Pensjoner og privatisering

I dag er jeg enig med regjeringen i to litt kontroversielle standpunkt. De er ikke de viktigste samfunnsspørsmålene, men likevel… Vi snakker om pensjonsalder for noen grupper og en privatisering.
For sikkerhets skyld. Jeg ønsket ikke at Norge skulle få en blå-blå regjering. Slik jeg ser det behøver politikken bidra til bedre balanse. Balanse i naturen, balanse mellom det private og det offentlige og balanse som gir valgfrihet i boende og kultur. Regjeringen tar de fleste av sine skritt i en annen retning. I tillegg synes jeg det er pinlig for Norge at Frp er kommet i regjering og ansvaret for det ligger ikke bare hos deres velgere, men også hos ledelsen i Høyre, KrF og Venstre. Men nok om det, i dag skulle jeg jo være positiv til regjeringen.

1. I dagens Adresseavisen sier arbeidsminister Robert Eriksson, Frp, at han vil fjerne alle særaldersgrenser i arbeidslivet. «Hvis statsråden får det som han vil, må politi, brannmenn, offiserer og alle andre med rett til å gå av med pensjon tidligere enn andre, belage seg på å stå mange år ekstra i jobben.
– Vi ser jo i dag at for eksempel politifolk, etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringslivet.»

Så sier han og jeg er enig. Tidene er forandret. Vi lever lengre og vi behøver disse dyktige folkene noen år til. Foruten at de har denne rettigheten i dag finnes det vel ikke så gode grunner til å opprettholde dem, eller?

2. Det statlige eiendomsselskapet Entra skal privatiseres foreslår næringsminister Monica Meland, Høyre.

Dette er en type virksomhet som jeg ikke synes skal være statlig. De konkurrer med andre selskap og jeg har en klar oppfatning av at private eiere kan drive selskapet bedre. Selg slike selskap, men la skoler og omsorg være noe som i all hovedsak drives av stat og kommuner. Den skandinaviske velferdsmodellen har vist seg å være overlegen det meste. Den må stadig utvikles, men ikke gjennom å privatisere skoler og omsorg i stor skale. Det kommer vi i så fall å angre på. Å selge ut eiendomsselskap er derimot er en god idé.

Hver sløst skattekrone er tyveri fra folket

I Aftenposten i dag tar en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet et knusende oppgjør med byråkratiet på sin arbeidsplass.

Han peker på at redsel for å få kritikk innebærer at lite blir gjort. Han peker på at for mye tid går til rapportering, møter, opplæring og annet.

Jeg jobber selv i staten og synes det er et viktig innlegg i debatten om hvordan vi skal få ut mer av skattepengene. Jeg har en uredd toppsjef så det er ikke noe større problem hos oss, men jeg tror han har rett i at det er det hos andre. Negative medieoppslag, Riksrevisjonen og andre kan skape en kultur der det er best å ikke gjøre for mye.

En sterk offentlig sektor er viktig, men pengene skal brukes på en god måte. Varje förslösad skattekrona är en stöld från folket" sa en tidligere svensk sosialminister. Det gjelder fortsatt.

Det går å få ut mer av offentlig sektor. 22.julikommisjonen viser på en del brister som jeg tror ikke bare gjelder for politi og regjeringskontorer.

En annen sak som kan bli bedre er innstillingen til å gjøre ting bedre og mer effektivt. At det ikke alltid er viktigst å arbeide for økte anslag. Både hos ledelse og hos ansatte.

Jeg er en stolt byråkrat, men det betyr ikke at ting ikke kan gjøres mye bedre.

Dagens musikkvalg blir Jack Johnsons "Better together"