Det brukes for lite på.....

En skal være glad for at det ikke er tallknusere som styrer alt i verden, men likevel...

Benchmarking er et viktig hjelpemiddel i de fleste bransjer. Det skal ikke være styrende, men det er viktig informasjon om hvordan man ligger an når det gjelder kostnader, produksjonspriser, bemanning og effektivitet.

Dette er like viktig i offentlig sektor som i den private. Det offentlige har ikke lønnsomhet som samme kriterie, men hvis en ikke er kostnadseffektiv så bør det være utslag av et politisk valg. For eksempel at en ønsker å satse på voksentetthet i skolen, eller å opprettholde flere skoler, eller at en bevisst ønsker å satse mere på veier enn på skoler.

Dette tenkte også noen lure folk på 1990-tallet når de drog i gang arbeidet med Kostra.

Kostra-tallene eller i Sverige, kommundatabasen, forteller hvor mye penger en kommune bruker på en tjeneste, og hvilke tjenester de har klart å levere. For eksempel kan du se hvor høy barnehagedekning den enkelte kommune har, den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for byggesaker eller hvor mange kilometer gang og sykkelveier som kommunen driver. Se her for eksempel från min kommune, Stjørdal.

Dette er et fantastisk verktøy, ikke minst for folkevalgte når de skal gjøre sine prioriteringer.

Når Kostra ble opprettet så var det nok mye for å få avslørt hvor enkelte kommuner var ineffektive. Gjennom å kunne vise at en kommune bruker dobbelt så mye på eldreomsorg enn andre så ble det et godt grunnlag for å se på hvordan akkurat den sektorn kunne redusere sine kostnader, og bruke mer penger på andre.

Men så skjer det merkelige. I norsk debatt synes jeg Kostra ofte brukes for å vise at noen kommuner bruker for lite på en sektor. De kommuner som bruker mindre enn andre på en sektor får kjeft for at de bruker for lite. Vi bruker for lite på kultur, eller for lite på eldreomsorg eller for lite på skole. Ikke så mye for at tilbudet er for dårlig, men for det vi bruker mindre penger enn andre.

Kanskje er jeg litt unyansert? Men det viktige burde være hvor godt tilbudet er, ikke hvor mye penger enn bruker. Noen ganger er det sammenfallende, men langt fra bestandig.

Det er positivt at folk engasjerer seg og sier i fra. Samtidig er problemet at noen stemmer nesten aldri blir hørt. Hvem engasjerer seg for barnevernet, for reduserte utslipp eller for at budsjetter skal holdes? Ikke jeg i noen større grad og ikke mange andre heller.

Jo mindre vi bruker på et område, jo mer har vi faktiskt til andre. Så enkelt er det.

Samtidig er jeg som sagt glad for at ikke tallknuserne styrer alt. Tidligere statsminister Per Borten svarte noen gang på om distriktspolitikk (regionalpolitik på svenska) kunne lønne seg omtrent så her:
- Nei, det er ikke sikkert. Og hvis en teller nøye på det så er det ikke sikkert at det lønner seg å leve heller.