Når det skjer noe så katastrofalt og djevlig som det på Utøya og i regjeringskvartalet er behovet for informasjon uendelig. Ikke bare om hvorfor, men også om praktiske ting. Jeg er ikke jurist, men jobber med domstoler og får en del spørsmål om slikt. Her er noen slike - og kommentarer.
1. Lukkede dører i rettenFengslingsmøtet gikk for lukkede dører. Det er ikke regel, men skjer relativt ofte. I
kjennelsen fra Oslo tingrett heter det:
"Det vises til at det foreligger konkrete opplysninger om at et offentlig rettsmøte, med siktede til stede, fort kan utløse en ekstraordinær og ytterst vanskelig etterforsknings- og sikkerhetsmessig situasjon.Når det gjelder hovedforhandlingen, i forkant av selve dommen, er det strengere krav for å lukke dørene. Det står nærmere beskrevet i
Domstolloven kapitel 7.
Loven tar utgangspunkt i at rettsmøter skal være offentlige. Det er ikke lagt opp til noen unntak fordi en tiltalt ikke skal få sin mening. Tvertimot er det en viktig forutsetning for rettssikkerhet. Jeg tror heller ikke det er realistik, og vet ikke om det er mulig, å forandre en prosesslov ut fra dette tilfellet. (Det er i strid med grunnloven å gi lover tilbakevirkende kraft, men jeg er usikker på om det er mulig å forandre en prosesslov i forkant av en rettssak.) Dette selv om han ønsker å bruke rettsmøtet for å gjøre seg til martyr.
Det vil overraske meg om selve hovedforhandlingen vil gå for lukkede dører. Og ærligt talt tror jeg det er bra også at det er åpenhet. Vi tåler å høre forskrudde hjerner. Det vil også gjøre oss mer bevisst på hvor galt han resonerer. Det vil styrke alt han er imot.
2. ForsvarerNoen er nå i ferd å bygge opp ett hat mot forsvareren i saken. Det kanskje kan forstås, men er ikke mer rett for det. Alle skal ha en forsvarer. Samfunnet skal svare på slike angrep gjennom å oppføre seg sivilisert. Også nazistene hadde i Nürnberg-rettergangene forsvarere. At en advokat tar jobben med å forsvare noens rettigheter beyr ikke at de forsvarer hva denne har gjort. I denne saken er det veldig klart at han ikke forsvarer den tiltalte handlinger.
3. Lengre straff - dødsstraff - forvaringBehring Breivik er siktet for overtredelse av
straffelovens § 147a. Som med all kriminalitet er det fastsatt en straff i loven. Det er i dette fallet 21 år.
Noen mener det er alt for mildt. De vil ha lengre straff og flere roper nå på dødsstraff. Uten å gå inn på argumentene mot dødsstraff og lengre straff er det soleklart at det er i strid med grunnloven å forandre på en lov slik at det får tilbakevirkende kraft.
Uansett betyr ikke dette at Behring Brevik (ABB) blir løsslatt etter 21 år, eller ett to tredjedeler. Det er tvertimot meget sannsynlig at han får en forvaringsdom.
Forvaring kan idømmes i opp til 21 år og kan forlenges med fem år i gangen.
Jeg tror det er soleklart at ABB får 21 års forvaring. Jeg tror også det er svært sannsynlig at den som har gjennomført noe så grufullt - og så som han har motivert det han har gjort - får forlenget forvaringen.
Det som har skjedd er ufattelig. Stoltenberg har på en god måte talt for at vi skal møte dette grufulle med åpenhet og verdighet. Det gjør folk nå i massetall på gater, i sosiale medier og i samtaler seg i mellom. Det skal også gjøres i rettssystemet.