. La derfor ikke SSBs viktige veivalg handle om enkeltforskere.
Derimot illustrerer debatten at det kanskje ikke er så veldig klokt å ansatte politikere i rollen som ledere for SSB. Christine Meyer har som høyrepolitiker vært tydelig på noen områder som nå gjorde at det ble satt spørsmål ved hennes hensikter og kunne gå ut over tilliten til SSBs kjernevirksomhet.
La oss samtidig bli fascinert over den skattkisten til kunnskap som SSB er, mange ganger om dagen, hele året. Når jeg går inn på deres nettside kan jeg regne til at det bare de siste 30 dagene er kommet ny statistikk ca. 150 ganger. Her kan vi finne svar på de viktigste og rareste ting.
• At ordrereservene i industrien falt med 9,9 prosent fra kvartal 3 i 2016 til samme kvartal i år.
• Status for arbeidsulykker i Norge.
• At norske ikke-finansielle stiftelser i 2016 hadde en verdi på mer enn 162 milliarder.
• At foretak innenfor vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet i 2016 hadde en omsetning på 23,7 milliarder.
• At eksportprisen på fersk laks sank med 3,9 prosent fra uke 42 til 43. Til 53,17 kroner per kilo.
• At 67 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene, i aldersgruppen 15-34 år fikk fast ansettelse i sin første jobb etter avsluttet utdanning.
• At omsettingen for overnatting og serveringsvirksomheter på ett år økte med 5,7 prosent.
• At lastebilene fraktet 2,3 prosent mindre gods mellom Norge og utlandet enn for et år siden.
• At 55 prosent av den voksne befolkningen i fjor gikk på kurs eller seminar i arbeidstiden.
• At skogeierne solgte 2,4 millioner kubikkmeter tømmer til industrien i 3. kvartal 2017. Prisen økte med åtte prosent på ett år.
• At kroatiske menn og kypriotiske kvinner er de mest overvektige i Europa.
• At 16 prosent av de ferdigutdannede sykepleierne arbeider utenfor helsesektoren.
SSB uuttømmelige skattkiste av kunnskap har vi mer eller mindre nytte av. Jeg elsker slikt. Mye av det burde ha betydelig større nyhetsinteresse, men blir ikke formidlet fordi journalister ofte er jålete når det gjelder å skrive om slikt som andre medier også er kjent med.
Så vårt elskede SSB, konsentrer dere om statistikk og analyse. Og se til at en del av statistikken kommer raskere enn i dag. To år gamle data gir lite veiledning i vår tid.
