Hvem skal forvalte velferdssamfunnet?

Min hyllest går i dag til de som stiller som fritidspolitikere i kommunene. Når en ny runde nominasjoner nå er i gang så er det bare å ta av seg hatten for at noen vil.

Det ser ut til at det mange plasser er vanskelig å få folk til å stille. I min kommune Stjørdal så ser det ut til at det største partiet, Arbeiderpartiet, ikke har noe lokkende å komme med. Ingen hets mot Joar Håve – det er greit at han stiller, men det pinlige er jo at de ikke har noe bedre å komme med. I Senterpartiet ser det ut til at Johan Arnt Elverum fortsetter som ordførerkandidat, 72 år gammel. Det er bra at vi også har noen rutinerte kommunepolitikere, men jeg tror han fortsetter for at det p.t. ikke finnes noen annen åpenbar ordførerkandidat i Stjørdal Sp.

I Trondheim ser det heller ikke så lyst ut. Høyre sliter med å få en samlende ordførerkandidat og i Ap er det heller ikke noe overflod å velge blant. Og dette er i de to sterkest voksende kommunene i Trøndelag.

Vi behøver absolutt en debatt om rekruttering av kommunepolitikere. Hvorfor skal folk stille til valg, slite ut seg og få kjeft mesteparten av tiden? Eller, hvordan skal man gjøre det meningsfylt for folk å bruke store deler av sin tid på slike oppdrag?

Selv om administrasjonene er dyktige og ordner stadig mer så er det til slutt kommunepolitikerne som bestemmer i de store sakene. De forvalter ikke bare milliarder, men også velferdssamfunnet.

Vi må være åpne for å diskutere alternativ til dagens ordninger. Vil det være riktig å redusere antallet politikere og konsentrere oppdragene til et fåtall heltidspolitikere – eller er det helt feil vei?

Kan man reformere innholdet slik at det blir enda tydeligere hva som er politikers ansvar lokalt, hva som hører til administrasjonen og hva som er rikspolitikernes ansvar?

Burde vi i mindre grad organisere kommunepolitikerne gjennom partier, eller er det bare det som sikrer engasjement?

Hvordan kan vi gjøre det mer morsomt å drive på med politikk?

Uten å konkludere i debatten om kommunesammenslåinger så tror jeg i hvert fall ikke at det er noen løsning på rekrutteringen av politikere. Min erfaring er at det er omvendt. Jo større område, jo flere mennesker, desto vanskeligere er det til få folk til å ta ansvar.

Hva mener du?