Bondeopprør og patent på liv

Så har vi fått et bondeopprør i Norge. Ikke fordi Regjeringen har gitt et spesielt dårlig bud til bøndene, men fordi forventningene etter landbruksmeldingen var større. Greit nok. Hvem mener at bøndene ikke skal ha samme inntektsutvikling som andre?

Men nylig kom også en helt annen meget spennende nyhet – fra Brasil.

En domstol i Rio Grande do Sul i Brasil beordret i april det multinasjonale selskapet Monsanto til å slutte å kreve inn avgift (royalties) fra bønder som planter patentert, genmodifisert soya, Domstolen mente at avgiften var i strid med brasiliansk lov. Domstolen mente videre at bøndene hadde krav på refusjon.
Monsanto har hatt dette royaltie-systemet siden sesongen 2003/ 2004
 
Her snakker vi om forhold med store etiske og økonomiske dimensjoner.
 
Monsanto krever ikke bare at bøndene betaler hvis de kjøper frø fra selskapet. De skal også betale for frø de har tatt fra egen skørd! Dette er i strid med alle eldre prinsipper for jordbruk. Monsanto ønsker å sikre seg at alle, til enhver tid, er avhengig av dem.

Grunnen til at de har kunnet gjøre det er at de har tatt patent på frø de har utviklet med genmanipulasjon. Jeg synes det er en helt absurd greie at de kan ta patent på liv.
 
De har tatt soyafrø fra naturen og endret egenskapene noe og sier at de har oppfunnet frøet. Uavhengig av om man tror, eller ikke tror på en skapelse så er det litt drøyt å si at Monsanto er skaperen av frøet.
 
De økonomiske effektene er gigantiske. Bonden som i generasjoner har tatt fram bedre og bedre sorter, i senere desennier med hjelp av forskere, skal ikke lengre ha rett til frøene. Isteden skal de betale provisjon, eller royalty på en ”oppfinnelse” til et selskap som har tatt patent på planten.
 
For dette gjelder ikke bare soya, men mais, ris, hvete og alt hva du kan tenke deg å tjene penger på.

Hva gjør Norge? Ikke mye. Nationen skrev i 2010 at ”I EU kjemper både regjeringer og landbruket mot patent på liv. Norge står på sidelinja og ser på.”

Dagens musikvalg: Neil Youngs fra Farm Aid, men telefonnummeret for å gi penger, virker nok ikke så bra...

 

Det merklige Italia

Egentlig er Italia et utrolig merkelig land. De har mye av det vi setter mest pris på livet.

Samtidig er det et land som aldri har hatt en fornuftig stabil regjering og som fortsatt er preget av økonomisk svineri og snusk.

Forrige uke var jeg tilbake i Roma, et av mine absolutte favoritreisemål. Det som slo meg var at Italia har mistet noe med den økonomiske krisen, og det er selvtilliten.

Italienerne har jo virkelig mye å være stolte av. Historien og et utrolig vakkert land som vi elsker å reise til. De har den utsøkte maten, men også det som blitt hverdagsmat hos oss som pasta, pizza og de er verdens største vineksportør. De har den mest eksklusive designen på både biler og klær. Og de har verdens vakreste språk.

Men nå har de økonomisk krise og det er gått inn på italienerne. De italienere jeg snakket med var sterkt preget av liten fremtidstro. Det kom spontant fra flere. De vet at de må igjennom en økonomisk snuoperasjon, men de vet ikke hvordan.

Og man kan jo spørre seg hvordan de har gått brukbart så lenge. Siden 1945 har de hatt 61 forskjellige regjeringer. De har normalt vært i posisjon i mindre enn et år før de har vært nødt til å avgå. Når de først fikk en regjering som satt lengre enn et år så var det Berlusconi som siden 1994 har preget italiensk politikk, og der var det mer design enn innhold.

Nå sitter Montis regjering ved makten og han er ikke en gang folkevalgt.

Min erfaring fra å jobbe med italienere er begrenset, men jeg kan si at det også her er mer elegant design enn hardt, effektivt arbeid.

Når jeg forrige mandag sitter på Piazza Independienza og leser på nettet kommer en nyhetsmelding fra BBC. Ca. 60 personer er siktet i forbindelse med en razzia mot mafiaen i Napoli. 16 av de siktede er dommere. Herregud!

Hva er din erfaring med Italia?

Dagens musikkvalg blir Beiruts Postcards from Italy:

Mindre valgfrihet i skolen!

Det var noe som falt på plass denne uken. Det var skolepolitikken og det var Finland.

Det er ikke sikkert at du har fått det med deg, men forskjellen mellom finsk og svensk skole har vært et hett tema denne uken, og det har betydning også for Norge.

Pasi Sahlberg har gitt ut boken "Finnish lessons" som beskriver finsk skolepolitikk. Det som gjør dette interessant er:
1. Finland havner på de fleste topplister i Europa når det gjelder elevenes resultater.

2. Finland har satsar på enhetsskoler. Ikke privatisering, ikke valgfrihet. De har bevisst lagt opp til at alle skal gå i de samme skolene, følge de samme læreplanene, ikke ha sentrale prov og målinger og lærerne skal ikke ha noen form av prestasjonslønn.

I lørdagens Dagens Nyheter er det en god debattartikkel fra en sentral skoleplanlegger som ber Sverige snu. Saken er at Sverige har gått for valgfrihet, mangfold og privatiseringsideologi og det ser ikke ut til å funke.

Dette var på gang også i Norge. Men med den rød-grønne regjeringen ble det stanset. Hvis det hadde vært det eneste de hadde fått till så hadde det vært verdt det bare for dette. Det var kjempeviktig.

Jeg hadde noen år på 80-tallet når jeg var så fristet av de danske friskolene at jeg ønsket noe lignende i Sverige og Norge. Det gikk fort over når jeg begynte å se hva det ville lede til.

Det går ikke å sammenligne land helt og fullt. Kanskje finnes det en annen motivasjon hos finske elever? De har en betydelig lavere andel med et annet morsmål enn hva fallet er i Sverige og Norge, men likevel...

Look to Finland, mener jeg. Men hva mener du?

Denne gang står Jean Sibelius for musikken:

Kontinentets største popstjerne får ikke bli president

I serien av presidentvalg 2012 er det på søndag Senegals tur. Det mest oppsiktsvekkende er at dagens president stiller til gjenvalg for en tredje periode.

Til å begynne med er han 85 år, og mandatperioden er for syv år. Aktiv seniorpolitikk kan man si. Men værre er at han gjør det når konstitusjonen sier at de bare kan sitte i to perioder.

Det har utløst voldsomme protester, ikke minst i Dakar der det er daglige demonstrasjoner. Les artikkel her.

I vår lille del av verden er ikke Senegal noe vi vet mye om. Det har noen gode fotballspillere og gikk til kvartfinale i VM 2002. Jeg tror de slo ut Sverige i åttendelsfinelen. Så vet vi kanskje at rallyet Paris-Dakar slutter der.

Men i tillegg kommer Afrikas største popstjerne, Youssou N'Dour, fra Senegal. Han har sunget med Sting, Springsteen, Peter Gabriel og mange andre. Seven seconds away i lag med svenske Nena Cherry ble i hvert fall en stor hit i vår del av verden.

Han har tidligere engasjert seg for Mandela, for Amnesty og nå har han tatt opp kampen med den sittende presidenten Wade. n' Dour stiller rett og slett i presidentvalget. Nå har en konstitusjonsdomstol forbudt han til å være presidentkandidat. Men han fortsetter likevel kampanjen.

Det er modig. Det er kanskje vanskelig å tenke seg at en stort musikkgeni også vil være en dyktig president? Men det er bra at noen utfordrer en president som bryter med landets konstitusjon.

At presidentvalget i Senegal ikke får så mye oppmerksomhet i Norden er nok naturlig, men jeg har tidligere blogget om medienes rare prioritering når det gjelder valg.

Musikkvalget til dette blogginlegget er ganske opplagt.

När blir de fyra friheterna införda?

Vi satt och prata på lunchen i dag om pass.

Jag har ingenting emot pass, men de är bäst med stämplar i. Så var det detta med den fria rörligheten i delar av Europa.

Om jag kommer i håg rätt så skulle Sverige få denna fria rörligheten för personer i Väst-Europa första gången 1992 när EES-avtalet blev inngått.

Men det funka inte helt. Vi behövde fortfarande pass på våra resor. Så skulle vi få denna fria rörlighet, för bland annat folk, när Sverige blev medlemmer av EU.

Men, inte helt. Passen behövde fortfarande vara med. Så 1999 blev Schengen-fördraget en del av Europeiska Unionen. Schengen-samarbetet kallas Den Europeiska Unionens passunion. Äntligen kan man tycka för de som inte villa bära med sig pass inne i EU.

Men här sitter vi i 2011 och jag tycker att jag måste ha med passet på flygresor nästan överallt. Och inte bara där. Starkast minne har jag av tyska tullare som väckte oss på nattåget en bit innanför Danmark för att de skulle se våra pass.

Stämmer detta? Har du blivit en del av passunionen, eller måste du passa på att ta passet med dig för att inte få ditt pass påskrivit?

Dagens musik:Passport med Gogol Bordello

Når markedet ikke gjelder

Noen ganger ser det ut til at hvis bare beløpene er store nok så gjelder ikke vanlige regler og lover. Da forsvinner alle vanlige argument om hvordan markedet skal fungere og at stater ikke skal forstyrre sunn konkurranse. Her kommer to eksempel:

1. Når Norwegian nylig fortalte om sin giganthandel av 222 nye fly til en listepris på 127 milliarder så er jo det en både spennende og dristig satsing. Det kan gjøre Norwegian til et av de større europeiske flyselskapene. De har vært flinke på utvikle gode løsninger for kundene. Kanskje har de funnet en modell som funker for mange flere? Suksessen kan komme til å fortsette.

Men selvsagt kan det også være slik at det ikke var en god idé. Hvis flytraffiken generelt går ned, skatter forandres, den økonomiske krisen blir varig etc. då kan dette være handelen som får Norwegian til å brekke nakken.

Satsingen er åpenlyst et risikoprosjekt. Normalt vil derfor de banker som låner ut penger til handelen ta seg ekstra godt betalt. De må sette renten til et nivå som oppveier risikoen for at kunden ikke kan betale.

Men det viser seg at så fungerer ikke markedet. Isteden viser det seg at Norwegian får statsgarantier for lån på 60 milliarder kroner av dette. Dermed kan de låne til 1,5 prosents rente. Hvorfor skal en stat, jeg utgår fra at det er den amerikanske, gjøre noe slikt? Og hvorfor er det viktigere, og riktigere, for dem å subisidere lån til flyselskap enn til amerikanske huskjøpere, forskningssatsinger eller for den saks skull togselskaper? Her ser det ut til at vanlige fornuftige prinsipper ikke gjelder.

Et annet merkelig fenomen i vestlig handel er gjenkjøpsavtalene. Hvis stat A kjøper dyre forsvarssystemer, som fly, båter, kanoner, så er det regel at selgeren inngår en gjenkjøpsavtale. Denne avtalen betyr at de må handle, ikke der det er rimligst, men av noen som kjøperen vil at de skal handle av. Som regel er dette en bedrift i landet som kjøper varene.

Når Norge kjøpte fregatter sist så var gjenkjøpsverdien slik at selgeren var forpliktet til å handle for 11 milliarder kroner i Norge. Ingen små beløp direkte. Dette finnes det uendelige eksempler på. Hvis de ikke inngår gjenkjøpsavtaler så blir det ingen handel. Hvorfor gjelder ikke sunn markedsøkonomi her?

Man kan ju også, og det har jeg gjort før, lure på hvorfor viktige saker ikke blir blåst opp som store nyhetssaker? Mens det virker å være uendelige med rom for kjendisstoff i A-, B- , C- og D-kategorien.

En annen ting er at Forsvaret kan bruke - og sløse - med penger som ingen annen kan.

Låtvalg til dette innlegget:

Finns det bara en president?

Presidentvalet får ingen uppmärksamhet. I alla fall inte här i Norge.

Jo,den amerikanske nomineringsprocessen hos det republikanska partiet får enorm uppmärksamhet. Här beskrivs detaljer om personer som aldrig kommer att vara i närheten av ett ens bli kandidater. Mer eller mindre alla kan namnet på de 3-4 mest aktuella republikanska kandidaterna, och vem som har vunnit i vilka delstater. Men presidentvalet där är ju inte förrän till hösten.

Men i morgon är det ju faktiskt ett spännande presidentval, i grannlandet Finland. Pinsamt nog kom jag på att jag inte en gång visste namnet på de två kandidater som nu har chansen i andra valomgången. Så jag var tvungen att repetera med hjälp av nätet.

Samlingspartiets Saulo Niinistö och utmanaren från De gröna, Pekka Haavisto, var det ja.

Vad kommer det sig att vi inte bryr oss om ett riktigt val i grannlandet, men följer detaljer på några partimöten i USA? De har ju en spännande ordning over there, men ändå. Här behöver vi absolut hjälp av våra medier. Rapportera mer från Norden. Rapportera mer från Finland. Skriv gärna något om Island som inte bara handlar om krisen.

Eller vad med det kommande presidentvalet i Kina? De flesta vet inte att presidenten i världens folkrikaste nation heter Hu Jintao. Och det har heller inte skrivits så himla mycket om att han slutar och en ny skall väljas.

Nu är inte alltid val så väldigt spännande i diktaturer, så lite grann får väl kineserna skylla sig själva. Länge innan det kinesiska kommunistpartiet har sin 18:e kongress är det klart att Xi Jinping kommer att bli vald. Borde vi inte få veta lite mer om han som skall styra det extremt viktiga landet Kina?

Ett annat viktigt presidentval kommer att gå av stapeln i Frankrike.

Det är möjligt att rapporteringen är bättre i Sverige än i Norge? Men kära medier, det finns mer än ett land som skall välja president 2012.

Eller är det vi läsare som inte bryr oss. Vad tror du?

Under tiden kan vi ju lyssna på Imperiet: