En liten valganalyse

De fleste partiene kan føle seg fornøyde med gårsdagens valgresultat i Norge. Hvis du sitter i en partiledelse er første jobben å se til at partiet ditt får gode valgresultat. Men alle unntatt Arbeiderpartiet har malurt i begeret.

Frp og Høyre går fram og vil være happy med det, selv om de ikke fikk regjeringsmakt. De har til sammen 40 prosent av stemmene. Mye taler for at det ikke vil gå så mange valg før de to partiene får egen majoritet. Lite lystig, mener jeg. Men jeg tror det kommer til å skje.
Det er samtidig noe som Erna Solberg og Høyre ikke gleder seg til. De vil ikke helst slippe en slik regjering. De ønsker et svakt Frp og vil mye hellre regjere i lag med Venstre og KrF.

Venstre er selvfølgelig den store taperen når de bare får to mandat. Her har det skjedd mye de 2-3 siste dagene. Det var ikke under sperregrensen på målingene i valgkampen. Det kommer til å bli interessant å se hvor de har gått hen. Noen venstrevelgere var nok på lån fra Høyre i forrige valg og har gått tilbake dit. Det kan også forklare nesten hele Høyres framgang. Andre tidligere og potensielle venstrevelgere har nok tatt Sponheim på alvor og distansert seg fra Frp. Men for sikkerhets skyld har de støttet opp om den rød-grønne regjeringen. Nå vedder jeg mye på at Trine Skei Grande blir ny leder for Venstre.

Kristelig Folkparti har heller ingen gode dager. Ikke bare har de gått tilbake, men de står også igjen ganske alene midt imellom to store høyrepartier og den rød-grønne regjeringen.

Sosialistisk Venstre kan tross alt være fornøyde med at regjeringen blir sittende. Jeg er litt overrasket over at de går tilbake. Kristin Halvorsen har gjennom fire år blitt en populær finansminister fra SV. Hvem hadde trodd det? De har også vært synlig i valgkampen. Likevel taper de i valget.

Senterpartiet var mye mer usynlig i valgkampen. EU-spørsmålet eller en politikk for levende bygder ble aldri noe tema i den store valgkampen i media. Det er overraskende at de holder stillingene og viser nok at det skjer ting også utenfor riksmedia. Jeg tror Senterpartiet har klart det gjennom lokalt valgkamparbeid, men også grunnleggende holdninger hos et grunnfjell av velgere. De har gått fram på Vestlandet og gjort det dårligst i Sør-Trøndelag. Det er litt overraskende da det er hjemfylket til Ola Borten Moe, som er en av de som har vært mest profilert. På Vestlandet har de tatt et kraftigere oppgjør med Frp enn de har gjort i Trøndelag. Kanskje har det betydning?

Jeg er glad for at regjeringen fikk fortsatt tillit. Alle partiene gikk til valg på en ny rød-grønn regjering. Det må Arbeiderpartiet huske på slik at de har romslighet overfor sine samarbeidspartnere.
Det er litt kjedelig at sentrum er svekket og de rene høyrepartiene styrket. Det gir rom for en sterke polarisering og mindre nyanser.