«Partiene er så lik hverandre at det ikke spiller noen rolle hva vi stemmer på«. Det er jo på mange måter riktig at vi er enige om mye her oppe i Nord. Det kommer heller ikke å bli noen dramatisk endring neste år hvis vi får en annen regjering.
Jeg tror valg er viktigst over tid. En annen sammensetning av Stortinget betyr at skuta Norge endrer retning langsomt. Det blir som å reise vesterut fra Europa. Vi kommer kanskje uansett til Amerika, men kommer vi til Sør- eller Nordamerika?
På lang sikt har det betydning hvilke justeringer Storting og regjering foretar. Det er derfor det er viktig å stemme. Så om du ikke stemmer er du også med på å la andre styre skuta i den retning de ønsker. Hvis du ikke stemmer så kan du ikke etterpå si at det ikke var ditt ansvar. Tvert imot har du bidratt til det gjennom å la andre styre Norge de ønsket.
Noen slike spørsmål som påvirker den langsiktige retningen av Norge og som jeg synes er viktige:
• Hvis vi skal satse på økt forbruk og enda høyere standard eller i større grad se på hva naturen langsiktig vil tåle? Selv mener jeg at vi bør gjøre forbruk dyrere gjennom skatter og avgifter og isteden gjøre arbeidskraft rimeligere gjennom lavere beskatning.
• Mengden private skoler. Her synes jeg at den svenske utvikling en med en rekke private skoler er en dårlig løsning. Det bidrar til segregering. Gjør som finnene isteden. Se: http://iwars-iwar.blogspot.no/2012/03/mindre-valgfrihet-i-skolen.html
• Hvordan vi skal utvikle et langsiktig bærekraftig næringsliv? Offshoreindustrien og de som lever av den går veldig bra, men hvor mye kommer til å fungere hvis prisene på olje og gass synker? Og hvilke deler av næringslivet har da livskraft?
• I hvilken grad skal vi prøve å jobbe for å utvikle hele landet? I hvert fall de statlige arbeidsplassene burde fordeles over hele landet.
• Noe av de minst viktige synes jeg er hvem som har brukt, eller skall bruke mest penger på helse, skole, veier og lavere skatt og alt mulig annet. Ingen av partiene kommer til å ha mer penger enn de andre. Fordelingen kan ha viss betydning, men nok høres det ut som om alle skal bruke mer på alt. Og det gir jo ingen større mening.
Du har sikkert andre ting du synes er viktige. Poenget er at valget har stor betydning, men bare på sikt.
Nu har jag läst ut Ofredsår av Peter Englund och lärt mig att det kanske aldrig har funnits ett mer brutalt folk än det svenska.
Boken, som kom redan 1993, handlar ju om 30-åriga kriget. Den beskriver detaljerat hur svenska armén härjade på Kontinenten. Hur arméer på flera 10 000 tals personer drog runt och dammsög bland annat Tyskland, Danmark och Tjeckien på alla ressurser. Här dödades inte bara soldater, men också andra oskyldiga. De plundrade, våldtog och lemlästade på värsta sätt.
De ville inte sluta för krig var ett sätt att skaffa brödföda. En armé kunde inte stå still, men måste röra på sig för att kunna överleva. Stannade de upp tog mat och foder snart slut - precis som pengar att betala inhyrda soldater. De dammsög område efter område.
Några gånger uppträdde de mer sofistikerat, men var det svårvunna slag så gav befälhavaren besked om att det var fritt fram att plundra och våldta. Det ökade stridsmoralen...
Jag är otroligt glad för att jag inte lever på 1600-talet. Antingen blev du soldat, eller så fick du betala för kriget på andra sätt. Genom krigsinsatser blev många officerare nya adelsmän som fick speciella privelegier. Ofta genom att andra människor blev tvingade att betala skatt / underhåll till dem.
Allt det värsta vi kan säga om andra, från Djingis Khan till Balkan på 90-talet, är sådant Sverige höll på med. Det var inga fornstora dar - det var fasansfulla dar.
Boken är bra. Allra bäst när den beskriver annat än krigen. Som hur man smidde saker, hur kläderna var på den tiden eller hur de kunde använda månader till att gräla om etikettfrågor som vem som skulle sitta var under förhandlingar eller vem som skulle gå först in i rummet.
Snart er det stortingsvalg og mange bruker nettsidenes valgomater som hjelp for å bestemme seg. Da tror jeg det er jeg er lurt å prøve et par stykker før man bestemmer seg. Selv har jeg prøvd tre og kommet ut på tre forskjellige partier...
Vårt valg av parti henger sammen med så mye forskjellig. Hvilke politikere vi liker best, hvilke spørsmål som blir hete i valgkampen, hva vi bruker stemme på, hvilke standpunkter partiene har i forskjellige spørsmål. De færreste leser program og her er jo valgomatene til god hjelp. De sammenligner dine standpunkt med partienes standpunkter og forteller hvem du er mest enig med. Men et sted har det likevel suttet noen og valgt ut hvilke spørsmål som skal besvares og de har også tolket hvordan partiene stiller seg til dem.
Det går aldri å lage en helt perfekt valgomat, men om man tester flere forskjellige så kanskje det gir en god veiledning. Jeg vil si at de gir en mye bedre veiledning enn debattene på TV som sjelden handler om innhold. Ja, faktisk er valgomatene den beste nyvinningen i valgkampen siden utspørringene startet på radio og tv.
Her er de tre valgomatene jeg prøvde: Aftenpostens
Vi slår ju bara bollen över nät,
Fram och tillbaka, fram och tillbaka
Och prövar att träffa rutan på andra sidan,
Ibland går den in, ibland går den ut.
Vi prøvar att träffa den i rätt ögonblick
Efter att den studsat, och igen är på väg ned,
Och få till ett slag med kraft som passerar lågt
över nätet, men ändå landar långt bak.
Och några gånger klarar vi både det,
Och att få bollen precis dit vi vill, i hörnet
Det är en befriande känsla av mästring
Som utlöser lycksaliga endorfiner i kroppen
Så kompisen på andra sidan klarar bara precis
Att styra bollen tillbaka, kort över nät.
Då har vi sprungit fram och står beredd att döda
Bollen med en smash som blir ottagbar.
Det enkla slaget som sätter punkt
Klarar vi ändå på något vis
Att slå i nätet, och vi skrattar och säger:
Är det möjligt? men det vet vi att det är.
Vi har gjort det förut, vi kommer att göra det igjen
Och mästringskänslan försvann
Vi tar opp en ny boll, servar och slår
Fram och tillbaka, fram och tillbaka.
Jeg tar toget til og fra jobb hver dag. Strekningen Skatval-Trondheim tar ca. 45 minutt. Og med mine 15 år som togpendler har det blitt noen minutt, noen timer, noen dager, uker og måneder. Toget er i rute hver dag. Jeg tror det er 1,5 år siden jeg opplevet å være 15 minutt forsinket. Imponerenede NSB og Jernbaneverket!
Den eneste effekten tunnelen har hatt så langt er at vi får misser noe av den fantastiske vyen som er på strekningen Værnes-Trondheim. Dette er en av landets absolutt vakreste togstrekninger med utsikt mot Fjorden nesten hele veien.
Nå er det ikke det minste synd på meg. Jeg har det godt på toget med lesing, søvn og nett. Men kanskje ikke en helt suveren bruk av ressurser?
En annen sak er det også at det opplagt burde vært dobbelspor slik at man kunne hatt et enda bedre flytog Trondheim-Værnes. Det er utrolig godt lagt til rette for det med en jernbanestasjon helt inne på flyplassen. Men med et spor gjennom Gjevingåsen drøier det.
Han peker på at redsel for å få kritikk innebærer at lite blir gjort. Han peker på at for mye tid går til rapportering, møter, opplæring og annet.
Jeg jobber selv i staten og synes det er et viktig innlegg i debatten om hvordan vi skal få ut mer av skattepengene. Jeg har en uredd toppsjef så det er ikke noe større problem hos oss, men jeg tror han har rett i at det er det hos andre. Negative medieoppslag, Riksrevisjonen og andre kan skape en kultur der det er best å ikke gjøre for mye.
Nå hører jeg på Dagsnytt 18 på radio og allerede etter 34 minutt hadde fire forskjellige statsråder vært innom studioen. Her må det etterlyses litt større fantasi hos programlederne, men ikke bare det.
Når statsrådene i en viktig og travel hverdag prioriterer Dagsnytt 18 foran andre ting så kunne man tro at dette var den viktigste kanalen for å kommunisere med folket. Men det er jo ganske tvilsomt.
Vi er en liten sær gruppe som mener at P2 er Norges beste radiokanal. Fra Nyhetstimen på morgonen via Ekko og Radioselskapet til Dagsnytt 18 og litt mer sære program. Variert, opplysende og innimellom morsomt (I hvert fall Radioselskapet).
Også Statsministeren er ganske ofte innom Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter. Flott det, men er det rett bruk av tid? Det er vanskelig å tenke seg at David Cameron eller Fredrik Reinfeldts med ministre skulle prioritere tilsvarende.
Jeg anbefaler alle til å lytte mer på P2. Men statsrådene oppfordrer jeg til å kutte ned antallet besøk til en tredjedel og isteden bruke tiden på å styre landet.
Nå er spørsmålet hva du mener?
This is Radio nowhere, is there anybody alive out there?