En byråkrats forsvarstale

Billedtekst: «Du er så herlig ubyråkratisk som gir meg byggelov for garasje når naboen ikke fikk» Illustrasjon: Kjetil Strand

Vi kan ikke leve av det, men offentlig forvaltning bidrar til at Norge er et av verdens mest velfungerende land.

Tegneserier som Lunch og Dilbert gjør daglig befriende narr av byråkratiet, være seg det er i offentlig eller privat sektor. Atle Antonsen ga oss den tafatte avdelingssjefen Tor i tv-serien «Etaten». En gammel sketsj av Wesensteen har gitt navn til selve symbolet for unødvendig byråkrati her til lands. Lederen av Norsk Supperåd forteller om det offentlige rådets store nytteverdi og legger stolt fram statistikk over de siste trendene for blomkålsuppe og tomatsuppe.

Få vil kalle seg byråkrat. Det gir ikke statushøyende og er heller ikke et vellykket sjekketriks. Men jeg er altså en av dem. Selv om yrkestittelen min ikke er «byråkrat» er det vanskelig å komme seg unna. Slik er det når man arbeider i offentlig sektor, men ikke direkte med tjenester som en lærer, sykepleier eller veiutbygger.

Byråkrati betyr egentlig kontorstyre og er en måte å drive en organisasjon på. Den tyske sosiologen Max Weber beskrev byråkratiets idealform. Hovedpoenget med byråkratiet er å oppnå likebehandling. Avgjørelser skal ikke påvirkes av borgeres samfunnsstatus eller humøret til saksbehandleren. Avgjørelser og korrespondanse skal dokumenteres. Åpenheten er viktig for at andre skal kunne se hvordan en sak er behandlet og kunne kreve å få likebehandling.

Åpenheten er med på å gjøre arbeidet tungrodd, da alt skal journalføres og borgere kan be om innsyn i dokument. Dette tar tid fra kjerneoppgavene, men i det lange løp gjør det organisasjonen mer velfungerende. Dessuten er det en selvfølge at borgerne skal kunne se hvordan forvaltningen håndterer både ressurser og avgjørelser.

Norsk forvaltning er velfungerende. Det bidrar til at Norge kommer på 6. plass i Verdensbankens rangering over hvor det er enklest å gjøre business. Det bidrar også til at Norge kommer høyt på målinger om tiltro til institusjoner og medmennesker, om lykke og livskvalitet.

Dette beror langt fra alene på offentlig sektor, men det bidrar. At samfunnet er velfungerende og forutsigbart, at det er lav korrupsjon og stor grad av åpenhet, hjelper til.

Jeg er en domstolbyråkrat og stolt av det. Jeg og mine kollegaer har et stort engasjement for å bidra til å støtte og utvikle domstolene. Det er utrolig motiverende å arbeidet for en velfungerende rettsstat, selv om det ikke er vi som dømmer.

Likevel, byråkratiet bør ikke vokse. Vi bør isteden bli flinkere i jobben vår. Hver sløst krone er tyveri fra folket. Hos oss, som i alle virksomheter, finnes stort forbedringspotensial. Innbyggerne og vi selv må kreve stadig mer av oss. Vi må lære av næringslivets innovasjon og av de flinkeste på kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi må bli bedre på å tenke på brukernes og borgernes beste.
I et leserinnlegg i Brønnøysunds avis 17. februar i år skrev Christina Dahl Naustbukta noen visdomsord som alle oss i offentlig sektor godt kunne lese en gang i uken.
«Du er satt til å forvalte noen ressurser, det kan være for eksempel penger, eller kompetanse. Du er gitt mandat fra samfunnet, som vil at du skal forvalte disse ressursene på best mulig måte, for hele samfunnet.
På den ene siden har du et høyere forvaltningsnivå, som vil ha mest mulig igjen for disse ressursene du skal styre med. Det er tross alt begrensede midler som finnes til disposisjon, og det er mange som har rett på dem.
På den andre siden har du «brukerne», de som har rett på disse ressursene. Det kan være en bonde, eller dyra til vedkommende, det kan være skoleelever, en entreprenør, en bokleser, en matkonsument, en syk person, i det hele tatt, veldig, veldig mange.
Det er disse brukerne du jobber for. Du skal tjene disse. Gjøre ditt beste for at de får best mulig resultat ut av ressursene»

Næringslivet, frivilligheten, offentlig sektor med tjenester og forvaltning bidrar alle til at Norge er velfungerende. Vi behøver hverandre, og vi behøver respekt for hverandre. Heldigvis gjør folk narr av byråkratiet. Humor, og konstruktiv kritikk gjør at vi, som alle andre, skjerper oss.

Pensjoner og privatisering

I dag er jeg enig med regjeringen i to litt kontroversielle standpunkt. De er ikke de viktigste samfunnsspørsmålene, men likevel… Vi snakker om pensjonsalder for noen grupper og en privatisering.
For sikkerhets skyld. Jeg ønsket ikke at Norge skulle få en blå-blå regjering. Slik jeg ser det behøver politikken bidra til bedre balanse. Balanse i naturen, balanse mellom det private og det offentlige og balanse som gir valgfrihet i boende og kultur. Regjeringen tar de fleste av sine skritt i en annen retning. I tillegg synes jeg det er pinlig for Norge at Frp er kommet i regjering og ansvaret for det ligger ikke bare hos deres velgere, men også hos ledelsen i Høyre, KrF og Venstre. Men nok om det, i dag skulle jeg jo være positiv til regjeringen.

1. I dagens Adresseavisen sier arbeidsminister Robert Eriksson, Frp, at han vil fjerne alle særaldersgrenser i arbeidslivet. «Hvis statsråden får det som han vil, må politi, brannmenn, offiserer og alle andre med rett til å gå av med pensjon tidligere enn andre, belage seg på å stå mange år ekstra i jobben.
– Vi ser jo i dag at for eksempel politifolk, etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringslivet.»

Så sier han og jeg er enig. Tidene er forandret. Vi lever lengre og vi behøver disse dyktige folkene noen år til. Foruten at de har denne rettigheten i dag finnes det vel ikke så gode grunner til å opprettholde dem, eller?

2. Det statlige eiendomsselskapet Entra skal privatiseres foreslår næringsminister Monica Meland, Høyre.

Dette er en type virksomhet som jeg ikke synes skal være statlig. De konkurrer med andre selskap og jeg har en klar oppfatning av at private eiere kan drive selskapet bedre. Selg slike selskap, men la skoler og omsorg være noe som i all hovedsak drives av stat og kommuner. Den skandinaviske velferdsmodellen har vist seg å være overlegen det meste. Den må stadig utvikles, men ikke gjennom å privatisere skoler og omsorg i stor skale. Det kommer vi i så fall å angre på. Å selge ut eiendomsselskap er derimot er en god idé.

Hver sløst skattekrone er tyveri fra folket

I Aftenposten i dag tar en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet et knusende oppgjør med byråkratiet på sin arbeidsplass.

Han peker på at redsel for å få kritikk innebærer at lite blir gjort. Han peker på at for mye tid går til rapportering, møter, opplæring og annet.

Jeg jobber selv i staten og synes det er et viktig innlegg i debatten om hvordan vi skal få ut mer av skattepengene. Jeg har en uredd toppsjef så det er ikke noe større problem hos oss, men jeg tror han har rett i at det er det hos andre. Negative medieoppslag, Riksrevisjonen og andre kan skape en kultur der det er best å ikke gjøre for mye.

En sterk offentlig sektor er viktig, men pengene skal brukes på en god måte. Varje förslösad skattekrona är en stöld från folket" sa en tidligere svensk sosialminister. Det gjelder fortsatt.

Det går å få ut mer av offentlig sektor. 22.julikommisjonen viser på en del brister som jeg tror ikke bare gjelder for politi og regjeringskontorer.

En annen sak som kan bli bedre er innstillingen til å gjøre ting bedre og mer effektivt. At det ikke alltid er viktigst å arbeide for økte anslag. Både hos ledelse og hos ansatte.

Jeg er en stolt byråkrat, men det betyr ikke at ting ikke kan gjøres mye bedre.

Dagens musikkvalg blir Jack Johnsons "Better together"