Ingen «Sadistisk sentralbyrå»

Den seneste tidens debatt om vår viktigste felles analyseinstitusjon er blitt så opphetet at det kanskje er på tide å skifte navn til «Sadistisk sentralbyrå« ?

Som kjent finnes det tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Men statistikken gir oss verdifull kunnskap når noen skal legge strategier, bedrifter skal investere eller foreldre velge navn på barn.

Hans Rosling viste med sin entusiastiske formidling hvordan statistikk kan brukes konstruktivt. Vi behøver god statistikk for at vi i fellesskap skal bli klokere.
Dere har kanskje lagt merke til at det krangles i og om Statistisk sentralbyrå (SSB). Ledelsen ønsker å redusere antallet forskere. Bare de som får sin forskning publisert i de mest anerkjente tidsskriftene skal få drive på med dette. Resten, ca. 25 ansatte, skal over i analyseavdelinger. En av dem har drevet med litt kontroversiell forskning, blant annet på innvandrerregnskap. Det er tolket som at alle endringene skjer fordi ledelsen vil kneble ham.

Debatten burde isteden handle om hva SSB skal være og skal gi tilbake til samfunnet. Finansdepartementet og en haug med økonomer synes forskning er en kjernevirksomhet i deres oppdrag. Selv mener jeg at de i større grad skal konsentrere seg om statistikk og analyse. Norge er også et av få land der det statistiske sentralbyrået har egen forskningsavdeling. Forskere ved universitet og høgskoler kan gjøre den jobben. Vi trenger ikke SSB til internasjonal toppforskning.

Vi lever i en tid der vi har ekstremt stort behov for nettopp analyse. Verden forandrer seg så raskt. SSB burde kunne kombinere tradisjonell statistikk med Big Data og gi alle oss andre grunnlag for å finne ut hvor verden, og Norge, er på vei. La derfor ikke SSBs viktige veivalg handle om enkeltforskere.

Derimot illustrerer debatten at det kanskje ikke er så veldig klokt å ansatte politikere i rollen som ledere for SSB. Christine Meyer har som høyrepolitiker vært tydelig på noen områder som nå gjorde at det ble satt spørsmål ved hennes hensikter og kunne gå ut over tilliten til SSBs kjernevirksomhet.

La oss samtidig bli fascinert over den skattkisten til kunnskap som SSB er, mange ganger om dagen, hele året. Når jeg går inn på deres nettside kan jeg regne til at det bare de siste 30 dagene er kommet ny statistikk ca. 150 ganger. Her kan vi finne svar på de viktigste og rareste ting.

• At ordrereservene i industrien falt med 9,9 prosent fra kvartal 3 i 2016 til samme kvartal i år.
• Status for arbeidsulykker i Norge.
• At norske ikke-finansielle stiftelser i 2016 hadde en verdi på mer enn 162 milliarder.
• At foretak innenfor vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet i 2016 hadde en omsetning på 23,7 milliarder.
• At eksportprisen på fersk laks sank med 3,9 prosent fra uke 42 til 43. Til 53,17 kroner per kilo.
• At 67 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene, i aldersgruppen 15-34 år fikk fast ansettelse i sin første jobb etter avsluttet utdanning.
• At omsettingen for overnatting og serveringsvirksomheter på ett år økte med 5,7 prosent.
• At lastebilene fraktet 2,3 prosent mindre gods mellom Norge og utlandet enn for et år siden.
• At 55 prosent av den voksne befolkningen i fjor gikk på kurs eller seminar i arbeidstiden.
• At skogeierne solgte 2,4 millioner kubikkmeter tømmer til industrien i 3. kvartal 2017. Prisen økte med åtte prosent på ett år.
• At kroatiske menn og kypriotiske kvinner er de mest overvektige i Europa.
• At 16 prosent av de ferdigutdannede sykepleierne arbeider utenfor helsesektoren.

SSB uuttømmelige skattkiste av kunnskap har vi mer eller mindre nytte av. Jeg elsker slikt. Mye av det burde ha betydelig større nyhetsinteresse, men blir ikke formidlet fordi journalister ofte er jålete når det gjelder å skrive om slikt som andre medier også er kjent med.

Så vårt elskede SSB, konsentrer dere om statistikk og analyse. Og se til at en del av statistikken kommer raskere enn i dag. To år gamle data gir lite veiledning i vår tid.

Det er ikke så verst

Synes du det er mye drap og elendighet nå om dagen? I virkeligheten har det vært en dramatisk nedgang i kriminalitet generelt og drap spesielt. På 1980-tallet var det i snitt nesten dobbelt så mange drap som nå, selv om det i dag er mange flere innbyggere. 27 personer ble ifølge politiets statistikk drept i 2016. Av de 31 gjerningspersonene (ja, noen ganger er det flere) så var 27 venner, bekjente, kjærester eller eks-kjærester. Risikoen for å bli drept av ukjente er altså ekstremt lav.

Isteden ser vi ut å fryde oss med mord i den fiktive verden. Fascinasjonen er så stor at bokhandlene i stor grad er fylt av blod og drap. Hver kveld går det flere parallelle krimserier på alle plattformer og hvis det hadde vært virkelighet så hadde mennesket var utryddingstruet i Midsummer, Ystad og Fjällbacka.

Nedgangen i kriminalitet gjelder ikke bare for drap. Statistisk sentralbyrås tall viser en nedgang for antallet anmeldte lovbrudd hvert år siden 2002. Deres siste tall er fra 2014, men bare i det året gikk anmeldte vinningslovbrudd ned med hele 8,6 prosent.

Når vinningskriminaliteten går ned er det flere årsaker til det. En er sikkert at verdien på varer er gått ned. En normal-stor TV kan som i 1971 kostet 4 000 kroner kan du jo fortsatt kjøpe for 4 000 kroner. Selv om prisnivået, ifølge SSBs priskalkulator, i perioden har økt med 656 prosent. At de fleste har bedre råd bidrar også til at de ikke kjøper stjålne varer. Generelt er det blitt vanskelige å omsette tyvgods, i hvert fall her i landet.

Det blir også færre narkotikalovbrudd, skadeverk, voldslovbrudd og økonomisk kriminalitet, selv om ikke nedgangen er like stor. Sør-Trøndelag er samlet et godt stykke under landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag framstår nesten som Kardemomme by, uten de tre røverne.

Men alt går ikke rette veien. Trafficking er kommet inn, antallet anmeldte seksuallovbrudd ligger fortsatt på et for høyt nivå. Det er også hvert år en økning i antall tilfeller av mishandling i familien. Det er ille. Likevel tror jeg ikke økningen av vold i hjemmet er reell. Før ble det ikke så ofte anmeldt når foreldre slo sine barn, eller menn i forhold slo kvinnen. Heldigvis er det ikke lengre akseptert, og dermed øker antallet anmeldelser.

Vi vet at det i mange land er mer akseptert å bruke vold i nære relasjoner. Det er derfor sannsynligvis mer vanlig i noen kulturer. Men loven er lik for alle og i takt med at loven utøves og nye landsmenn integreres vil dette også forandre seg.

Likevel. Alt er ikke fryd og gammen. Kriminaliteten har også tatt nye, vanskeligere og mer lønnsomme veier. Vi snakker om cyber-krim som hacking, nettsvindel, ID-tyverier og nettovergrep. Har du kontroll over pc-en kan du også ta kontroll over pengene og store deler av livet til andre personer. Lite tyder på at denne sortens kriminalitet vil gå ned.

Over 150 000 personer opplevde i fjor at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger. Det finnes derfor en grunn til å ta på alvor advarslene om å skifte passord, ikke trykke på ukjente lenker eller aldri oppgi person- eller kontoinformasjon til ukjente på nett.

Og det bør ringe en bjelle hvis du skulle motta regninger for produkter du ikke har bestilt, få advarsel om adresseendring eller få faktura for kredittkort som inneholder ukjente kredittkort. Vi må hele tiden være forberedt på nye metoder for å bruke nett for å svindle oss.

ID-tyverier og Cyberkrim er også vanskelige saker å etterforske for politiet. Kanskje er det derfor politiledelsen og regjeringen ønsker å reformere virksomheten? Der personlig og fysisk nærhet har vært viktigst er i dag digital nærhet, "big data" og tilgang på fagekspertise også nødvendig.

Hvis man mener at en slik endring er nødvendig og at det derfor er riktig å sentralisere politiressursene så bør man si det. Det bør ikke kalles for en nærpolitireform når det mer ligner på en "her- og der-politireform". Kanskje er det en nødvendig justering av ressursene, men det tar seg ikke godt ut hvis en politireform starter med et bedrag.

Bekymringens tid er ikke forbi. Alle vill oss ikke godt, men kriminaliteten synker. Du kan derfor føle deg noe tryggere enn før.

Naiv? Super!

Tillit til hverandre vil vi ha, men naiv vil ingen være.
Å være naiv, som jeg er, gjør at du går på noen smeller, men jeg tror livet både blir lettere og mer hyggelig.

Noen blir under oppveksten matet med skepsis til de som bor på den andre siden av byen, fjorden eller verdensdelen. Andre blir skeptiske til de som heier på feil fotballag, har annerledes musikksmak og klesstil eller har en annen religion.

Folk flest er hyggelige, når du først har med dem å gjøre. Hvis Pondus og Jokke privat møtte telefonselgerne, eller de som lager åndssvak radioreklame, så ville de sikkert like dem bedre. Til og med om de var United-fans. Det er min erfaring. Derfor er jeg naiv. Noen ganger har det ført med seg at mitt bilde av folk krasjer med virkeligheten.

I begynnelsen av 20-årene var jeg et år vikar som fengselsbetjent i et fengsel i Sverige. Yrkestittelen på svensk er «kriminalvårdare» og jeg tenkte at det var «vård» eller omsorg de stakkars dømte behøvde. Hvis de fikk samme muligheter som oss andre så ville de kanskje fungere?

Første dagen skulle jeg være med en innsatt på kontoret for at han skulle ringe sin sosialassistent i Stockholm i forkant av frigivelse. Spørsmålet var hvordan samfunnet kunne legge til rette for at han skulle komme seg videre i livet? Kommunen hadde fikset en leilighet til ham så han skulle slippe å dra hjem til andre kriminelle og dermed knyttes nærmere til dem. Den innsatte var strålende fornøyd når han la ned røret og vende seg til meg og sa: «Da har jeg fått meg en leilighet. Den skal jeg selge svart».
Det var en ny opplevelse som satte følelser som tillit og naivitet i bevegelse.

Og hvis du lover å ikke fortelle det til noen så kan jeg også si at min naivitet, eller tillit til andre, for ikke mange år siden førte meg til å si ja til en øl med en nyvunnen venn i Istanbul. Straks etterpå følte jeg meg meget ubehagelig til stede på en tvilsom nattklubb. Selv om jeg ikke gjorde noe annet enn å være naiv og betale for dyre drinker følte jeg meg skitten, lurt og sint på at folk misbruker den tillit jeg har til andre.

Likevel. Jeg går heller rundt og tror på folk jeg møter enn å være mistenksom. For nesten alle andre ganger har det jo gjort at jeg virkelig har fått nye venner og nye opplevelser.
Det rare er jo egentlig at jeg ikke har blitt utsatt for mer. Som 17-åring dro jeg og en ett år yngre kompis på interrail. Jeg hadde hele reisekassa i 100-lapper lett tilgjengelig i lomma. Uten reisesjekker, uten kredittkort, uten Vipps og uten mobil. Vi sov på tog, strender og unngikk ingen steder der vi lett kunne blitt utsatt for det ene og det andre. Ikke gatesmart men naivt så det holder, selv om verden var snill imot oss.

Tilliten til hverandre, til bedrifter, til institusjoner, ja til og med til våre folkevalgte, er høy i Norge og i hele Skandinavia. Det er anerkjent som et gode for vår økonomi og for velfungerende samfunn. Tilliten bidrar til å gjøre våre liv bedre og enklere.

Skal du gjøre affærer med noen må du stole på avtalepartneren. Skal vi ha en godt utbygget offentlig service må vi ha store skatteinntekter. Den viktigste årsaken til at vi har det i Skandinavia er ikke at skattene er høyere, men att folk i stor grad betaler sin skatt. Det er større sannsynlighet for at folk unndrar skatt når de likevel må bestikke noen for å få en god lege, eller en byggetillatelse.
Økonomisk og sosial likhet fører til økt fellesskap, som bidrar til tillit og gir mer velfungerende demokrati. Polariserte land med store forskjeller har mindre tillit og dysfunksjonell demokrati.

I arbeidslivet, organisasjoner eller familier så er tillit nødvendig for at ting skal fungere. Gang etter gang hører vi om folk som vokser med tilliten de fikk. Den arbeidsledige som fikk sjansen, den som fikk større ansvar og tok det.

Noen ledere stoler på sine medarbeidere og har tillit til at de vil gjøre en best mulig jobb for organisasjonen. En slik tillitsbasert ledelse er ikke bare bra for de ansattes motivasjon og prestasjoner, men også for organisasjonens lønnsomhet og kundetilfredshet. Det viser en internasjonal studie du kan lese om på forskning.no

Likevel er det mange sjefer som føler behov for å kontrollere sine ansatte ned i den aller minste detalj. De demonstrerer med det at de ikke har tillit til medarbeiderne sine.

De fotballinteresserte vet hvordan trenere som ikke har full støtte fra et styre har det. Det gjelder i alle andre styrer også, og i politikken.

Når olje- og energiminister Tord Lien har prøvd seg eller dummet seg ut i siste konsesjonsrunde stilles spørsmål om statsministeren fortsatt har tillit til han? Erna Solberg må vurdere om hun skal risikere sin egen posisjon for å redde han. Hun må overføre litt av den tillit folk har til henne over på Tord Lien. Gjennom å uttrykke tillit til Lien verner hun om ham. Hvis hun ikke hadde gjort det så hadde han vært ferdig.

Etter hva jeg forstår beror legestreiken på mangel på tillit. Hvor mange forhandlinger i både næringsliv og organisasjoner har ikke strandet i brist på, eller kommet i stand på grunn av, tillit?
Samtidig ligger det i tillitens natur at man ikke kan bestemme seg for å få tillit til andre. Den kommer eller går på grunn av det man opplever. Man kunne tro at vi fødes naive med høy tillit til andre, men det er jo ikke riktig. Tenk bare på babyen som blir satt i feil fang og høyt og tydelig gir uttrykk for det. Tvert imot kan vi nok bli mer naive med årene. I hvert fall viser forskning at tilliten er som høyest for dem i aldersgruppen 46-65 år. Den er lavest for de i alderen 16-25 år og går ned igjen når folk når pensjonsalderen.

Jeg er nok utrolig naiv når jeg godkjenner cookies og brukervilkår og alt annet som sporer vår aktivitet på nettsider. Hvem behøver hackers når vi likevel har godkjent at bedriftene skal få vite alt om oss? Klassisk naivitet, og tillit, å overlate noe som er viktig til andre.

Jeg vet ikke hvordan naivitet og tillit har utviklet seg over tid, men jeg tror det var vanligere å la døren sto ulåst før. Samtidig tror jeg at annenhver enebolig har en nøkkel til huset lagt ut et sted som det skulle ta mindre enn fem minutter å finne hvis man ønsket. Jeg antar at Turistforeningens åpne hytter og alle som selger potet for selvbetjening viser at tillit funker?

Eller som min datter sier: Det er verre å tro ondt om et godt menneske enn å tro godt om et dårlig menneske. Stort sett funker det. Å være naiv er i all hovedsak super.

Illustrasjon: Kjetil Strand