Kampen om kampfly

I deler av Forsvars-Norge samt i Trøndelag og Bodø er det stenhard debatt om hvor basen for de norske kampflyene skal være. Ørland eller Bodø, det er spørsmålet.

Noen ganger slår NIMBY-effekten (Not In My Back-Yard) inn i lokaliseringsdebatter. Men da er det som regel smutsige virksomheter med relativt få arbeidsplasser.

I kampen om kampfly er det motsatt. Trønderne slåss vilt for Ørland og nordlendingene for Bodø.

Innleggene oven er bare to meget tilfeldig utvalgte eksempler. De lager utredninger og filmer og møtevirksomheten er stor.

Personlig synes jeg disse lokaliseringsdebatten er kjedelige fordi de er så forutsigbare. De lokale heltene er forpliktet til å gå for sine arbeidsplasser. Alle argument for den egne favoritten brukes, motpartens argument blir aldri noe verdt. Troverdigheten blir ikke så stor.

Derimot er det for lite debatt om lokaliseringspolitikken generelt. Nå bygges det museum og infrastruktur som aldri før i Oslo. Skattekronene sentraliserer landet.

Alt for mange statlige arbeidsplasser ligger i Oslo. Hvis de ble desentralisert ville det skape ny vekstkraft andre steder. Samtidig så ville en del av Oslos problem løses. Kortere køer og lavere prisvekst, ikke minst på boliger.

Jeg unner både fosninger og nordlendinger arbeidsplassene fra kampflyene og jeg klarer ikke å engasjere meg i den debatten. Nå vil jeg høre trøndere slåss for utflytting av statlige arbeidsplasser til Bodø og nordlendingene argumentere for nye utdanningsplasser, ikke bare i nord, men også på Vestlandet.

Vil det være mulig?

P.S. en helt annen ting er kostnadene for disse kampfly og Forsvarets generelle regnestykker.

Musikkvalg til denne blogg: Paper Airplane med Alison Krauss & Union Station

Til forsvar for Oslo Vest

Blant de jeg følger på Twitter er det en artikkel som i dag går sin seiersgang. Aslak Nore har i VG skrevet om ”Hat på Oslo Vest”. Der beskriver han ”de dannede islamkritikernes stemmeleie var nasalt, manerene høflige og den stripe skjorten uklanderlig”. Han tar også opp spenningen mellom disse og ”alliansen mellom arbeiderbevegelsen og sentrale embetsmannsfamilier og nevner naturlig nok familiene Brundtland og Stoltenberg.

Nore skriver ”Det er mot dette bakteppet Breviks dype selvforakt og rabiate hat mot Arbeiderpartiet må forstås”. Hmmm.

Jeg kjenner ikke Oslo godt. Men jeg kjenner kommentarskrivere brukbart. En oppgave for standen er å søke forklaringer på hva som skjer i samfunnet. Og det må være lov å prøve.

Det er vanskelig å tro at hatet er koblet til en geografisk del av en by. Hvis denne terrorgalningen hadde kommet fra Oslo øst, ville kommentarorer også prøvd å forklare det med geografi. ”Avmakten i Oslo øst skaper hat” kunne vært tittelen. Jeg er helt sikker på at om terroristen hadde kommet fra Bygde-Norge så hadde det vart spaltekilometer om fremmedfientlighet på bygdene. Hvis han hadde kommet fra en småstad så hadde det blitt koblet på som en naturlig forklaring på dådet. O.s.v.

Kronikken gjør også noe mer, som forfatteren ikke nødvendigvis ønsker. Den deler ut en skyld. Hvis du bor på Oslo Vest så tenk på at det er fra ditt miljø terroristen kommer. Hvis du føler tilhørighet til din bydel så ta inn over deg at terroristen gjennomførte sine handlinger fordi han kom fra din bydel.

Jeg som bor på bygda kjenner meg igjen. Hver gang noen skriver om at folk på bygda er slik og slik så føler jeg det som at noen anklager meg – bare for det jeg har valgt å bo utenfor byen.

Det er riktig å prøve å finne svar - å forklare hva som har skjedd. Men jeg tror ikke ugjerningen går å koble geografisk. Hvis det hadde vært slik, burde slike ting skje oftere. Heldigvis gjør de ikke det.