"Den som ikke har ligget i et telt om natten og hørt kamelen grumse - den har ikke levd". Det arabiske utsagnet fikk jeg fra en god venn for mange år siden. Det fastnet og det jeg akkurat nå angrer på er at jeg i forrige uke ikke benyttet muligheten.
Jeg og Eli var i Jordan og vi var i en helt fantastisk ørken der det fanns både kameler og mulighet til å sove i et telt. Ørknen var Wadi Rum som kombinerer klassiske sanddyner med flotte klippberg og halvørken der kameler og gjeter beitet. At vi bommet overnattingen kan delvis kompenseres av at vi satt og såg solen går ned og når mørkret kom så fikk vi i lag med en argentinere og en fransos et godt beduinmåltid.
Før den tid hadde vi en guide, Mosa, som kjørt oss rundt i jeep (ganske store avstander) og forklart det meste vi ville vite. Han er beduin og hadde valgt bort et mer moderne liv for å bo naturnært. Etter å ha vært i Wadi Rum kan jeg bedre forstå ham. Det var klassiskt vakkert, men også en helt spesiell stemning.
Ett annet heftig sted vi besøkte var Petra. Det står på Unescos verdensarvsliste og regnes nåmer som et av de syv underverk. Jordan har lagt opp turismen slik at jobb og inntekter går til de lokale beduinene.
I det hele tatt ser det ut som at det halvdemokratiske Jordan har hatt gode ledere. Det er, etter hva jeg kan forstå, relativt små forskjeller i velferd. Jordan har klart å balansere og samarbeide med alle sine naboland som Israel, Syria, Irak og Saudi Arabia.
De har jo også tatt imot mengder av flyktinger fra alle naboland (60 prosent av befolkningen er palestinere) på tross av at de er et litet og fattig land.
Vi bodde i Aqaba, der hele Jordans kyst på 28 kilometer ligger. Bra klima, hyggelige folk, god mat. Jeg merker at jeg ligner på en turistbrosjyre. Så det er vel best å legge til at det nok ikke var verdens håll-i-gang-sted.
Men du kan få inntrykk for alle sanser. Som å sitte på et utekafé med plenty av folk (nesten bare menn) som spiller backgammon, kort, snakker høyt, arabisk musikk på høytalere, tyrkisk kaffe i munnen, og den herlige lukten av Nargileh (vannpipe)i nesen.
Jordans store eksportartikler er som kjent basketspillere og tannbørster. Nei faktisk ikke, de har ikke mange naturressurser. Fosfater, litt gass, men turismen er faktisk ganske viktig. Til det siste kan du bidra. For hvis du ikke har forstått det enn så kan jeg si at Jordan anbefales.
