Uten mat og drikke, duger Trøndelag ikke

Tegning av Kjetil Strand.

Er du klar for å spise deg friskere? Er matprodusenter på land og til havs forberedte på matens megatrender? Klarer matvareindustrien, matbutikker og restauranter i Trøndelag å møte nye matvaner?

Etter jul og nyttår blant kjøttelskere, vegetarianere, veganer, pescetarianere og fleksitarianere er det naturlig å fundere på våre forandrede matvaner.

Mat er viktig for oss alle. Trøndelag er dessuten sentral i norsk matvareproduksjon, både til lands og til havs. Så sett deg godt til rette på kjøkkenet, ved havmerden, på traktoren eller ved utviklingsavdelingen. Mye tyder på at 2018 blir et år da nye globale mattrender kommer til å ta av på alvor. Det mener i hvert fall nettstedet Food Navigator.

Framtidas mat skal sørge for at en voksende og aldrende befolkning får mat, helse og velvære. Mye av innovasjonen innenfor matindustrien må handle om å få stoppet utviklingen av diabetes 2 og andre velstandssykdommer før de tar knekken på både folk og samfunnsøkonomi. Løsningene skal helst komme før problemene har oppstått. Her er mat nøkkelen.

Verstingene skal vekk. Det er internasjonalt stort fokus på hvordan man skal kunne redusere mengden sukker i maten. Økte sukkeravgifter er ikke et særnorsk fenomen, men skjer i land etter land. Lignende angrep vil også bli satt inn mot saltinnhold og transfett. Inntaket av salt i Norge bør halveres. Når jeg kom til Norge tenkte jeg at her brukes det kun ett krydder; salt! Siden den gang har kvaliteten og variasjonen på norsk mat hatt en fantastisk utvikling. Men fortsatt et stykke å gå altså.

Men det handler ikke bare om hva vi bør ta bort fra maten. Også om hva vi kan tilføre. Her antas høyprotein-produkter være viktig for å støtte opp om god helse i alderdommen.

Ut fra forbrukernes ønske om å leve mer helseriktig forventes det også en nedgang i kjøttforbruket. Selv om de fleste ikke blir vegetarianere eller veganer så øker andelen raskt. Eller vi blir «fleksitarianere» som ikke må ha kjøtt i hvert måltid. Andelen veganer, som heller ikke spiser melk-, honning- og eggprodukter, er i Tyskland og USA oppe i respektive 18 og 17 prosent. Andelen vokser meget raskt. I UK var det firdobling fra 2014 til 2017. Iblant møter jeg folk som blir provosert av at ikke alle spiser kjøtt hele tiden. Jeg har aldri skjønt hvorfor. Og de som tror at dette kommer til å gå over tar feil. Det kommer til å bli sterkere.

Hva betyr det for Trøndelags matvareproduksjon og industri? Og for restaurantbransjen?

Det gir mange muligheter. En er makroalger, det vil si tang og tare, som er en lite utnyttet ressurs. Her kan det komme en ny akvakultursatsing med stort potensiale. I Asia er det allerede stort, men også i Europa vil de nye matvanene øke etterspørselen av slike produkt. Det er interessant at Trøndelag fylkeskommune har gitt Blått kompetansesenter på Frøya et oppdrag om å utrede potensialet for makroalger. Næringsliv og forskningsinstitusjoner er med på laget.
Kanskje vil blokkjede-teknologien bidra til en helt ny grad av åpenhet rundt matvareproduksjonen? Der vi enkelt kan spore alle deler av matvarekjeden fra gården der maten blir dyrket til hvordan industrien omvandler og tilsetter stoff. Da får vi vite hvordan pølser lages, være seg vi vil eller ikke? Kanskje kan vi også se det live? Det kan gagne norsk land- og havbruk mer enn matvareindustrien i land med annet dyrehold og stort forbruk av antibiotika.

Hvordan matvanene forandres påvirker i stor grad vår region. Er vår landsdels viktige matvareindustri forberedt på endringene? Her er det bare å håpe at Nidar, Gilde og Salmar er på banen. En av de globale megatrendene er at det er de små selskapene som kommer opp med de beste nyvinningene. Det har vi ofte sett hos gårdsmeierier og ølbryggere.

Naturens teknologi som fotosyntesen er fantastisk. Min datter bruker å si at teknologihovedstaden finnes i hver skog. Hvis vi lærer oss å benytte den enda bedre kan teknologien også ha en nøkkelrolle i gjøre matproduksjon mer miljømessig holdbar. Kan matproduksjon bli bedre på å binde opp CO2, redusere næringslekkasjer til vann og globalt redusere vannforbruket?