onsdag 28. november 2012

Kortere togstrekning – like lang reisetid

Jeg tar toget til og fra jobb hver dag. Strekningen Skatval-Trondheim tar ca. 45 minutt. Og med mine 15 år som togpendler har det blitt noen minutt, noen timer, noen dager, uker og måneder. Toget er i rute hver dag. Jeg tror det er 1,5 år siden jeg opplevet å være 15 minutt forsinket. Imponerenede NSB og Jernbaneverket!

Så ble det bestemt at man skulle bygge tunnel gjennom Gjevingåsen. Hovedårsaken var å spare reisetid. Fem minutt kortere ville reisen bli.
Det har den ikke blitt. Reisetiden er eksakt den samme. Jernbaneverket erkjente at man ikke kunne ta ut effekten før i 2012. Nå er 2012 snart slutt og nye tidtabeller kommer fra 9. desember.
Hvor mye kortere reisetiden vil bli? 0,0 sekunder!

Den eneste effekten tunnelen har hatt så langt er at vi får misser noe av den fantastiske vyen som er på strekningen Værnes-Trondheim. Dette er en av landets absolutt vakreste togstrekninger med utsikt mot Fjorden nesten hele veien.

Nå er det ikke det minste synd på meg. Jeg har det godt på toget med lesing, søvn og nett. Men kanskje ikke en helt suveren bruk av ressurser?

En annen sak er det også at det opplagt burde vært dobbelspor slik at man kunne hatt et enda bedre flytog Trondheim-Værnes. Det er utrolig godt lagt til rette for det med en jernbanestasjon helt inne på flyplassen. Men med et spor gjennom Gjevingåsen drøier det.

torsdag 20. september 2012

Hver sløst skattekrone er tyveri fra folket

I Aftenposten i dag tar en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet et knusende oppgjør med byråkratiet på sin arbeidsplass.

Han peker på at redsel for å få kritikk innebærer at lite blir gjort. Han peker på at for mye tid går til rapportering, møter, opplæring og annet.

Jeg jobber selv i staten og synes det er et viktig innlegg i debatten om hvordan vi skal få ut mer av skattepengene. Jeg har en uredd toppsjef så det er ikke noe større problem hos oss, men jeg tror han har rett i at det er det hos andre. Negative medieoppslag, Riksrevisjonen og andre kan skape en kultur der det er best å ikke gjøre for mye.

En sterk offentlig sektor er viktig, men pengene skal brukes på en god måte. Varje förslösad skattekrona är en stöld från folket" sa en tidligere svensk sosialminister. Det gjelder fortsatt.

Det går å få ut mer av offentlig sektor. 22.julikommisjonen viser på en del brister som jeg tror ikke bare gjelder for politi og regjeringskontorer.

En annen sak som kan bli bedre er innstillingen til å gjøre ting bedre og mer effektivt. At det ikke alltid er viktigst å arbeide for økte anslag. Både hos ledelse og hos ansatte.

Jeg er en stolt byråkrat, men det betyr ikke at ting ikke kan gjøres mye bedre.

Dagens musikkvalg blir Jack Johnsons "Better together"

tirsdag 11. september 2012

Statsrådsfylt Dagsnytt 18

Nå hører jeg på Dagsnytt 18 på radio og allerede etter 34 minutt hadde fire forskjellige statsråder vært innom studioen. Her må det etterlyses litt større fantasi hos programlederne, men ikke bare det.

Når statsrådene i en viktig og travel hverdag prioriterer Dagsnytt 18 foran andre ting så kunne man tro at dette var den viktigste kanalen for å kommunisere med folket. Men det er jo ganske tvilsomt.

Vi er en liten sær gruppe som mener at P2 er Norges beste radiokanal. Fra Nyhetstimen på morgonen via Ekko og Radioselskapet til Dagsnytt 18 og litt mer sære program. Variert, opplysende og innimellom morsomt (I hvert fall Radioselskapet).

Også Statsministeren er ganske ofte innom Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter. Flott det, men er det rett bruk av tid? Det er vanskelig å tenke seg at David Cameron eller Fredrik Reinfeldts med ministre skulle prioritere tilsvarende.

Jeg anbefaler alle til å lytte mer på P2. Men statsrådene oppfordrer jeg til å kutte ned antallet besøk til en tredjedel og isteden bruke tiden på å styre landet.

Nå er spørsmålet hva du mener?

This is Radio nowhere, is there anybody alive out there?

tirsdag 28. august 2012

Når noe vedtas så gjennomføres det - kanskje

Den manglende evnen til å gjennomføre vedtak og planer gjennomsyret konklusjonene fra 22. juli-kommisjonen. Det er nok riktig. Men jeg vil påstå at det kunne gjelde store deler av offentlig sektor, og for såvidt også i privat sektor.

Min erfaring er at når noe vedtas her i landet så gjennomføres det - kanskje. Svakhetene med det kommer tydelig fram når viktige vedtak fastner i systemet som i spørsmålene om sikkerhet og beredskap.

Slik jeg opplever det så blir vedtak i Sverige i større grad gjennomført.
Norsk offentlig og privat sektor er noe mer fleksibel. Det har sine fordeler det også når man i større grad tilpasser vedtak til hvordan terrenget ser ut. Men det er vanskeligere å vite hva som gjelder.

Det er jo bra at Stoltenberg beklager den manglende beredskapen som massedrapsmannen benyttet seg av 22. juli i fjor. Mange vil ha mer og ønsker å se at folk blir sparket fra sine posisjoner. Det er vel ingen grunn til å gi generell amnesti, men hvis mange må gå tror jeg samfunnet vil tape på det.

De som leder institusjoner som nå har fått sterk kritikk vil ikke oppleve noe lignende. Jeg tror de faktisk kommer til å lære av 22.juli-kommisjonens kritikk. De vil være sannsynligvis være bedre rustede enn nye som blir rekruttert inn.

Det finnes noen historie om en som har gjort en gigantisk feilinvestering og årsaket titalls millioner i tap for sin bedrift. Når han går opp til sjefen sier han til denne at:
- Jeg skjønner godt om jeg får sparken etter dette.
- Sparken, sier sjefen. Vi har jo nettopp investert mange millioner i opplæring på deg.

Noe ligger det i dette, eller hva mener du?

Låtval til innlegget kommer fra Talking Heads:

søndag 29. juli 2012

När Springsteen kom och spelade för mig


Vi har inte många levande gemensamma hjältar. Det är förstås Nelson Mandela och så är det Bruce Springsteen. Det var fler förr.

Det var så jag tänkte på Ullevi när Springsteen kom och spelade för mig - och 70 000 till. Det är många andra som kan göra bra rockmusik, men det finns ändå ingen som The Boss. Grejen är ju att han kan göra folk glada och upprymda samtidigt som han har klara och tydliga budskap om att världen är orättvis, att finansfolkena leker med arbetarnas liv och han berättar om dagens "småfolk"i USA. Bara det är unikt vackert.

Att 62-åringen fortfarande kan göra riktigt bra rockmusik gör honom speciell. Det nya albumet Wrecking Ball är faktiskt ett av hans bästa och det säger inte lite.

När han i nästan fyra timmar spelar, showar, kommunicerar och ger allt lyfter det publiken. Ljudet var inte bra under hela konserten, men det gör inte så mycket. Han ville att var och en av oss skulle sjunga med lite högre, klappa takten lite hårdare och det gjorde vi. Hela familjen älskade dt och runt oss var allt från 5 till 75-åringar som verkade göra detsamma. Är inte det stilgt? 

Konserten var inte till för artisterna, men för oss. Så är det inte allt för ofta. Det händer, också med bra band, att jag tänker att det hade varit lika bra att sitta hemma och höra på cd:n. Nu gick vi därifrån lyckligare och mer medvetna. Det är skillnad. 

Det var min tredje konsert med honom och E Street Band på Ullevi. Det var lika bra som 1985 och 2003. Jag tror alla tre konserterna kommer med på mina fem bästa konsertupplevelser någonsin. 

Det är ganska skönt att det finns några gemensamma hjältar för oss. 
Spellistan ser du här.


Lyssna på ett smakprov här:

fredag 6. juli 2012

Blomster og bier

Det er stille og sommer. Plenen er hvit av hvitkløver. En ensom bie er det eneste som høres. Noe er galt. Det skulle vært flere.

Verdens bier og humler minker i rekordtempo. Fenomenet kalles for CCD (Colony Collapse Disorder) og rammer nå land over hele verden. Biene forlater kubene og dør uten at forskere er sikre på hvorfor. Det rapporteres at i USA har antallet homler blitt redusert med 96 prosent på 20 år. I flere europeiske land skal antallet ha blitt halvert.

Det er usikkert om fenoment har kommet til Skandinavien, men jeg mener at vi brukte å være forsiktige når vi gikk barfote over hvitkløver fordi risikoen var stor for å bli stukket av en bie. Nå skal det godt gjøres å treffe på den ensomme bien.

Alle som vet noe om blomster og bier skjønner sikkert at dette er alvorlig. Matvareproduksjonen rammes og tapene er allerede enorme. Store avlinger av frukt og grønnsaker verden over er avhengig av importerte bier for å bli bestøvet. Hvis de fort

Aftenposten forteller at vetenskapen har fremsatt ulike hypoteser som virus, parasitter, bruken av insektsmidler i landbruk, feilernæring, til og med mobilbestråling. I vår kom to studier som viser at noen av de vanligste sprøytemidlene dreper bier og humler ved at navigasjonsevnen ødelegges og dronningene dør ut.

At det blir mindre honning å få er det minste problemet. Frukter, grønnsaker, vin, matolje og alle som lever av dette er helt avnhengige av bier og homler. CCD er ikke noen bisak. Det er en alvorlig påminning om at vi må leve innenfor noen form av økologisk balanse for å overleve.

Hva hver og en av oss kan gjøre vet ikke jeg. Kanskje gjør du? I hvert fall sier det vel noe om at økologisk mat har noe for seg. Den viktigste effekten er ikke om slik mat smaker bedre, eller er sunnere for den som spiser den, men fordi at i det økologiske samspillet er det viktig å tilføre så lite giftige kjemikalier som mulig.

Musikk til dagens innlegg er The flight of the Bumble-bee, framført av Yuya Wang:

tirsdag 22. mai 2012

Bondeopprør og patent på liv

Så har vi fått et bondeopprør i Norge. Ikke fordi Regjeringen har gitt et spesielt dårlig bud til bøndene, men fordi forventningene etter landbruksmeldingen var større. Greit nok. Hvem mener at bøndene ikke skal ha samme inntektsutvikling som andre?

Men nylig kom også en helt annen meget spennende nyhet – fra Brasil.

En domstol i Rio Grande do Sul i Brasil beordret i april det multinasjonale selskapet Monsanto til å slutte å kreve inn avgift (royalties) fra bønder som planter patentert, genmodifisert soya, Domstolen mente at avgiften var i strid med brasiliansk lov. Domstolen mente videre at bøndene hadde krav på refusjon.
Monsanto har hatt dette royaltie-systemet siden sesongen 2003/ 2004
 
Her snakker vi om forhold med store etiske og økonomiske dimensjoner.
 
Monsanto krever ikke bare at bøndene betaler hvis de kjøper frø fra selskapet. De skal også betale for frø de har tatt fra egen skørd! Dette er i strid med alle eldre prinsipper for jordbruk. Monsanto ønsker å sikre seg at alle, til enhver tid, er avhengig av dem.

Grunnen til at de har kunnet gjøre det er at de har tatt patent på frø de har utviklet med genmanipulasjon. Jeg synes det er en helt absurd greie at de kan ta patent på liv.
 
De har tatt soyafrø fra naturen og endret egenskapene noe og sier at de har oppfunnet frøet. Uavhengig av om man tror, eller ikke tror på en skapelse så er det litt drøyt å si at Monsanto er skaperen av frøet.
 
De økonomiske effektene er gigantiske. Bonden som i generasjoner har tatt fram bedre og bedre sorter, i senere desennier med hjelp av forskere, skal ikke lengre ha rett til frøene. Isteden skal de betale provisjon, eller royalty på en ”oppfinnelse” til et selskap som har tatt patent på planten.
 
For dette gjelder ikke bare soya, men mais, ris, hvete og alt hva du kan tenke deg å tjene penger på.

Hva gjør Norge? Ikke mye. Nationen skrev i 2010 at ”I EU kjemper både regjeringer og landbruket mot patent på liv. Norge står på sidelinja og ser på.”

Dagens musikvalg: Neil Youngs fra Farm Aid, men telefonnummeret for å gi penger, virker nok ikke så bra...