Å fange vinden

Den som klarer å fange vinden skaffer seg et forsprang. Det har seilere kjent til i ca. 5 000 år. Nå er det vindkraften som skal være med å føre oss inn på en mer miljøvennlig vei.

Mange i Trøndelag er sterkt imot satsing på vindkraft. Ikke jeg.

Vi vet at fossile brensler truer vårt klima og det biologiske mangfoldet. Ingen kan heller si hvordan atomavfallet skal forvares på en sikker måte. Ikke slik at det i 10 000-tals år, så lenge det er livsfarlig radioaktivt, kan utelukkes at nåværende eller framtidige terrorister, gale statsledere eller naturkatastrofer vil kunne forårsake utslipp.

Det eneste som ikke gir noen negative miljøeffekter er å redusere forbruket, eller ikke forbruke. Men dit er det en veldig lang vei å gå. Da er vindkraften, sammen med sol- og bioenergi, viktige bidragsytere til omstilling.

Det er protester mot vindkraft i Selbu, Meråker, Snillfjord, Fosen og sikkert mange andre plasser i Trøndelag. Naturvernforbundet kjemper mot utbyggingen av vindkraft. Adresseavisens kommentator Stein Arne Sæther har i flere artikler rast mot planene på Fosen og vindkraften i alminnelighet.

NIMBY-effekten (Not in my backyard) slår ofte til være seg det gjelder veier, jernbane, godsterminaler eller vindkraftverk. Det er ikke så overraskende at folk ikke vil ha anlegg så tett innpå egen bolig eller hytte.

På Fosen er det likevel overraskende at vindkraften ser ut til å møte mer motstand enn kampflybasen. Det gjelder også for Trondheim. Allerede skvetter jeg til inne på kontoret når kampflyene passerer over byen. Og etter hva jeg forstår vil det bli mye verre når F 35 tar over med sine 20-25 prosent høyere desibel enn dagens F16. Hvordan urørt natur påvirkes av lyden av kampfly er det ikke vanskelig å forestille seg. At suset fra vindkraft skal være en grunn til å være motstander blir da ganske merkelig.

Nå vet jeg at langt fra alle deler det synet og at det er det estetiske som er hovedargumentet imot vindkraft. Ikke minst fra hytteeiere og turgåere som ønsker å oppleve urørt natur som kontrast til livet i byen.

Det finnes områder som helt bør fredes fra menneskets påvirkning. Men hvis det går veier dit fra før så ser jeg ikke hvordan vindmøller kan forstyrre mer enn biler i naturen. Eller at lyden fra snøskuter på fjellet, eller vannscooter på havet, kan være mindre forstyrrende. Ganske mange hytter har også påvirket strandlinjen og fjellet mer negativt enn hva vindmøller gjør.

Jeg tror det er noe med øyet som ser, øret som lytter og hjertet som slår. Noen blir sikkert kåt av kampfly. Selv blir jeg glad av vindkraftverkene som jeg er vant til å se i kulturlandskap i hele Europa. Det er noe poetisk over å fange vinden.

Derfor hilser jeg flere vindfangere velkommen. Som på Fosen, Hitra og i Snillfjord der de nå bygger Europas største landbaserte vindkraftanlegg, med en samlet effekt på 1000 megawatt.

Sammenlignet med nesten alle andre land bygges det lite vindkraft i Norge. Dette på tross av at vi har de beste forutsetninger med mye vind spredt over store arealer. I verden skjer det veldig mye mer.

• Antall jobber innenfor vindkraft i USA økte i 2016 med 32 prosent, fra 77 088 til 101 738.
• Delstaten New York planlegger USAs største vindkraftsatsing til havs som skal kunne forsyne 1 250 000 boliger med strøm.
• En ny studie fra Uppsala universitet viser at de nordiske land kan klare sin strømforsyning kun med fornybar energi.
• Sverige får snart 20-, og Tyskland snart 90 terrawattimer fra vindkraften.
• Skottland har som mål å være selvforsynt med fornybar energi allerede i 2020. Mesteparten skal komme fra vindkraft. 9 km utenfor Skottlands kyst skal de nå prøve flytende vindmølleparker.
• The Guardian fortalte nylig at i Storbritannia produserte vindkraften i 2016 for første gang mer strøm enn kullkraftverkene.
• Nederlands tog går nå kun på vindenergi
• Ingen satser mer på vindkraft enn Kina. I gjennomsnitt tre ganger så stor andel av BNP som EU. Fem av de ti største produsentene av vindturbiner i verden er fra Kina, med Goldwind som verdens største.

Nyt synet av fornybar, ren energi som bidrar til å redusere menneskeskapte klimaeffekter og behovet for kjernekraftverk.