Hadde på kjenn at det ikke skulle gå så bra i dagens cup-finale så jeg lettet anker og tok meg til Ankara. Etter å ett par ganger har vært i fantastiske Istanbul er det en gigantisk estetisk nedtur med Ankara. I hvert fall det jeg har sett så langt.
Det er en blanding av byggearbeidsplass, trafikkaos (fast det er søndag) og mengder av gigantiske kjøpesenter med reklameskilter overalt. Ikke spesielt pent. Men sikkert typisk for et land som kombinerer sterk økonomisk vekst og sentralisering.
Ankara har nå fem millioner innbyggere, hvilket likevel er mindre enn en tredjedel av Istanbul. Nye bydeler vokser opp over alt med 25-våningshus i alle mulige farger.
Ikke bra så langt altså. Men maten er i vanlig ordning fantastisk. Inn på noe vi kan kalle fast food der de serverer enten tyrkisk avlang pizza eller grillspett med lamm. Lammet kommer etter et minutt med nybaket pitabrød og fem små tallerkener med tilbehør. Nydelig. Øl kan man jo ikke der så jeg spør om juice, men når han nøler og foreslår noe annet jeg ikke forstår så svarer jeg ja. Og inn kommer et ølglass med …kefir. Annerledes men helt fint og når bøneutroperen kjør i gang sin bønn til solnedgangen er alt ok.
Hva jeg skal gjøre her? Jeg er med på
et litet hjørne av et større EU-prosjekt for å reformere tyrkiske domstoler.
Lenge siden du hørte på tyrkisk musikk? Nå har du sjansen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar