Råd til velgere og valgte

Nå som valgkampen er i full gang er det høy tid for noen velmente råd til de to viktige aktørene; velgerne og de som ønsker å bli valgte.

Til begge gjelder. Ta ballen, ikke personen. Det er fint om du som listekandidat ikke bruker nedsettende ord om dine motstandere. Men det gjelder også for oss andre – vi som skal velge. Man trenger ikke å være en dust, sinnssvak eller uvitende fordi man mener at det behøves eller ikke behøves eiendomsskatt, ny idrettshall, eller fordi din svigermor ikke fikk den omsorg hun fortjente på kommunens sykehjem.

Ikke klikk liker eller del innlegg med personangrep. Og vi bør nok litt mindre feige (inklusive meg selv) og litt mer frimodige med å ta til motbør mot de som kommer med usaklige personangrep. Vi kan skrive «Bra innlegg, men dropp personangrep»

For å ta et aktuelt eksempel. I lørdags hadde Håkon Bleken en fantastisk kronikk, «Sommerens forlis». Den tok ikke bare for seg forliset til sommeren, men også at alderdommen er et langt forlis. Hovedbudskapet var likevel byens forlis. Hvordan Trondheim i lang tid ikke har vært god på byutvikling og derved blant annet stengt inne fantastiske lystgårder. Selvsagt var Trondheim Spektrum på ny ett tema. Bleken hadde en masse gode poenger og det var en fryd å lese den. Men jeg mener den hadde vært enda bedre hvis han hadde holdt seg til saken og ikke hadde skrivet «hvor forferdelige politikere vi har» eller ønske ordfører Ottervik lykke til med at det ennå finnes store deler igjen av byen å ødelegge.

Til dere folkevalgte vill jeg samtidig si: Ikke ta så ille opp hvis dere får kritikk, uansett om de kommer i media eller direkte fra folk. For demokratiet er det nødvendig med kritikk mot de som har makt og innflytelse. Det må settes spørsmål ved om det som gjøres er riktig – ellers kommer vi ikke videre. Kritisk gransking fra medienes side kan bli oppfattet som urettferdig, men de må være der. Det bidrar til bedre skole, eldreomsorg og byutvikling.

Internasjonalt har vi ekstremt høy etisk standard blant våre folkevalgte. Likevel hører vi, både lokalt og på Stortinget, om helt ubegripelig tull og juks med for eksempel reiseregninger. I Trondheim er vi kjent med at folkevalgte og tillitsvalgte på en uetisk måte har blandet politiske oppdrag med næringsvirksomhet. Jeg tror ikke det finnes det etiske regelverk i verden som klarer å stoppe egoistiske og dumme handlinger. En klassisk og praktisk øvelse er isteden å spørre seg: Er jeg bekvem med at dette havner på forsiden av Adresseavisen eller lokalavisen? Den øvelsen bør folkevalgte spørre seg i vurderingen av hva som er rett og galt.

Til dere kandidater vil jeg også si; snakk som vanlig. Vi forstår at valgkamp er spennende og betyr mye. Men for eksempel under Arendalsuken tror jeg tempoet i språket til de fleste økte med 30 prosent. Korte replikkvekslinger gjør at det er mye man vil ha sagt på kort tid. Men vi som lytter får ikke med oss mer for det. Snakk som vanlig når du er i debatt, på radio/TV eller leser inn ditt budskap på sosiale medier.

Til dere velgere vil jeg si: Hvis du er for demokrati – stem. Synes du ikke det finnes noe parti eller kandidat som passer deg så stem uansett – på noen andre enn de du minst ønsker skal ha innflytelse. Ikke bare klag på at de andre er som «håpløse». Klag heller ikke på at de som stiller som kandidater ikke er gode nok for deg eller kommunen. Hvis du mener det så er det ikke deres feil. Da er det vi andre som ikke stiller som det skal klages på.

Og hvis du har stor problemer med dette - og fortsatt mener at demokrati er bedre enn diktatur – da må du faktisk stille til valg selv. Eller kan du bare ha det så godt i din klagende selvgodhet.

Var isteden takknemlig for at noen stiller til valg. De fleste folkevalgte bruker ganske mye av fritiden til møter og lesing. Likevel har de ofte dårlig samvittighet for at de ikke får lest på mer, eller møtt flere folk for å få klarlagt de saker de skal ta stilling til. Applaus til dere som stiller opp som kandidater. Vi hadde ikke klart å ha noen demokrati uten dere.

Fra Adresseavisen 19.8.2019

Norske tilstander – i Sverige

I starten av uken fikk Sverige en ny regjering. At det tok så lang tid skyldes at partiene skal gjøre seg kjent i et politisk landskap som minner om det norske. Det er blitt norske tilstander i svensk politikk.

Men først til spillteori - et stadig mer aktuelt begrep innenfor flere vitenskaper. Det handler om hvordan parter med motstridige interessen skal agere for å vinne fram når utfallet ikke er gitt.

Innenfor statsvitenskapen ser vi akkurat nå politikere som ikke har klart dette spillet. I Norge gjelder det Knut Arild Hareide som tok et initiativ og tapte både veivalg og posisjonen som partileder. Brexit-saken, der hele Storbritannia nå sliter, er et resultat av at David Camerons satset på å begrave en evig EU-krangel hos de konservative med en folkeavstemning. Hans trekk ble til et gedigent selvmål. Så har vi Sverige der firpartialliansens statsministerkandidat, Ulf Kristersson fra Moderaterna, ikke satset all verden, men likevel spilt sine kort så dårlig at han både mistet regjeringsmakten og de fleste av sine allierte.

På fredagen, 131 dager etter valget, fikk Riksdagens talmann endelig majoritet for et forslag til statsminister. Den erfarne forhandleren Stefan Löfven fra Socialdemokraterna blir sittende som statsminister. Med seg i regjeringen får han Miljöpartiet. En omfattende avtale med Centerpartiet og Liberalerna (tilsvarende Venstre i Norge) skal ligge til grunn for politikken til Lövfens regjering.

To partier, Centerpartiet og Liberalerna støtter altså den regjering de ønsket å skifte ut føre valget. Hvordan kunne det bli slik? Svaret heter i stor grad Sverigedemokraterna. Dette partiet, lengst til høyre i nordisk politikk, fikk 17,5 prosent av stemmene i riksdagsvalget. Det var nok til at ingen av de opprinnelige to regjeringsalternativene kunne få egen majoritet.

Det minner veldig om hva som skjedde med det politiske landskapet i Norge når en joker, Frp, våren 1986 havnet i vippeposisjon. Ingen av regjeringsalternativene hadde egen majoritet. Etter at Willoch stilte kabinettspørsmål gikk regjeringen av da Frp gikk sammen med Ap og SV. Ap tok over regjeringsmakten. Mot slutten av 1980-tallet valgte Senterpartiet Ap foran å behøve å gi innflytelse til Frp.

Nå er Sverige i samme situasjon. Centerpartiet har valgt samarbeid med Socialdemokraterna foran Sverigedemokraterna. Partiene søker å finne sin plass i et forandret politisk landskap.

Noen er veldig opptatt av blokk i politikken og tenker at det er naturstridig at partier har organisert samarbeid på tvers av disse. Men historien er full av eksempel på det motsatte. I Norge har Arbeiderpartiet og Senterpartiet samarbeidet de siste femten årene. Slik var det ikke tidligere. Med Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad har Venstre og KrF plutselig blitt regjeringspartnere med Frp, noe som var helt utelukket tidligere.

På samme måte har det svenske politiske landskapet forandret seg mange ganger. Når Centerpartiet og Liberalerna nå samarbeider med Socialdemokraterna i Sverige så er det i tråd med samarbeid i og utenfor regjering gjennom store deler av 1900-tallet. Ved store utfordringer og skifter i politikken har slikt samarbeid funnet sted gjennom store deler av 1900-tallet.

Så får vi se om de norske tilstandene i Sverige etter hvert utvikler seg til at Liberalerna og Centerpartiet også inngår regjeringssamarbeid med Socialdemokraterna?

Når det brenner i Sverige

Det er en ting jeg ikke vil lese om i forbindelse med det svenske valget. Det er hvorfor Sverigedemokraterna går fram. Læll, det er nettopp det som presser seg fram.

Noen ganger havner man i rare politiske dilemmaer. Et er dette: 9. september er det valg og jeg skal stemme. Hvem vil jeg skal styre i Sveriges riksdag? På den ene siden er det viktigste for meg at Sverigedemokraterna (SD) får så liten innflytelse som mulig i svensk politikk. På den andre siden er det en holdning som kommer til å gagne dem. Det passer SD perfekt når valget blir en slags folkeavstemning for eller imot dem.

Hvis den politiske debatten isteden ville handle om de viktige spørsmålene vil det gå dårlig for dem. De fleste vet at SD ikke har noen gode svar på klimatrusselen eller hvordan folk skal kunne få seg en jobb og ha orden på økonomien. Høyreavisen Svenska Dagbladets økonomireporter har gått til bunns i SDs rotete og vanskelige budsjett. Hun skriver at forslagene på en rekke punkter ikke henger sammen. Sluttresultatet blir et hull på over 30 milliarder kroner.

SD har heller ingen svar på hvordan man skal unngå at Sverige blir et splittet land. Tvert imot er de her ofte en del av problemet. Deres polariserende retorikk blir enda mer ubehagelig da partiet historisk har klare koblinger til nazistiske bevegelser. Selv om svært få av de som kommer til å stemme på dem er nazister. De som vil lese hva ulike representanter for partiet har uttalt kan gå inn på sd-citat.nu

Ofte hører jeg nordmenn si at det ikke har vært lov til å diskutere flykting- og innvandringsspørsmål i Sverige. Det er feil. I tretti år har det vært et vanlig tema. Derimot hadde vi lenge ikke noe parti i Riksdagen som var tydelig på at de mente det er et onde å ta imot flyktninger.

Motstand mot asylsøkere og mistillit mot alt som ikke er svensk er en forklaring på at SD kommer til å bli valgnattens største vinner. En annen er at Sverige holder på å splittes. En god del står utenfor VIP-losjene, en godt betalt jobb og de blir ofte sett ned på av de som sitter nærmest kjøttgrytene.

John Olav Egeland formulerte det godt i Dagbladet 18.8.18, selv om han ikke nevnte Sverige:
«Det handler om å anerkjenne andre som verdige mennesker, som likemenn som har krav på alminnelig aktelse. Uansett om det er forskjeller i inntekt, formue, utdannelse eller sosial status. Denne type respekt - som er folkestyrets grunnmur - er på vikende front. De som rammes kjenner det på kroppen, og mange tar det ut i opprør mot elitene og i tilliten til de politiske institusjonene. Det er ingen tilfeldighet at sosialdemokratiet over alt i Europa er hardest rammet. Der oppleves sviket som størst.»

Hver valgkamp lever sitt eget liv og har ulike spørsmål som dominerer. De som får privilegiet å bestemme hvilke spørsmål valgkampen skal handle om har langt på vei vunnet valget. For SD er det mest perfekte når problem i innvandringsmiljøer blir diskutert. Denne sommeren fikk de hjelp av galninger som satte i gang med bilbranner og noen gang med gateskyting.

Men hele Sverige har ikke blitt galt. Denne varme sommeren med mange skogbranner ble alle minnet om det viktige klimaspørsmålet.

Det spørsmål de fleste synes er i særklasse viktigst er ifølge en fersk meningsmåling likevel helsepolitikken. Deretter kommer skole og utdanning. Så kommer innvandring, kriminalitet, lov og orden samt miljø. I helsespørsmål er det ikke så enkelt å se forskjeller på partiene så uansett hvor viktig det er tror jeg ikke det kommer til å avgjøre valget.

Generelt burde politisk debatt handle mindre om hvem som vil leke med hvem, om meningsmålinger og hva man misliker med ulike partier. Mer om ideer, saksspørsmål og lederskap. Beklager, jeg fikk ikke til det denne gangen.

Det meste er fortsatt bra i Sverige og demokrati er noe fint. Sammen blir ordene til et parti som dyrker splittelse og bygger opp om hat. Når Sverigedemokratene gjør et sterkt valg så skjemmes jeg.

Døm selv

Det får holde at man i VM har tatt i bruk VAR (Video Assistent Referee. Illustrasjon av Kjetil Strand
Kanskje du kjenner en som jobber som dommer i en domstol? Kanskje ikke. Det er tross alt ikke mer enn 650 embetsdommere her i landet. I tillegg har domstolene ca. 150 dommerfullmektiger som i noen år får prøve seg i rollen som dommere. Men høyst sannsynlig kjenner du en meddommer. Vi har ca. 40 000 av dem og det er i særklasse flest i Europa.

De kan være alt fra bussjåfører, sykepleiere, bønder, professorer og elektrikere til kommunale rådgivere. Noen ganger får de en innkalling som meddommere og skal avgjøre rettssaker i lag med juridiske dommere. I hver rettssak der skyld skal avgjøres er de i flertall. Her skal de finne ut om noen har gjort noe straffbart. Iblant skal de også avgjøre saker mellom parter for å dømme i en sivil tvist. Det handler om – ut fra lovene – å bestemme hva som er rett og hva som er galt. For å være tabloid kan vi si at det handler om å skille det onde fra det gode og på den måten blir det litt «Ringenes herre» over oppdraget.

Heldigvis har de mer tid på seg enn de fotballdommerne vi følger i VM i disse dager. Takk og lov. Det hadde vært ille om de juridiske dommerne hadde noen tiendels sekunder på å avgjøre om det skal være straff eller ikke. I rolige former får de tid til å høre aktor, forsvarere, tiltalte og vitner om hva som har skjedd. De får ulike versjoner og argumenter før de bestemmer seg. Det hadde blitt kjedelig hvis vi skulle hatt så lange høringer under fotballkampene for å avgjøre om gult kort er riktig. Det får holde at man i VM har tatt i bruk VAR (Video Assistent Referee). Heldigvis er rettssikkerheten større i våre rettssaler.

Meddommerne gjør en kjempejobb for oss alle. Ingen av dem gjør det for penger. Godtgjøringen er ikke blitt hevet på over 30 år, hvilket rett og slett er for dårlig. Grunnen til at folk stiller er isteden at det er et interessant oppdrag og at man bidrar til noe viktig. 85 prosent av meddommerne svarer at de er helt enige i påstanden at de gjør en samfunnsnyttig innsats. Ytterligere ti prosent er ganske enig i påstanden.

Domstoladministrasjonen, der jeg arbeider, har i vår spurt meddommerne selv om hvem de er, hvilken bakgrunn de har og hvordan de ser på oppdraget sitt. 15 000 har svart, noe som gjør det til den største undersøkelsen av meddommere som noensinne er gjennomført.

Tanken er at de som blir valgt til lekdommere skal være som oss andre, at vi skal dømmes av likemenn. Når den enkelte sak skal avgjøres trekkes meddommerne digitalt og helt tilfeldig fra et utvalg. Men til sammen skal de altså ideelt være representative for befolkningen som helhet.

Meddommerne er representative på flere områder. Kjønnsbalansen er løst gjennom at det velges like mange kvinner som menn. Undersøkelsen viser at like mange arbeider i offentlig sektor som i privat.
Når det gjelder alder er det ubalanse. 60 prosent av meddommere i Norge er 50 år eller eldre og kun 2,8 prosent er under 30 år. Kun ca. syv prosent er som meg født utenlands eller har minst en forelder som er det. For befolkningen som helhet regnes innvandrerbefolkningen til 16,7 prosent.

Det er kommunestyrene som velger meddommere for perioder på fire år. Derfor blir det en oppfordring til alle kommuner om å prøve å finne flere ungdommer og innvandrere. Og er du ung, eller som meg har innvandrerbakgrunn, så bør du i hvert fall melde deg til tjeneste slik at representasjonen blir enda bedre. Det er bare å ta kontakt med kommunen der du bor.

Meddommerordningen er bra i den enkelte sak, men gjør også at innbyggerne får et unik innsyn i rettssystemet. Det er positivt og bidrar til at tilliten til domstolene i Norge er på Europa-toppen. I følge siste tiltroundersøkelse svarer ni av ti nordmenn at de har svært eller ganske stor tiltro til domstolene.

At vi stoler på domstolene er utrolig viktig. Vi vet at hvis vi gjør noe ulovlig kan vi bli tatt, hvis noen ikke betaler for en vare, eller vi ikke får en vare som er god nok, så kan vi faktisk ta saken til en uavhengig domstol med høy grad av rettssikkerhet. Det er et samfunnsgode mange, mange i andre land bare kan drømme om.

Seks spørsmål, svar og synspunkt om Tyrkia

Ungene spurte hvorfor det er blitt så mange konflikter rundt Tyrkia? Jeg er langt fra noen ekspert, men er like glad i landet som jeg nå er bekymret. Og europeiske ledere er ganske tyste om at Tyrkia er på vei mot enevelde. Da tar de heller en krangel om valgmøter.

29. mars hadde jeg en kronikk om det i Adresseavisen

Fortvilt stemme fra Tyrkia

I dag fikk jeg et brev fra dama til en bekjent statsadvokat i Tyrkia. Eposten med brevet var sendt til seks personer, men er sikkert også spredt til flere.

Mannen ble fengslet dagen etter kuppen i sommer. Sammen med ca 3 000 andre dommere og statsadvokater ble de på dagen sagt opp fordi Høyeste rådet for dommere og statsadvokater (HSYK) mente de hadde vært involvert i kuppet. (Ikke helt tilfeldig helt i tråd med regjeringens og presidentens ønsker) Det er selvfølgelig en umulighet å vite at alle de skulle hatt en rolle i det. Den egentlige årsaken er vel at alle de mente hadde noen sympatier for Gülens Hizmet-bevegelse, har hatt barn i bevegelsens skoler, har bekjente som er aktve der etc

Mange av de 3 000 er blitt fengslede. Jeg kjenner et par av dem og er ganske fortvilt. Det er ganske urealistisk at de skal få en rettferdig rettergang når regjeringen ser til å sparke alle som ikke er politisk enig med dem selv.

Det er langt brev, og jeg har tatt vekk navnet på min bekjente, men det er viktig å få fortalt hvordan det er og hvor i utakt med all rettssikkerhet og menneskerettigheter som Tyrkia p.t. er.

"I am the spouse of the Public Prosecutor NN who is now under arrest in L-type High Security Closed Institution for the Execution of Sentences.
My husband, while serving as the Public Prosecutor, was arrested after being charged with the offence of being a member of FETÖ/PDY terrorist organization as well as with the offence of attempting to overthrow the government. Due to the fact that the issue is closely related to human rights and given the fact that the fundamental human rights are protected under the Universal Declaration of Human Rights as adopted by the United Nations and European Convention on Human Rights which have been adopted by almost all of the European Countries I deem it necessary to state and explain certain main issues to you.

Based on the fact that the promotion, protection and development of human rights is the common heritage of all civilized nations, I expect that my following explanations will be taken into consideration by all high contracting parties and high esteemed people .

I am in the opinion that the efforts aimed at strengthening democracy and promoting, improving human rights and prevention and elimination of human rights violations in Turkey will also provide benefits to our country due to the fact that the human rights are regarded as substantive rights corresponding to substantive obligations undertaken by the contracting states, to the European Convention on Human Rights and other relevant international conventions to which Turkey is a signatory party.

Apart from the serious violations of law in connection with the detention of my spouse as explained below in detail I would also like to briefly point out the developments that are embedded within the social structure of Turkey and that have a direct impact on the world of law and serious consequences to citizens to make these particular series events more understandable.

ON 15TH OF JULY, a coup d’état was attempted in Turkey. All political parties and all social formations, including us, condemned the coup d’état attempt with the feelings of great solidarity, unity and togetherness. I would like to specifically emphasize that my husband, as a jurist, shares the same feelings. However, the point where we part ways is; the necessity of distinguishing innocent from guilty and fighting against crime and criminals within the framework of and based upon the strict commitment to the constitutional principles of state of law should be a reality in every concrete fact.

The state of emergency was declared immediately following the attempt of the coup d’état and subsequently a series of statutory decrees were issued under Turkey’s state of emergency. New provisions have been introduced in various fields through the said statutory decrees including those that regulate the rights of state officials and civil servant and in particular the code of criminal procedures. I don’t deem it necessary to explain to you each of these provisions in a detailed manner since it would take too much of your time. However, I would like to address only one point in this letter which is especially worthy of discussion here. Statutory decrees issued during a state of emergency cannot be brought before the Constitutional Court to have them examined and verified against allegations of their unconstitutionality as to form or substance. (Constitution of the Republic of Turkey, article 148).

Consequently, decisions and/or sanctions of suspension, expulsion or removal from office made against or imposed upon many public officials arekept out of the scope of judicial review. The balance between prosecution and defense cannot be maintained and is sharply deteriorated against defense;allegations of use of violence, threats and mistreatment in execution of punishment against detainees have risen sharply, and liens are placed against these people’s property or their property is seized in an unjust manner, and they are deprived of many guarantees provided under the constitution, in particular freedom to claim rights and principal of natural judge.

On the other hand, a series of amendments to the provisions regarding the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors have been introduced through a series of amendments to the Constitution on 07th of May 2010, and as a part of these amendments the composition of the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors was revised as to the nomination of its members and the method of its formation. Through this revision, a new nomination and election procedure was adopted to allow judges and prosecutors to nominate and elect the members of the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors. These new legal arrangements, which are consistent with the principles of a democratic state of law, unfortunately in practice have led to the use of unfair and unlawful practices by those who win the elections against those who lose the elections. A look into the history of the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors, for example only for the last two years would be sufficient to understand these issues. An examination of how the members of the members of the Association of Judicial Unity who won the elections have been promoted to higher posts and how members of other associations that lost the elections were removed of their office and title would be sufficient to prove this fact. I am in the opinion that a careful examination of the decisions for the appointment and transfer of judges and public prosecutors before and after major investigations will be sufficient to understand these issues. I would also like to express that, immediately after the attempt of the evil (!) coup d’étaton 15th of July 2016, the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors held a meeting on the day immediately following the failed coup d’état upon the complaints of people who hold political office and suspended more than three thousand judges and public prosecutors, and judicial immunity of these judges and public prosecutors were lifted to allow them to be investigated, and more than two thousand judges and public prosecutors were dismissed from the profession by the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors on the grounds of the failed coup d’état attempt.
My husband was arrested unlawfully. Let me put it this way;
1- The first condition to be met before arresting someone is bringing him or her before the competent legal authority on reasonable suspicion of having committed an offence. In the investigation conducted against him no material evidence has been discovered or produced to substantiate the accusations against him, and consequently there is not even a simple suspicion, let alone a reasonable suspicion. There is no mention of acts that are alleged to constitute the offense(s) with which he was charged neither in the decision taken to arrest him nor in the decisions taken on the continuation of detention.

2- The second condition to be met before arresting someone is based on a reasonable consideration to deem it necessary to prevent him/her committing an offense or fleeing after having done so. He has never committed any offence, neither taken to the police before as well as there is no possibility for him to commit any offence in the future. There is no tangible or physical indication indicating that he would commit an offence. The necessity for arresting him is never explained in a concrete and reasonable manner neither in the decision taken to arrest him nor in the decisions taken on the continuation of detention. If he is released he would have no reason for fleeing or commuting an offence. This is because;

a) All of his assets have been seized. As a part of these measures imposed by the government his bank accounts are blocked and are not freely available for use, and therefore he has no money at all.

b) His parents are alive and we have two children. It is not a matter for him to go any other place leaving his parents and children behind.

c) He strongly believes that the investigation against him will be concluded with a positive decision and that he will be reinstated to his position. Consequently, he has no reason to flee or run away.

d) My husband never tried to flee before his arrest. When the police came to arrest my husband he was at home. On the other hand, he always says “I did not flee, and I won’t because I know and believe that I am innocent and did not commit any offence.”

e) Neither the judicial authorities nor the administrative authorities made any determination or assessment about an attempt of fleeing or risk of fleeing and more importantly the reason(s) for forming a reasonable suspicion is/are never mentioned in these decisions.


3- In addition to the provisions of article 5/1.c of the above-mentioned European Convention on Human Rights regarding the lawful arrest or detention of a person there also other conditions to be met for issuance of a lawful arrest or detention decision according to the applicable national legislation which include a strong suspicion on the conduct of the suspect or accused that he/she is going to attempt to destroy, hide or change the evidence or put an unlawful pressure on witnesses, victims or other individuals. It is not reasonable to consider that a suspect or accused may destroy, hide or change the evidence without any personalization on this particular issue (for the time being, investigations are carried out against more than three thousand judges and public prosecutors) and without mentioning any finding, inspection and thorough examination in the reasoning of the decision. In the course of the investigation, no information is being shared as to whether or not is there any uncollected evidence or not or whether the process of gathering evidence is still in progress or not, in such a situation how can it be said that any piece of evidence is destroyed or hidden or altered. Given the fact that the police searched our house and all of our personal computers and laptops (including mine) were seized by the police how can he hide or alter any evidence? In addition to all the foregoing, a confidentiality order has been issued with respect to the investigation conducted against him, and consequently no one knows who testified and what they said and who will testify. In such a situation, it is apparent that it is not possible for my husband to put an unlawful pressure on witnesses, or any other person. Then, the question is that; what is the reason for the formation of a strong suspicion against him that leads to the continuation of his detention? Moreover, there is another important question on this issue, why the existence of the strong suspicion has not yet been proved by any judicial or administrative authority?

4- As is well known, detention may not be used as a means of punishment. This is because, according to the universal principle of presumption of innocence everyone is considered innocent unless proven guilty based on a finalized court order. Therefore, instrument of arrest must be used only in obligatory cases and in consistent with the principle of proportionality with the offence committed by indicating the reason for using it as an instrument. In the first place, everyone has the right to liberty and security of person. No one shall be deprived of his liberty. There is no explanation why the judicial and administrative authorities in the first place made decisions to arrest my husband and then made decisions for the continuation of detention despite that there are lighter measures in the rule of law that may be used as a precautionary instrument and what are the concrete and tangible facts and events that the decisions are based on. Judicial authorities used arrest as a first resort despite the fact that it has to be used as the last resort according to the doctrine without showing any valid reason.

5- After a simple examination of my husband’s statement taken in the Office of the Public Prosecutor one can easily understand that the questions directed at my husband were not directly related to the acts that are alleged to constitute the offense(s) with which he was charged but related to issues involving freedom of thought and opinion.
Here are some of the questions:

* Which schools you studied in?
* Where did you stay while studying in the university?
*Did you work or serve as a class representative or a member of an album committee while studying in the university?
* For whom you voted in the elections of the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors?
* Have you ever done social media postings against the government?
* Did you have a talk with your friends against the government?

My husband was arrested after being asked abstract questions. The Public Prosecutor and Investigating Judge declared to my husband “that there is no evidence on the file other than the search warrant, seizure warrant and detention warrant” in respect of the acts that are alleged to constitute the offense(s) with which he was charged and arrested.
My husband was unlawfully arrested manner without any concrete and/or valid evidence and by being exposed to questions related to issues involving freedom of thought and opinion.

6- According to the well-established international case law as well as the well- established case law of national judicial authorities the decision of arrest based on a statement taken by using banned interrogation techniques and/or methods is contrary to the rule of law. As a matter of fact, his statement was taken throughout the all day after he was remanded in custody and his interrogation continued even throughout all the night and subsequently the decision to arrest him was taken in the morning of the next day. It is very apparent that he was deprived of his right to defense causing him to feel enormously exhausted, anxious and worried by using the banned interrogation methods and techniques.

7- As is known, “Principle of Natural (Independent and Impartial) Judge” is guaranteed under article 6/1 of the European Convention on Human Rights. On the other hand, special provisions have been introduced for the procedures to be implemented in interrogations to be conducted against judges and public prosecutors through the law no 2802 which defines and regulates the rights and obligations of judges and public prosecutors. However, the decision taken to arrest him was not based on these special provisions but on standard and general provisions. To top it all off, judges were changed in some provinces and special judges were appointed to handle these cases. Therefore, in the light of the above, the decision taken for arrest is also contrary to the principle of Natural (Independent and Impartial) Judge.

In addition to all the foregoing, the decision taken to arrest my husband as well as the decisions taken for the continuation of detention is also apparently contrary to the provisions of article 5/3 and 6/1 of the European Convention on Human Rights as clearly stated in the following decisions of the European Court of Human Rights; Neumeister/Austria, dated 27/06/1968, USA/Turkey, dated 26/01/2010, Dereci/Turkey, dated 24/05/2005, Can and Gümüş/Turkey, dated 31/03/2009, Memedova/Russia, dated 01/06/2006, Eken/Turkey, dated 08/08/2006 and Yağcı and Sargın/Turkey, dated 08/06/1995.

Despite these facts my husband is still under arrest.

To crown it all, my husband was dismissed from the profession based on a completely baseless allegation lacking in evidence. Interrogations and investigations which were initiated long before he took office and in which he was never involved as a prosecutor or judge were shown as grounds for his dismissal. Despite the fact that everyone should be responsible for his own acts and actions in accordance with the principle of personality of criminal responsibility and personality of punishment he was held responsible for acts and actions that are alleged to be committed by others. Furthermore, one of the grounds for his dismissal is “social media postings and sharing” which falls within the scope of freedom of thought and opinion which is guaranteed under the constitution. Other grounds including “information on social circles, on-site investigations” are not impartial but subjective grounds which cannot be properly checked and verified as to their contents.
More than three thousand judges and public prosecutors were dismissed from the profession based on the reasoning which is explained even less than one full page and even without having the opportunity to make defense.
This action which was undertaken by depriving thousands of judges and public prosecutors of their right to defense, which is a holy right for all individuals, is contrary to the law just as the decisions for arrest and continuation of the detention.

On the other hand, it is not possible to understand how the Supreme Council of Judges and Public Prosecutors determined that about some three thousand Judges and Public Prosecutors were involved in the attempt of coup d’état and that they are members of the terrorist organization in a two-hours meeting held immediately the following day of the failed coup d’état.

Your efforts to this end in collaboration with the relevant Turkish authorities on this issue will provide an exceptional contribution to the improvement of the right to liberty and security, which is one of the common values of the mankind, also in our country.

I request for your help and support, expecting that my petition will provide a small contribution and whereas your efforts will provide an exceptional contribution to this end."

Et mislykket kuppforsøk og et vellykket

Innlegg i Adresseavisen 26.7.2016.

Erdogans langsomme kupp i Tyrkia går bedre enn det raske, rare, som noen militære prøvde seg på natten til forrige lørdag.
Det var fint å se at kuppforsøket så raskt ble stanset. I etterkant ser det så merkelig ut at det er naturlig at det oppstår en masse rykter. Hvem sto bak?
Var det desperate militære som så at deres innflytelse i landet var på vei å forsvinne helt?
Var det den innflytelsesrike Hizmet-bevegelsen som driver skoler og universitet i over hundre land? President Erdogan var raskt ute og pekte på at Hizmets grunnlegger, Fetullah Gülen sto bak kuppet. Gülen er allerede klassifisert som terrorist av Erdogan. Presidenten har begjært Gülen utlevert fra USA der han lever.
I så fall kom Erdogan til makten ved hjelp av en terrorist fordi de samarbeidet og sto bak omvandlingen av Tyrkia. Fra en stat der militæret hadde det avgjørende ord til noe som lignet veldig på vestlig demokrati. Resultatene kom i form av økt åpenhet, økonomisk vekst og håp om framtidig EU-medlemskap.
Eller var det Erdogan selv og regjeringen som hadde infiltrert noen i det militære til å tro at dette kom til å gå bra og derfor blåste liv og håp i militære opprørere? Det skulle i så fall forklare hvorfor regjeringen i løpet av et døgn kunne ha lister på titusentalls enkeltpersoner som måtte miste jobben og/eller bli arrestert for at de var en del av kuppforsøket.
Siden lørdagen har tusentalls personer i departement, 21 000 lærere og 2 700 dommere blitt av med sine jobb. Regjeringen må ha bra koll på sine innbyggere for allerede noen timer etter kuppforsøket hadde de tydeligvis bevis for at alle disse statsansatte støtter Gülen-bevegelsen.
De siste årene har Erdogan ledet en langsom, regjeringsstyrt kupp av Tyrkia. Pressefriheten er sterkt begrenset, sosiale medier og nettsteder er blitt stengt. President skal gå fra å ha en representativ rolle til å ha stor politisk makt. Folk blir rettsforfulgt for å fornærme presidenten.
Jeg har fulgt med på oppbyggingen, og nedmonteringen av et uavhengig rettsvesen i Tyrkia.
Et høyeste juridisk råd, etter modell fra mange europeiske land, skulle sikre domstolenes uavhengighet. De fikk ansvar for blant annet å oppnevne dommere og håndtere disiplinære reaksjoner mot dommere som ble anklaget for å ha gjort alvorlige feil. Medlemmene i dette meget innflytelsesrike råd ble valgt av sine kollegaer i åpne valg. Disse endringene var sentrale i utviklingen av en demokratisk rettsstat. Det fungerte veldig godt, helt fram til årsskiftet 2013/2014.
Da ble en rekke selebriteter, blant annet lederen av en statlig bank og sønner til tre ministre mistenkte for korrupsjon. Istedenfor å late politiet etterforske saken og la saken gå sin normale gang i rettsvesenet så sparket regjeringen politisjefen. De brøt med de spilleregler som var satt opp for å håndtere denne type ting og sa at det var Gülens folk som sto bak.
Det startet en stor omvelting av domstoler og påtalemyndighet. Tusentalls personer mistet sine jobb eller ble degradert. Mange ble sendt til østlige deler av Tyrkia, langt vekk fra familier og maktsentra i Ankara og Istanbul.
Etter det mislykkete kuppforsøket i helgen har altså 10 000-tals personer mistet sine jobb og mange av dem er arrestert. De i rettsvesenet som har mistet sine jobb tror jeg ikke har gjort noe annet enn sin jobb og stå opp for uavhengige domstoler.
Nå skal den tyrkiske regjeringen kun ha lojale dommere, og sannsynligvis slike som ikke kommer på tanken å anklage noen i Erdogans nærhet for lovbrudd.
Den danske og norske dommerforeningen har reagert på hendelsen. I en felles uttalelse anmoder de at de nordiske regjeringene legger press på Tyrkia mot de avskjedigelser som framstår som illegitime.
Det er bra. De nordiske regjeringene bør reagere mye hardere på den udemokratiske utviklingen i Tyrkia og på at Erdogans langsomme avdemokratisering av Tyrkia nå har fått opp farten. Det skjer nå, og det er totalt uakseptabelt.
Norge har dessuten to personer på sentrale posisjoner, der Tyrkia er medlem. Thorbjørn Jagland er generalsekretær i Europarådet. Tirsdag kom en uttalelse fra Europarådet, i hovedsak mot at Tyrkia har aktualisert dødsstraff. Det er ikke nok.
Jens Stoltenberg er generalsekretær i NATO, der Tyrkia er et viktig medlem. For å være medlem av NATO må man være et demokrati. NATO burde, helst i full åpenhet, reagere mot hva som nå skjer i Tyrkia.
At Tyrkia har en viktig rolle i krigen mot IS og som stabilisator for en del flyktningestrømmer kan ikke gjøre at vi unnlater å reagere sterkt når menneskerettigheter og grunnleggende rettsstatsprinsipper brytes.
Iwar.arnstad@ntebb.no

Stor-Putin, Mellom-Putin og Litj-Putin

I morgen er det valg i Tyrkia.

Tidligere i vår hadde jeg denne kronikken i Adresseavisen der jeg sammenligner president Erdogan med noen andre ganske udemokratiske ledere som likevel er demokratiskt valgte.

Europa har fått flere statsledere som åpenbart tar udemokratiske veivalg, men som på tross av det blir valgt om og om igjen. Er det til å forstå?
Putin ble valgt av sitt folk til både president og statsminister og president igjen. Human Rights Watch mener at valgutfallene har vært kraftig påvirket av lover Putin har innført. Som kjent har også mange av de verste kritikerne havnet i fengsel eller blitt myrdet uten at det er klarlagt hvem som egentlig står bak.

Putin kommer trolig å sitte kvar så lenge den russiske konstitusjonen tillater, til 2024. Noe annet, en fungerende rettstat som tar oppgjør med korrupsjonen hos makteliten, ville være en katastrofe for ham og hans venner.

Russland ligger nå på plass 148 av 179 på Reporter uten grensers Pressefrihetsindeks. Vi hører at presidenten nesten utelukkende framstilles positivt i media. Selv om dekningen kanskje ikke er veldig annerledes den en konge får i Norge er problemet at Putin har så mye mer makt.

Mellom-Putin

Recip Tayyip Erdogan har siden 2003 styrt Tyrkia, først som statsminister og nå som president. Han kom inn som et frisk pust som ryddet opp etter lang tid med alt for sterk militær innflytelse i Tyrkias politikk. Konstitusjonen ble forandret i en demokratisk retning, med blant annet friere medier og mer uavhengige domstoler.

Nå er den tiden forbi. Jeg var selv i Ankara ved et tydelig vendepunkt, rett før jul i 2013. Istanbuls politisjef ledet en razzia mot ca. 50 personer for korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Blant de mistenkte var tre sønner av ministrer i Erdogans regjering. Erdogan reagerte med å sparke politisjefen og skifte ut de som prøvde å holde fast ved konstitusjonen.
Man kunne tro at folk ville snudd ryggen til Erdogan når han tok de korrupsjonsmistenktes parti, men han beskyldte rettsvesenet for å være styrt fra utlandet. Kun et halvår senere blir Erdogan valgt til president. Utrolig!

Nå er flere personer rettsforfulgt for å fornærme presidenten. Minst 84 personer er siden valget i fjor siktet for dette. Det gjelder alt fra en 16-årig student som kalte presidenten for «Sjefs-tyv» til en tidligere missedronning som skal ha fornærmet presidenten på Instagram.
Erdogan har prøvd å begrense sosiale medier og en rekke journalister er fengslet for sin kritikk. I sitt nye gigantiske presidentpalass tar den folkevalgte presidenten skritt for skritt for å innskrenke demokratiet. Det er mer enn paradoksalt.

Litj-Putin

Russland er et naboland. Norge og Tyrkia inngår i samme forsvarsallianse. Politisk er vi på mange vis enda nærmere et annet land som går i samme retning, EU-medlemmet Ungarn. Der har statsminister Victor Orbáns parti Fidesz forandret valgsystemet på en rekke områder slik at det gagner akkurat Fidesz. Samtidig er konstitusjonen forandret til fordel for landets største parti.
Utnevningen av dommere er flyttet fra et uavhengig sammensatt domstolråd til en av parlamentet oppnevnt person. Det er derfor grunnlag for å sette spørsmålstegn ved om de nå har uavhengige domstoler i Ungarn.
Når TV-kanalen RTL drev kritisk journalistikk ble de ilagt en egen reklame-skatt. Orbán framstår på flere måter som en Litj-Putin i EU.
Både Erdogan og Orbán har bakgrunn som framgangsrike fotballspillere. I politikken er de ikke lagspillere, men ser mer ut til å bruke Putins judo for å ta knekken på motstandere.
På verdensbasis står demokratiet sterkere enn noensinne. Likevel velger folket noen ganger andre hensyn. Hva er greia? Være seg russere, tyrkere eller ungarer er dummere enn oss.
Er det vi som ikke forstår at Russland har behov for innflytelse også utenfor eget lands grenser? Undervurderer vi behovet for nasjonalisme? Er vi naive i vårt syn på korrupsjon – og demokrati? Kan vi si hva som er best for andre folk?
Det er i hvert fall grunn til bekymring over at folkevalgte ledere tar udemokratiske grep i tre land som Norge har nær tilknytning til.

Spännande och oroväckande

Den senaste månadens utveckling i Turkiet är otroligt spännande. Och oroväckande.
Det första som läckte ut var att mannen till en popstjärna var misstänkt för korruption. Efter kort tid var det också klart att chefen för en statligt ägd bank och sönerna till tre ministrar var misstänkta för det samma. Tillsammans är över 50 misstänkta i saken. Skokartonger med många miljoner hittades hemma hos misstänkta. Skokartonger har snabbt blivit en symbol för att protestera mot korruption.

När nyheten började läcka ut satt jag i Ankara i ett projekt med domare och åklagare och kunde diskutera utvecklingen med dem direkt.

Vad gör en statsminister när det visar sig att korruption kopplas till några av hans ministrars familjer? Det normala hade väl varit att försiktigt säga något om att utredningen måste få fortsätta, att all korruption måste bekämpas, men att ingen är skyldig förrän saken har prövats av en domstol. Men inte Erdogan. Han går till kraftig kritik av hela misstanken och säger att det är utländska krafter som står bak det hela. Polischefen i Istanbul får sparken och han misstänkliggör hela rättsväsendet. Nu har mängder av poliser och andra innanför rättsväsendet fått sparken.


Bakom anklagelserna om att utländska krafter ligger motsättningarna mot Erdogans gamla kumpan, Fethullah Gullan som från USA driver Hizmet-rörelsen.

Utan att gå in på alla detaljer, kan det som nu pågår betecknas som en kamp mellan regeringen och rättsväsendet.
För lite mer än tre år sedan ändrades konstitutionen i demokratisk riktning. Domstolarna och åklagarmyndigheten (påtalemyndigheten på norska) skulle vara oavhängiga av de andra statsmakterna. Högsta rådet för domare och åklagare (HSYK) fick en stark självständig ställning.
Efter att korruptionshärvan rullat i gång prövar statsminister Erdogan att begränsa HSYKs självständighet.

De skall inte längre kunna göra något som helst utan att det är godkänt av justitieministern. Härmed bevisar Erdogan hur han prövar att stoppa demokratiseringen av Turkiet.
Att det dessutom är oklokt genom att hans handlingar visar att han inte vill att korruption skall efterforskas är en annan sak.
Min uppfattning är att HSYK har gjort det de skall göra. De har försvarat domstolarnas självständighet. Regeringen blandar sig i efterforskning på ett otillåtet sätt. Det är dags för omvärlden att reagera starkt mot vad den turkiska regeringens försök på att avdemokratisera Turkiet.
Det är bra att EU har satt i gång, men mer behövs.

Valgomater er bra men...

Snart er det stortingsvalg og mange bruker nettsidenes valgomater som hjelp for å bestemme seg. Da tror jeg det er jeg er lurt å prøve et par stykker før man bestemmer seg. Selv har jeg prøvd tre og kommet ut på tre forskjellige partier...

Vårt valg av parti henger sammen med så mye forskjellig. Hvilke politikere vi liker best, hvilke spørsmål som blir hete i valgkampen, hva vi bruker stemme på, hvilke standpunkter partiene har i forskjellige spørsmål. De færreste leser program og her er jo valgomatene til god hjelp. De sammenligner dine standpunkt med partienes standpunkter og forteller hvem du er mest enig med. Men et sted har det likevel suttet noen og valgt ut hvilke spørsmål som skal besvares og de har også tolket hvordan partiene stiller seg til dem.

Det går aldri å lage en helt perfekt valgomat, men om man tester flere forskjellige så kanskje det gir en god veiledning. Jeg vil si at de gir en mye bedre veiledning enn debattene på TV som sjelden handler om innhold. Ja, faktisk er valgomatene den beste nyvinningen i valgkampen siden utspørringene startet på radio og tv.

Her er de tre valgomatene jeg prøvde:
Aftenpostens

Nettavisens

NRKs

Den som gjetter riktig på hvilke tre partier jeg landet på utloves premie.

Når noe vedtas så gjennomføres det - kanskje

Den manglende evnen til å gjennomføre vedtak og planer gjennomsyret konklusjonene fra 22. juli-kommisjonen. Det er nok riktig. Men jeg vil påstå at det kunne gjelde store deler av offentlig sektor, og for såvidt også i privat sektor.

Min erfaring er at når noe vedtas her i landet så gjennomføres det - kanskje. Svakhetene med det kommer tydelig fram når viktige vedtak fastner i systemet som i spørsmålene om sikkerhet og beredskap.

Slik jeg opplever det så blir vedtak i Sverige i større grad gjennomført.
Norsk offentlig og privat sektor er noe mer fleksibel. Det har sine fordeler det også når man i større grad tilpasser vedtak til hvordan terrenget ser ut. Men det er vanskeligere å vite hva som gjelder.

Det er jo bra at Stoltenberg beklager den manglende beredskapen som massedrapsmannen benyttet seg av 22. juli i fjor. Mange vil ha mer og ønsker å se at folk blir sparket fra sine posisjoner. Det er vel ingen grunn til å gi generell amnesti, men hvis mange må gå tror jeg samfunnet vil tape på det.

De som leder institusjoner som nå har fått sterk kritikk vil ikke oppleve noe lignende. Jeg tror de faktisk kommer til å lære av 22.juli-kommisjonens kritikk. De vil være sannsynligvis være bedre rustede enn nye som blir rekruttert inn.

Det finnes noen historie om en som har gjort en gigantisk feilinvestering og årsaket titalls millioner i tap for sin bedrift. Når han går opp til sjefen sier han til denne at:
- Jeg skjønner godt om jeg får sparken etter dette.
- Sparken, sier sjefen. Vi har jo nettopp investert mange millioner i opplæring på deg.

Noe ligger det i dette, eller hva mener du?

Låtval til innlegget kommer fra Talking Heads:

Ungern håller på att avskaffa demokratin

Ungern genomför nu en rad ändringar som strider mot alla demokratiska principer. Det är sorliga saker og värre än euro-krisen.

I Skandinavien har vi alltid haft en slags relation med ungrarna. Efter revolten 1956 flydde 100 000? Ungrare landet. Bara till Sverige kom det ca. 8 000. De fanns i min närhet. Familjen hade bekanta som kom till oss ett par gånger i året. Min närmaste granne i radhuset i Trollhättan var ungerska.

Nu sker det skrämmande saker i Ungern på flera fronter. Bak det står det så kallade liberala Fidesz. Innanför domstolarna håller de på att utveckla en modell som lägger til rätta för att domarna kan väljas ut från vilka regeringen gillar. Det strider mot maktfordelingsprinciperna.

Om jag förstår det rätt kommer en regeringsutpekad tjänsteman att föreslå vem som skall få bli domare och sedan är det regeringen som formellt utser dem. Få tvivlar på att de kommer att utnyttja detta för att se till at inga regimkritiska domare blir valda. Samma person skall, om jag har förstått mina ungerska vänner riktigt, bland annat att ha makt att sätta i gång disciplinära undersökningar mot domare. Han eller hon skall också kunna flytta på domare och kunna påverka vem som bestämmer i en bestämd sak. Allt detta strider mot rättstatens principer.

I New York Times skrev nyligen Paul Krugman en interessant artikel om Europa och Ungern. Där pekar han bland annat på att valsystemet nu förändras så att Fidesz lätt skall kunna få egen majoritet – också i fortsättningen.

Baroso har skrivit brev till EU-medlemslandet Ungern där han uttrycker oro för den nya konstitutionen. Statsminister Orban säger att ingen annan kan bestämma vilka lagar Ungern skall anta.

Min norska favoritskribent Sven Egil Omdal skrev också en krönika om Ungern häromdagen: ” Ungarn tar farvel med demokratiet”

Han pekar också på att Fidesz håller på att ta makten över media. Detta är skrämmande saker i ett viktigt och ganska stort centraleuropeiskt land. Nu blir det intressant att se hur EU och Europarådet svarar på avdemokratiseringen i Ungern. Det borde inte vara möjligt för länder som är medlemmar i de organisationerna att ta dessa odemokratiska steg.

Vilken förebild önskar DN?

Under rubriken "Farligt tal i Turkiet" kritiserar Dagens Nyheter Turkiet på ledarplats. Det är helt ok. Alla land och alla regeringar har precis som var en av oss gjort något som förtjänar kritik. Det gäller inte minst Turkiet som får kritik från Amnesty för att de använder tortyr och t.ex. inte skyddar homosexuella tillräckligt bra.

Men den rädsla som kommentaren visar för att Turkiet skall vara en förebild för vaknande demokratier runt Medelhavet är ändå märklig.

Jag tycker det är stiligt, och hoppingivande, att den turkiska premiärministern Erdogan tas väl emot på sin resa till Egypten, Libyen och Tunisien. Som utgångspunkt är det positivt att det är Turkiet som blir förebilden för dessa land. Vilket land tycker DNs ledarskribenter att det borde vara.

Det ser ut som att det är relationen med Israel som gör DN så skeptisk. ¨Varför? Israel och Turkiet har varit kompisar i många år. Men när Israel skjöt i hjäl nio turkar som var på väg med en hjälpsänding till Gaza 2009 ändrades detta snabbt. Är det Turkiets fel?

DN tar också upp att Turkiet vill ha Palestina som en FN-stat. Det skulle bara fattas, och det kommer många länder att rösta för. Det hoppas jag att Sverige också gör - och om Israels regering var klok så gjorde de detsamma. Då kunde de för en gångs skull göra något som förbättrade relationen till sina grannländer. De brukar vara experten på det motsatta.

Mycket har hänt runt Medelhavet på ett halvår. Det är en fantastisk utveckling som vi får hoppas fortsätter och det finns absolut många värre förebilder än Turkiet för dessa nya regimer.

Når historien skrives

I disse dager skjer noe som vil havne i historiebøkene. Historien om arabverden må trolig skrives om. Det har faktiskt allerede startet.

For en måned siden var det ikke mange som skrev annet enn president eller Egypts leder om Hosni Mubarak. Nå omtales han nesten overalt som diktator.

Mange er urolige over utviklingen i de nordafrikanske land og Midt-Østen. På børsene er de livredde for at noe skal forandres og oljeprisen går på ny til himmels. Det kortsiktige markedet bryr seg ikke om demokrati. Men på lang sikt bør markedet tjene på at deler av arabverden nå frigjør seg.

Vi vet ikke helt hva som kommer etterpå, men jeg gleder meg med endringene som har skjedd i Tunisia, som ser ut til at skje i Egypt og som jeg håper skjer i Marocco, Iran, Libya, Syria Jordania og andre land.

Det vi ser nå er et mye riktigere bilde av arabverden enn de små minoriteter av islamister som preger deler av nyhetsbildene. Arabene vil ha frihet, brød og demokrati som nesten alle andre.

Foto:giaitri59