När Springsteen kom och spelade för mig

Vi har inte många levande gemensamma hjältar. Det är förstås Nelson Mandela och så är det Bruce Springsteen. Det var fler förr.

Det var så jag tänkte på Ullevi när Springsteen kom och spelade för mig - och 70 000 till. Det är många andra som kan göra bra rockmusik, men det finns ändå ingen som The Boss. Grejen är ju att han kan göra folk glada och upprymda samtidigt som han har klara och tydliga budskap om att världen är orättvis, att finansfolkena leker med arbetarnas liv och han berättar om dagens "småfolk"i USA. Bara det är unikt vackert.

Att 62-åringen fortfarande kan göra riktigt bra rockmusik gör honom speciell. Det nya albumet Wrecking Ball är faktiskt ett av hans bästa och det säger inte lite.

När han i nästan fyra timmar spelar, showar, kommunicerar och ger allt lyfter det publiken. Ljudet var inte bra under hela konserten, men det gör inte så mycket. Han ville att var och en av oss skulle sjunga med lite högre, klappa takten lite hårdare och det gjorde vi. Hela familjen älskade dt och runt oss var allt från 5 till 75-åringar som verkade göra detsamma. Är inte det stilgt? 

Konserten var inte till för artisterna, men för oss. Så är det inte allt för ofta. Det händer, också med bra band, att jag tänker att det hade varit lika bra att sitta hemma och höra på cd:n. Nu gick vi därifrån lyckligare och mer medvetna. Det är skillnad. 

Det var min tredje konsert med honom och E Street Band på Ullevi. Det var lika bra som 1985 och 2003. Jag tror alla tre konserterna kommer med på mina fem bästa konsertupplevelser någonsin. 

Det är ganska skönt att det finns några gemensamma hjältar för oss. 
Spellistan ser du här.


Lyssna på ett smakprov här:

Blomster og bier

Det er stille og sommer. Plenen er hvit av hvitkløver. En ensom bie er det eneste som høres. Noe er galt. Det skulle vært flere.

Verdens bier og humler minker i rekordtempo. Fenomenet kalles for CCD (Colony Collapse Disorder) og rammer nå land over hele verden. Biene forlater kubene og dør uten at forskere er sikre på hvorfor. Det rapporteres at i USA har antallet homler blitt redusert med 96 prosent på 20 år. I flere europeiske land skal antallet ha blitt halvert.

Det er usikkert om fenoment har kommet til Skandinavien, men jeg mener at vi brukte å være forsiktige når vi gikk barfote over hvitkløver fordi risikoen var stor for å bli stukket av en bie. Nå skal det godt gjøres å treffe på den ensomme bien.

Alle som vet noe om blomster og bier skjønner sikkert at dette er alvorlig. Matvareproduksjonen rammes og tapene er allerede enorme. Store avlinger av frukt og grønnsaker verden over er avhengig av importerte bier for å bli bestøvet. Hvis de fort

Aftenposten forteller at vetenskapen har fremsatt ulike hypoteser som virus, parasitter, bruken av insektsmidler i landbruk, feilernæring, til og med mobilbestråling. I vår kom to studier som viser at noen av de vanligste sprøytemidlene dreper bier og humler ved at navigasjonsevnen ødelegges og dronningene dør ut.

At det blir mindre honning å få er det minste problemet. Frukter, grønnsaker, vin, matolje og alle som lever av dette er helt avnhengige av bier og homler. CCD er ikke noen bisak. Det er en alvorlig påminning om at vi må leve innenfor noen form av økologisk balanse for å overleve.

Hva hver og en av oss kan gjøre vet ikke jeg. Kanskje gjør du? I hvert fall sier det vel noe om at økologisk mat har noe for seg. Den viktigste effekten er ikke om slik mat smaker bedre, eller er sunnere for den som spiser den, men fordi at i det økologiske samspillet er det viktig å tilføre så lite giftige kjemikalier som mulig.

Musikk til dagens innlegg er The flight of the Bumble-bee, framført av Yuya Wang:

Bondeopprør og patent på liv

Så har vi fått et bondeopprør i Norge. Ikke fordi Regjeringen har gitt et spesielt dårlig bud til bøndene, men fordi forventningene etter landbruksmeldingen var større. Greit nok. Hvem mener at bøndene ikke skal ha samme inntektsutvikling som andre?

Men nylig kom også en helt annen meget spennende nyhet – fra Brasil.

En domstol i Rio Grande do Sul i Brasil beordret i april det multinasjonale selskapet Monsanto til å slutte å kreve inn avgift (royalties) fra bønder som planter patentert, genmodifisert soya, Domstolen mente at avgiften var i strid med brasiliansk lov. Domstolen mente videre at bøndene hadde krav på refusjon.
Monsanto har hatt dette royaltie-systemet siden sesongen 2003/ 2004
 
Her snakker vi om forhold med store etiske og økonomiske dimensjoner.
 
Monsanto krever ikke bare at bøndene betaler hvis de kjøper frø fra selskapet. De skal også betale for frø de har tatt fra egen skørd! Dette er i strid med alle eldre prinsipper for jordbruk. Monsanto ønsker å sikre seg at alle, til enhver tid, er avhengig av dem.

Grunnen til at de har kunnet gjøre det er at de har tatt patent på frø de har utviklet med genmanipulasjon. Jeg synes det er en helt absurd greie at de kan ta patent på liv.
 
De har tatt soyafrø fra naturen og endret egenskapene noe og sier at de har oppfunnet frøet. Uavhengig av om man tror, eller ikke tror på en skapelse så er det litt drøyt å si at Monsanto er skaperen av frøet.
 
De økonomiske effektene er gigantiske. Bonden som i generasjoner har tatt fram bedre og bedre sorter, i senere desennier med hjelp av forskere, skal ikke lengre ha rett til frøene. Isteden skal de betale provisjon, eller royalty på en ”oppfinnelse” til et selskap som har tatt patent på planten.
 
For dette gjelder ikke bare soya, men mais, ris, hvete og alt hva du kan tenke deg å tjene penger på.

Hva gjør Norge? Ikke mye. Nationen skrev i 2010 at ”I EU kjemper både regjeringer og landbruket mot patent på liv. Norge står på sidelinja og ser på.”

Dagens musikvalg: Neil Youngs fra Farm Aid, men telefonnummeret for å gi penger, virker nok ikke så bra...

 

Det merklige Italia

Egentlig er Italia et utrolig merkelig land. De har mye av det vi setter mest pris på livet.

Samtidig er det et land som aldri har hatt en fornuftig stabil regjering og som fortsatt er preget av økonomisk svineri og snusk.

Forrige uke var jeg tilbake i Roma, et av mine absolutte favoritreisemål. Det som slo meg var at Italia har mistet noe med den økonomiske krisen, og det er selvtilliten.

Italienerne har jo virkelig mye å være stolte av. Historien og et utrolig vakkert land som vi elsker å reise til. De har den utsøkte maten, men også det som blitt hverdagsmat hos oss som pasta, pizza og de er verdens største vineksportør. De har den mest eksklusive designen på både biler og klær. Og de har verdens vakreste språk.

Men nå har de økonomisk krise og det er gått inn på italienerne. De italienere jeg snakket med var sterkt preget av liten fremtidstro. Det kom spontant fra flere. De vet at de må igjennom en økonomisk snuoperasjon, men de vet ikke hvordan.

Og man kan jo spørre seg hvordan de har gått brukbart så lenge. Siden 1945 har de hatt 61 forskjellige regjeringer. De har normalt vært i posisjon i mindre enn et år før de har vært nødt til å avgå. Når de først fikk en regjering som satt lengre enn et år så var det Berlusconi som siden 1994 har preget italiensk politikk, og der var det mer design enn innhold.

Nå sitter Montis regjering ved makten og han er ikke en gang folkevalgt.

Min erfaring fra å jobbe med italienere er begrenset, men jeg kan si at det også her er mer elegant design enn hardt, effektivt arbeid.

Når jeg forrige mandag sitter på Piazza Independienza og leser på nettet kommer en nyhetsmelding fra BBC. Ca. 60 personer er siktet i forbindelse med en razzia mot mafiaen i Napoli. 16 av de siktede er dommere. Herregud!

Hva er din erfaring med Italia?

Dagens musikkvalg blir Beiruts Postcards from Italy:

Mindre valgfrihet i skolen!

Det var noe som falt på plass denne uken. Det var skolepolitikken og det var Finland.

Det er ikke sikkert at du har fått det med deg, men forskjellen mellom finsk og svensk skole har vært et hett tema denne uken, og det har betydning også for Norge.

Pasi Sahlberg har gitt ut boken "Finnish lessons" som beskriver finsk skolepolitikk. Det som gjør dette interessant er:
1. Finland havner på de fleste topplister i Europa når det gjelder elevenes resultater.

2. Finland har satsar på enhetsskoler. Ikke privatisering, ikke valgfrihet. De har bevisst lagt opp til at alle skal gå i de samme skolene, følge de samme læreplanene, ikke ha sentrale prov og målinger og lærerne skal ikke ha noen form av prestasjonslønn.

I lørdagens Dagens Nyheter er det en god debattartikkel fra en sentral skoleplanlegger som ber Sverige snu. Saken er at Sverige har gått for valgfrihet, mangfold og privatiseringsideologi og det ser ikke ut til å funke.

Dette var på gang også i Norge. Men med den rød-grønne regjeringen ble det stanset. Hvis det hadde vært det eneste de hadde fått till så hadde det vært verdt det bare for dette. Det var kjempeviktig.

Jeg hadde noen år på 80-tallet når jeg var så fristet av de danske friskolene at jeg ønsket noe lignende i Sverige og Norge. Det gikk fort over når jeg begynte å se hva det ville lede til.

Det går ikke å sammenligne land helt og fullt. Kanskje finnes det en annen motivasjon hos finske elever? De har en betydelig lavere andel med et annet morsmål enn hva fallet er i Sverige og Norge, men likevel...

Look to Finland, mener jeg. Men hva mener du?

Denne gang står Jean Sibelius for musikken:

Kontinentets største popstjerne får ikke bli president

I serien av presidentvalg 2012 er det på søndag Senegals tur. Det mest oppsiktsvekkende er at dagens president stiller til gjenvalg for en tredje periode.

Til å begynne med er han 85 år, og mandatperioden er for syv år. Aktiv seniorpolitikk kan man si. Men værre er at han gjør det når konstitusjonen sier at de bare kan sitte i to perioder.

Det har utløst voldsomme protester, ikke minst i Dakar der det er daglige demonstrasjoner. Les artikkel her.

I vår lille del av verden er ikke Senegal noe vi vet mye om. Det har noen gode fotballspillere og gikk til kvartfinale i VM 2002. Jeg tror de slo ut Sverige i åttendelsfinelen. Så vet vi kanskje at rallyet Paris-Dakar slutter der.

Men i tillegg kommer Afrikas største popstjerne, Youssou N'Dour, fra Senegal. Han har sunget med Sting, Springsteen, Peter Gabriel og mange andre. Seven seconds away i lag med svenske Nena Cherry ble i hvert fall en stor hit i vår del av verden.

Han har tidligere engasjert seg for Mandela, for Amnesty og nå har han tatt opp kampen med den sittende presidenten Wade. n' Dour stiller rett og slett i presidentvalget. Nå har en konstitusjonsdomstol forbudt han til å være presidentkandidat. Men han fortsetter likevel kampanjen.

Det er modig. Det er kanskje vanskelig å tenke seg at en stort musikkgeni også vil være en dyktig president? Men det er bra at noen utfordrer en president som bryter med landets konstitusjon.

At presidentvalget i Senegal ikke får så mye oppmerksomhet i Norden er nok naturlig, men jeg har tidligere blogget om medienes rare prioritering når det gjelder valg.

Musikkvalget til dette blogginlegget er ganske opplagt.

När blir de fyra friheterna införda?

Vi satt och prata på lunchen i dag om pass.

Jag har ingenting emot pass, men de är bäst med stämplar i. Så var det detta med den fria rörligheten i delar av Europa.

Om jag kommer i håg rätt så skulle Sverige få denna fria rörligheten för personer i Väst-Europa första gången 1992 när EES-avtalet blev inngått.

Men det funka inte helt. Vi behövde fortfarande pass på våra resor. Så skulle vi få denna fria rörlighet, för bland annat folk, när Sverige blev medlemmer av EU.

Men, inte helt. Passen behövde fortfarande vara med. Så 1999 blev Schengen-fördraget en del av Europeiska Unionen. Schengen-samarbetet kallas Den Europeiska Unionens passunion. Äntligen kan man tycka för de som inte villa bära med sig pass inne i EU.

Men här sitter vi i 2011 och jag tycker att jag måste ha med passet på flygresor nästan överallt. Och inte bara där. Starkast minne har jag av tyska tullare som väckte oss på nattåget en bit innanför Danmark för att de skulle se våra pass.

Stämmer detta? Har du blivit en del av passunionen, eller måste du passa på att ta passet med dig för att inte få ditt pass påskrivit?

Dagens musik:Passport med Gogol Bordello