Isteden peker han i et intervju for forskning.no på behovet for en buddistisk økonomi:
– Ett av de grunnleggende problemene er at vi omfavner kortsiktig suksess på bekostning av langsiktige konsekvenser.
– Det paradoksale er jo at det viser seg at mennesker ikke er blitt lykkeligere ved en sterkere økning i realinntekten. Det er ikke høy inntekt som gir dype gleder.
Her kaster jeg i all min velferd stein i glasshus. Men jeg mener han har rett og at det er på høy tid at vi omformulerer våre mål for økonomien.
- Vi kan ikke forbruke ressurser i nåværende tempo av hensyn til miljøet og en langsiktig overlevelse.
- Vi har ikke behov for å fylle opp våre hus og garderober med enda mere varer.
- Balanseregnskap for naturressurser må opprettes og vektes høyt.
- Skattesystemet må forandres slik at de straffer det som ødelegger naturen og oppmuntrer det som er langsiktig bærekraftig. Det gjelder ikke minst energi og transporter som må bli mye mere kostbart. Isteden bør skatt på arbeid bli lavere.
Kravene må stilles ikke bare til politikere, men også til næringsliv og ikke minst folket flest. Jeg tror ikke Buddha kan hjelpe oss i dag. Men hans ideer passer i dette avseende bedre inn i vår tid enn i hans egen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar