Døm selv

Det får holde at man i VM har tatt i bruk VAR (Video Assistent Referee. Illustrasjon av Kjetil Strand
Kanskje du kjenner en som jobber som dommer i en domstol? Kanskje ikke. Det er tross alt ikke mer enn 650 embetsdommere her i landet. I tillegg har domstolene ca. 150 dommerfullmektiger som i noen år får prøve seg i rollen som dommere. Men høyst sannsynlig kjenner du en meddommer. Vi har ca. 40 000 av dem og det er i særklasse flest i Europa.

De kan være alt fra bussjåfører, sykepleiere, bønder, professorer og elektrikere til kommunale rådgivere. Noen ganger får de en innkalling som meddommere og skal avgjøre rettssaker i lag med juridiske dommere. I hver rettssak der skyld skal avgjøres er de i flertall. Her skal de finne ut om noen har gjort noe straffbart. Iblant skal de også avgjøre saker mellom parter for å dømme i en sivil tvist. Det handler om – ut fra lovene – å bestemme hva som er rett og hva som er galt. For å være tabloid kan vi si at det handler om å skille det onde fra det gode og på den måten blir det litt «Ringenes herre» over oppdraget.

Heldigvis har de mer tid på seg enn de fotballdommerne vi følger i VM i disse dager. Takk og lov. Det hadde vært ille om de juridiske dommerne hadde noen tiendels sekunder på å avgjøre om det skal være straff eller ikke. I rolige former får de tid til å høre aktor, forsvarere, tiltalte og vitner om hva som har skjedd. De får ulike versjoner og argumenter før de bestemmer seg. Det hadde blitt kjedelig hvis vi skulle hatt så lange høringer under fotballkampene for å avgjøre om gult kort er riktig. Det får holde at man i VM har tatt i bruk VAR (Video Assistent Referee). Heldigvis er rettssikkerheten større i våre rettssaler.

Meddommerne gjør en kjempejobb for oss alle. Ingen av dem gjør det for penger. Godtgjøringen er ikke blitt hevet på over 30 år, hvilket rett og slett er for dårlig. Grunnen til at folk stiller er isteden at det er et interessant oppdrag og at man bidrar til noe viktig. 85 prosent av meddommerne svarer at de er helt enige i påstanden at de gjør en samfunnsnyttig innsats. Ytterligere ti prosent er ganske enig i påstanden.

Domstoladministrasjonen, der jeg arbeider, har i vår spurt meddommerne selv om hvem de er, hvilken bakgrunn de har og hvordan de ser på oppdraget sitt. 15 000 har svart, noe som gjør det til den største undersøkelsen av meddommere som noensinne er gjennomført.

Tanken er at de som blir valgt til lekdommere skal være som oss andre, at vi skal dømmes av likemenn. Når den enkelte sak skal avgjøres trekkes meddommerne digitalt og helt tilfeldig fra et utvalg. Men til sammen skal de altså ideelt være representative for befolkningen som helhet.

Meddommerne er representative på flere områder. Kjønnsbalansen er løst gjennom at det velges like mange kvinner som menn. Undersøkelsen viser at like mange arbeider i offentlig sektor som i privat.
Når det gjelder alder er det ubalanse. 60 prosent av meddommere i Norge er 50 år eller eldre og kun 2,8 prosent er under 30 år. Kun ca. syv prosent er som meg født utenlands eller har minst en forelder som er det. For befolkningen som helhet regnes innvandrerbefolkningen til 16,7 prosent.

Det er kommunestyrene som velger meddommere for perioder på fire år. Derfor blir det en oppfordring til alle kommuner om å prøve å finne flere ungdommer og innvandrere. Og er du ung, eller som meg har innvandrerbakgrunn, så bør du i hvert fall melde deg til tjeneste slik at representasjonen blir enda bedre. Det er bare å ta kontakt med kommunen der du bor.

Meddommerordningen er bra i den enkelte sak, men gjør også at innbyggerne får et unik innsyn i rettssystemet. Det er positivt og bidrar til at tilliten til domstolene i Norge er på Europa-toppen. I følge siste tiltroundersøkelse svarer ni av ti nordmenn at de har svært eller ganske stor tiltro til domstolene.

At vi stoler på domstolene er utrolig viktig. Vi vet at hvis vi gjør noe ulovlig kan vi bli tatt, hvis noen ikke betaler for en vare, eller vi ikke får en vare som er god nok, så kan vi faktisk ta saken til en uavhengig domstol med høy grad av rettssikkerhet. Det er et samfunnsgode mange, mange i andre land bare kan drømme om.

I rettsikkerhetens tjeneste

Ja så var det denne kronikken som hyller meddommere. Fra Adresseavisen 3. mars

I rettsikkerhetens tjeneste
Tenk deg at du hadde gjort noe riktig galt, eller at politiet i hvert fall mente at du hadde gjort det. Skal da andre helt ukjente mennesker kunne sette seg til doms over det?
Ja, heldigvis. I ordets egentlige betydning, sette seg til doms. Ikke over menneskene, men over handlingene. Ikke for å fordømme, men for å bestemme om du har skyld eller ikke. Det må andre til for å bestemme om du har begått noe straffbart og hvilken straff du i så fall skal ha. Den oppgaven har alle våre lekdommere.
De fleste er kanskje ikke kjent med at det er valgår i Norge i år? Ca. 50 000 personer skal velges til å representere deg i en viktig maktutøvelse som påvirker mange menneskers skjebne. Det er fire ganger så mange som vi har kommunestyrerepresentanter.
Norge har i særklasse størst andel lekdommere i Europa. Danmark har ca. 16 000, Sverige ca. 8300 og
Finland ca. 2200, selv om de landene har større befolkning enn Norge. I flere land som Nederland og Litauen finnes ikke lekdommere i det hele tatt.
Noen som kaller seg soldater av en eller annen utdød gudelære tror kanskje at det behøves mange meddommere fordi kriminaliteten er så høy. De tar i så fall grundig feil. Ifølge Statistisk sentralbyrå er kriminaliteten nå lavere enn den har vært noen gang de siste 20 årene.
At vi har så mange lekdommere gjør at mange har kunnskap om, og innsyn i, hvordan rettssaker foregår. Jeg tror det er en av flere årsaker til at norske domstoler har skyhøy tillit hos befolkningen.
De fleste som er misfornøyde med dommeres avgjørelser her til lands tenker på fotball- eller håndballdommere. Hvis disse klagerne hadde fått prøvd seg i dommerrollen til Svein Oddvar Moen eller de andre som er kampledere hadde de nok hatt større tillit også til dem. Heldigvis har de som dømmer i domstolene litt mer tid på seg i sine avgjørelser enn hva en fotballdommer har.
For det er viktige avgjørelser når meddommere i straffesaker skal ta stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke. Og ikke bare det. De skal også være med og bestemme hvilken straff den eventuelt skyldige skal ha. Når skyldspørsmål skal avgjøres er det alltid lekdommere i majoritet. Rettsavgjørelsen beror på hva flertallet av dommerne mener, være seg det er de profesjonelle juridiske dommerne eller lekdommerne som skal representere folkets skjønn.


I Norge har vi lang tradisjon med lekdommere. Den går egentlig helt tilbake til vikingetiden når det ble holdt ting på Frosta og andre plasser i landet. Også da var det folk uten spesiell utdanning eller erfaring som tok avgjørelsene.
Selvfølgelig har det vært store endringer gjennom årene. En slik endring vil komme innen kort tid når juryordningen ser ut til å bli historie. En majoritet på Stortinget ønsker å erstatte denne med en form av meddomsrett. Det er altså ingen fare for at vanlige folks innflytelse i straffesaker forsvinner. Alle er enige om at de fortsatt skal være i majoritet, men stadig flere har ment at meddomsrett med begrunnede avgjørelser er bedre enn dagens jury som kun svarer ja eller nei på spørsmålet om noen er skyldig. Uansett er det kun ca. en prosent av de straffesaker som kommer til domstolene som til slutt avgjøres gjennom jury.
Har du lyst til å ta samfunnsansvar og bidra til rettsstaten og demokratiet på en lærerik måte? Da er det nå du skal ta sjansen. Før 1. juli år skal alle by- og kommunestyrer og fylkesting velge meddommere og lagrettemedlemmer for den kommende fireårsperioden.
De fleste andre mellom 20 og 70 år har sjansen til å bli valgt om rullebladet tillater det.
Men ikke gjør det for å bli rik. Det er ussel betaling. Hvis du har heltidsjobb så får du erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, ellers får du 250 kroner eller ingenting. Godtgjørelsen har ikke blitt hevet på snart 30 år. Samtidig har lønningene i samfunnet generelt, men også innenfor rettsvesenet, steget vesentlig. Personlig synes jeg det er skammelig dårlig betalt. Hvis ingen tar fatt i det vil jeg oppfordre meddommere til å organisere seg, slik man har gjort i Sverige.
Likevel, det er jo noe edelt over dette. Meddommere skal, i lag med de juridiske dommerne, prøve å finne ut hva som rett eller feil. De skal prøve å forstå hva som er sant eller falskt.
Jeg synes at de som gjør denne tjeneste for vår alles rettssikkerhet ikke bare fortjener respekt, men også noen kroner.