Det føles som jeg ikke har hatt handen på fjernkontrollen på ti år. Huset er fyllt av unger som kjører sitt daglige multimedia-show der TV-program kombineres med lekser, facebook og et eller annet spill samtidig. Ikke sjelden med musikk til.
Og jeg er ikke så utrolig hypp på TV heller. Men jo mindre man ser på TV, desto større inntrykk kan det man ser gi.
I begynnelsen av april gikk programmet "Til evig tid" på NRK 2, den kanalen jeg liker best. Du har mulighet til å se dokumentaren her. Jeg advarer. Det tar en time, det er ingen komedi og følgaktlig brukes heller ingen innlagde skratt hver 12. sekund.
Derimot er det en film til ettertanke. Det er en kanadisk dokumentar, innspilt i Finland og dreier seg om radioaktivt avfall. Uansett hva man mener om kjernekraft og den slags, så er det en film som trekker opp de lange linjene. Vi snakker om 100 000 år.
Så lenge kommer avfallet å være livsfarlig for de som kommer i kontakt med det. Den beste løsningen, mener man i Finland som i Sverige, er å stoppe avfallet ned i det nordiske fjell. Men hva kan skje på 100 000 år? Blir det en ny istid? Blir det krig? Kan råstoffet bli så verdifullt at folk kommer til å ofre seg for å hente opp bly, eller plutonium? Og hvordan skal man meddele seg til fremtidige generasjoner? Hvilke språk snakkes det om 100 år, om 500 år, om 1000 år?
Det er en så ufattelig lang tid. Hva vil man tenke om vår generasjon?
Jeg har ikke sett noen sterkere film i år. Ønsker du å flire? Se noe annet. Ønsker du å tenke og bli klokere, se filmen:
Her kan du se programmet "Til evig tid".
Etter ulykkene i Japan 2011 er det ikke så mange som snakker varmt om kjernekraft lengre. Det vill snart gå over. Manns minne er et par uker. Her er uansett noen tidligere blogger fra meg om kjernekraft:
http://iwars-iwar.blogspot.com/2009/02/ar-det-dags-att-bygga-ut-karnkraften.html
http://iwars-iwar.blogspot.com/2009/11/det-finns-manga-argument-for-och-emot.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar