tirsdag 20. oktober 2009

En ukultur som øker utgiftene

Det har gått en uke siden forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. Gammelt nytt? Men noen ting gjør seg best litt på avstand. Og vedtatt er det jo ikke ennå...

Utgiftene slår nye rekorder og det er ikke underlig. En rekke ting driver kostnadene i været, men her kommer ingen analyse av pensjonsforpliktelser og annet. Isteden noe om kulturellt betingede faktorer.

For det første. Jeg har bestandig irritert meg over at de statsråder som har fått den største økningen i utgifter skal betraktes som vinnere. Det hadde kanskje vært mer naturlig at de som klarte å drive "sin sektor" med lavere beløp ble betraktet som de flinkeste.

Jeg skulle ønske at departementene, og stortingspolitikere, kunne se på hvordan de skal redusere kostnader isteden.

For det andre. Norge er verdens beste land å bo i, i følge en FN-rapport. Det skulle en ikke tro hvis en bodde her under valgkampen. Da ville en fort tro at Norge havnet i den andre delen av listen. Det klages på det meste, og aller mest på at det ikke er bevilget nok penger til ________ (valgfritt).

Jeg kan sammenligne meg med mitt hjemland og se at i hvert fall økonomisk så kommer Norge bedre ut på nesten alle områder. Og da snakker vi om Sverige som kommer som land nummer syv på listen.

Klagingen og sytingen driver frem nye kostnader. Og de hjelper. De som skriker høyest, for eksempel med hjelp av politisirener, får mest. I alle deler av forvaltningen, i kommune-Norge, i næringslivet og i organisasjoner så er det kjent at krisemaksimering fungerer for å få økte bevilgninger.

Hvis noen derimot klarer sine oppgaver med tildelte penger så er det ingen mulighet å få økte anslag for nye oppgaver.

Noe om statsbudsjettet:
Det er litt skremmende at den største inntektsposten, hver fjerde krone, kommer fra olje og gass. Det er 245 milliarder. Disse inntekter forventes å bli redusert i hvert år som kommer.

Regjeringen vil bruke 44,6 milliarder mer av oljefondet enn det handlingsregelen tilsier. Jo mer vi tildeler i år, desto vanskeligere blir det å ta ned utgiftene senere.

1 kommentar:

Tone Sofie Aglen sa...

Jeg kunne ikke ha vært mer enig!