Idag har jeg vært på medieseminar. Det var mye nyttig for oss som arbeider med kommunikasjon og mediekontakter.
Samtidig så er det mye snakk som går på hvordan du må gi de tabloide tipsene slik at toppleder eller annen talsmann blir kjendis. For da kommer mediene av seg selv. Kroneeksemplet i Norge er tydligvis f.d. Chess-eieren Roar Vollvik. Han gjorde alt mulig uvesentlig til en hver tid og alt ble solgt inn til media. Utmanet noen på ballongflyvning over London, viste fram sin Koenigsegg-bil fram og baklengs. Ga noen tusen kroner til fuglemat for en park i Bergen.
Dette var modellen for framgangsrik kommunikasjon. Og det er sikkert riktig at du da får mye mer medieomtale. Men hva f-n?
Det er jo totalt uvesentlige ting. Skal vi bruke tiden på å dyrke fram kjendiseriet enda mer? Skal vi mate drakene med slik dritt?
Det finnes så utrolig mye viktig for massmediene å rapportere om. Vi trenger ikke flere sider om Paris Hilton, dynelyfting og reportasjer om stunt som ikke betyr noe som helst.
Eller er jeg bare konservativ? Hva mener du?
PoliTickr
for 9 måneder siden
2 kommentarer:
Hei Iwar.
En viktig debatt dette, og du er ikke konservativ (i dette i hvert fall). Men du baserer din egen informasjonsinnhenting på fornuft. På rasjonelle vurderinger og nytteverdi. Det er vel slik mange av oss opererer, men dessverre tror jeg ikke at det er slik verden har blitt.
I en mediestyrt verden er det følelsesaspektet i kommunikasjonen som absolutt er det viktigste. Når noen snakker direkte til meg så er det mye vitigere å lytte enn om noen snakker generelt.
La meg ta et eksempel. I politikken, som jeg etterhvert har bittelitt erfaring med, er det fornuften som egentlig er det viktigste. Innholdet i saken og hva man vil. Men i dag er det minst like viktig å HA et budskap som det å SELGE det. Derfor er poltikkens innpakning, klær, framtoning, vennene til Giske og mye mer blitt like viktig for folk flest som det at vi har revolusjonert Norge med barnehagereformen.
Men jeg har et håp, som vi sikkert deler, at fornuften en gang vil seire og at Se og hør går dundrende konkurs fordi ingen gidder å lese om hvilket sengetøy Inga Marie Torkildsen har på senga si i dag!
På grunn av dette tror jeg at bla Frp vinner terreng i samfunnet. Det finnes ikke noe større politisk produkt av mediesamfunnet enn det partiet. Og med like lite innhold som Se og Hør forresten, men det er en helt annen sak.
Hello der!
Sant det. Det finnes jo også dem, blant annet kloke menn som medieprofessor Jostein Gripsrud, som har vist til sambandet mellom TV2s inntreden og Frps framgang. Nå er heldigvis Holmgang lagt ned, men TV2 forandret NRK.
Og når vi ser på forsidene til Dagbladet og VG er de til å gråte av. Er det virkelig nonsens-nyhetene som interesserer oss? Nettavisene er jo enda verre.
Legg inn en kommentar