Tanker om menneskeverd på en mandagskveld

I mandagens Aftenposten har Niels Chr. Geelmuyden en kronikk "Menneskeverd i fritt fall". Jeg anbefaler dere å lese den, men ikke ukritisk. Han skriver at det ikke er i finansverden det største fallet skjer, isteden er det verdiet på mennesker som faller raskest. Hmm. Kanskje det.

Han peker på antall drap, voldsforbrytelser, voldtekter og, viser det seg, aller mest på abortene.

Selv har jeg alltid vært før selvbestemt abort, selv om han har en del poeng i sitt resonemang. Jeg er også redd for et samfunn der mennesker med det vi kaller handikapp, eller anlag for handikapp, blir sortert bort. Det er også Norsk forbund for utviklingshemmede.

Jeg har også respekt for at noen er av en annen oppfattning, og vet at mitt ja til abort ikke er uproblematisk. Men det blir helt feil å si at "når man fritar de aller minste fra et liv som uønkset, må man også kunne gjøre det samme med de gamle på sykehjemmet."

Det er heller ingen enorm utvikling på drap, voldsforbrytelser og voldtekter. I følge SSB stiger det sakte men sikkert, men her ligger nok også en del av forklaringen i at vi melder flere forhold enn før.

Totalt minsker antallet offer for lovbrudd, men det er en omfordeling fra vinningsforbrytelser til blant annet vold. Likevel finnes det ingen anledning å blåse opp under de som tror at kriminaliteten øker dramatisk. Det gjør den altså ikke.

I vår del av verden er også det mest positiva sammenlignet med andre tider at vi ikke ligger i krig. Hvor mye var et menneske verd under 1600- og 1700-tallets evige krig?

Likevel er det et poeng å fundere på hva vi bør gjøre for å revalvere menneskets verdi. Ikke bare hos oss i Skandinavia, men også i Kongo, Afghanistan og Colombia.