Kampen om kampfly

I deler av Forsvars-Norge samt i Trøndelag og Bodø er det stenhard debatt om hvor basen for de norske kampflyene skal være. Ørland eller Bodø, det er spørsmålet.

Noen ganger slår NIMBY-effekten (Not In My Back-Yard) inn i lokaliseringsdebatter. Men da er det som regel smutsige virksomheter med relativt få arbeidsplasser.

I kampen om kampfly er det motsatt. Trønderne slåss vilt for Ørland og nordlendingene for Bodø.

Innleggene oven er bare to meget tilfeldig utvalgte eksempler. De lager utredninger og filmer og møtevirksomheten er stor.

Personlig synes jeg disse lokaliseringsdebatten er kjedelige fordi de er så forutsigbare. De lokale heltene er forpliktet til å gå for sine arbeidsplasser. Alle argument for den egne favoritten brukes, motpartens argument blir aldri noe verdt. Troverdigheten blir ikke så stor.

Derimot er det for lite debatt om lokaliseringspolitikken generelt. Nå bygges det museum og infrastruktur som aldri før i Oslo. Skattekronene sentraliserer landet.

Alt for mange statlige arbeidsplasser ligger i Oslo. Hvis de ble desentralisert ville det skape ny vekstkraft andre steder. Samtidig så ville en del av Oslos problem løses. Kortere køer og lavere prisvekst, ikke minst på boliger.

Jeg unner både fosninger og nordlendinger arbeidsplassene fra kampflyene og jeg klarer ikke å engasjere meg i den debatten. Nå vil jeg høre trøndere slåss for utflytting av statlige arbeidsplasser til Bodø og nordlendingene argumentere for nye utdanningsplasser, ikke bare i nord, men også på Vestlandet.

Vil det være mulig?

P.S. en helt annen ting er kostnadene for disse kampfly og Forsvarets generelle regnestykker.

Musikkvalg til denne blogg: Paper Airplane med Alison Krauss & Union Station