Mindre kriminalitet, men flere i fengsel

Illustrasjon av Kjetil Strand

Når du har kommet deg inn fra novemberkulden, fylt opp tekoppen og satt deg bekvemt til rette er sjansen stor for at du roer deg med et drap eller to. Enda en gang skal Inspektør Lynley, Beck eller Harry Hole finne ut hvem som tok livet av en stakkars eller to. Er det ikke på tv så er det i en bok. Eller i noen av de stadig mer populære – og interessante - podkaster og teveserier om virkelige drap.

Jeg vet ikke om det er derfor de fleste jeg møter har vanskelig for å tro på at antall drap per innbygger aldri har vært lavere i Norge? Slik er det i hvert fall. De siste årene er det under 30 drap i året i Norge.
Den totale kriminaliteten totalt går også ned, år for år. Per person er forandringen meget stor. Det gjelder både for anmeldte lovbrudd og oppklarte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med tall som viste at Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 288 800 lovbrudd i 2017. Det høres mye ut, men er 9,6 prosent færre enn året før som også var rekordlavt.
For antall oppklarte lovbrudd og siktelser er nedgangene enda større. Dette beror ikke bare på at kriminaliteten har gått ned. Oppklaringsprosenten er gått ned og det er ikke bra. Lavest er den i Oslo med på 37 prosent. Men også Trøndelag politidistrikt ligger med 46 prosent under landsnivået. En trøst er at Trøndelag har den beste oppklaringsprosenten på seksuallovbrudd.

Blant de oppklarte lovbruddene var det 58 700 som endte med tiltale i domstolene. Dette er drøyt 9 900, eller 14 prosent, færre enn i 2016. Antallet ferdig etterforskede lovbrudd som ble sendt til domstolene for avgjørelser, var dermed langt færre i 2017 enn i noen av de siste 20 årene. De 56 700 lovbruddene som endte med forelegg er også betydelig færre enn i de foregående årene, og 13 prosent færre enn i 2016.

Når domstolene idømte straff fikk straks over halvparten fengsel. Resten fikk betinget fengsel, samfunnsstraff, bot ved dom eller noen form av særreaksjon. For eksempel noen form av behandling.

Likevel er det rekordmange i fengsel, ifølge de siste tallene fra SSB. Til sammen ble det på et år avtjent over en million dager i anstalt, ved soning med elektronisk kontroll, varetekt eller bøtesoning.

Med ubetinget fengsel menes som kjent at straffen må avtjenes. Det var i 2016 omtrent like mange ubetingede fengselsdommer som i 2006, men mengden idømt ubetinget fengsel har økt med 1 000 år i samme periode, til 5 500 år.
Det er altså færre som begår kriminalitet, like mange som blir sendt til fengsel, men hver dømt sitter lengre tid i fengsel. Hva beror det på?

Jo, mange straffer er blitt strengere. Stortinget har skjerpet straffenivået, særlig på voldtekt til samleie der det i 2010 ble innført en minstestraff på tre år, med en såkalt normalstraff på fire år.
Men straffene er også skjerpet ved overgrep mot barn, saker om vold og annen mishandling i nære relasjoner eller andre kroppsskader. Også ulovlig innreise til Norge etter utvisning har hatt en straffeskjerping med minst et års ubetinget fengsel.

En forklaring til at det er flere i fengsel enn noen gang er altså at straffene er skjerpet og minstenivåer innførte. Det betyr at domstolene har mindre mulighet til skjønn. Det har noen fordeler da straffen skal være lik for alle, men generelt er hver straffbar handling ganske unik.

Minstenivåene betyr at nyansene i den enkelte sak blir mindre viktige. Noen hevder at det også leder til at tiltalte noen ganger blir frifunnet fordi det i en sak kan oppfattes som helt urimelig å gi mange år i fengsel.
Fagdommere og meddommere vet at de ikke skal tenke slik. Først skal de ta stilling til om noen har begått en straffbar handling og først når det er påvist skal de vurdere straff. Det er likevel vanskelig å vite om noen ubevisst kan tenkes å frifinne noen fordi at en streng straff ville oppleves som urimelig.

Om fengsel fungerer er en debatt jeg ikke tar her. Men det er åpenbart en fordel at det finnes alternativ til fengsel som kan bidra til at lovbryter kan få en positiv utvikling. Det kan være samfunnsstraff, spesielle reaksjoner mot ungdommer eller narkotikaprogram med domstolskontroll.

Og hvis du vil ha et alternativ til krim så kan jeg anbefale podkasten Røverradion på NRK. Den lages av innsatte i fengsel og gir et interessant innblikk i livet og funderingene der.

Det er ikke så verst

Synes du det er mye drap og elendighet nå om dagen? I virkeligheten har det vært en dramatisk nedgang i kriminalitet generelt og drap spesielt. På 1980-tallet var det i snitt nesten dobbelt så mange drap som nå, selv om det i dag er mange flere innbyggere. 27 personer ble ifølge politiets statistikk drept i 2016. Av de 31 gjerningspersonene (ja, noen ganger er det flere) så var 27 venner, bekjente, kjærester eller eks-kjærester. Risikoen for å bli drept av ukjente er altså ekstremt lav.

Isteden ser vi ut å fryde oss med mord i den fiktive verden. Fascinasjonen er så stor at bokhandlene i stor grad er fylt av blod og drap. Hver kveld går det flere parallelle krimserier på alle plattformer og hvis det hadde vært virkelighet så hadde mennesket var utryddingstruet i Midsummer, Ystad og Fjällbacka.

Nedgangen i kriminalitet gjelder ikke bare for drap. Statistisk sentralbyrås tall viser en nedgang for antallet anmeldte lovbrudd hvert år siden 2002. Deres siste tall er fra 2014, men bare i det året gikk anmeldte vinningslovbrudd ned med hele 8,6 prosent.

Når vinningskriminaliteten går ned er det flere årsaker til det. En er sikkert at verdien på varer er gått ned. En normal-stor TV kan som i 1971 kostet 4 000 kroner kan du jo fortsatt kjøpe for 4 000 kroner. Selv om prisnivået, ifølge SSBs priskalkulator, i perioden har økt med 656 prosent. At de fleste har bedre råd bidrar også til at de ikke kjøper stjålne varer. Generelt er det blitt vanskelige å omsette tyvgods, i hvert fall her i landet.

Det blir også færre narkotikalovbrudd, skadeverk, voldslovbrudd og økonomisk kriminalitet, selv om ikke nedgangen er like stor. Sør-Trøndelag er samlet et godt stykke under landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag framstår nesten som Kardemomme by, uten de tre røverne.

Men alt går ikke rette veien. Trafficking er kommet inn, antallet anmeldte seksuallovbrudd ligger fortsatt på et for høyt nivå. Det er også hvert år en økning i antall tilfeller av mishandling i familien. Det er ille. Likevel tror jeg ikke økningen av vold i hjemmet er reell. Før ble det ikke så ofte anmeldt når foreldre slo sine barn, eller menn i forhold slo kvinnen. Heldigvis er det ikke lengre akseptert, og dermed øker antallet anmeldelser.

Vi vet at det i mange land er mer akseptert å bruke vold i nære relasjoner. Det er derfor sannsynligvis mer vanlig i noen kulturer. Men loven er lik for alle og i takt med at loven utøves og nye landsmenn integreres vil dette også forandre seg.

Likevel. Alt er ikke fryd og gammen. Kriminaliteten har også tatt nye, vanskeligere og mer lønnsomme veier. Vi snakker om cyber-krim som hacking, nettsvindel, ID-tyverier og nettovergrep. Har du kontroll over pc-en kan du også ta kontroll over pengene og store deler av livet til andre personer. Lite tyder på at denne sortens kriminalitet vil gå ned.

Over 150 000 personer opplevde i fjor at noen har benyttet deres identitet til å begå straffbare handlinger. Det finnes derfor en grunn til å ta på alvor advarslene om å skifte passord, ikke trykke på ukjente lenker eller aldri oppgi person- eller kontoinformasjon til ukjente på nett.

Og det bør ringe en bjelle hvis du skulle motta regninger for produkter du ikke har bestilt, få advarsel om adresseendring eller få faktura for kredittkort som inneholder ukjente kredittkort. Vi må hele tiden være forberedt på nye metoder for å bruke nett for å svindle oss.

ID-tyverier og Cyberkrim er også vanskelige saker å etterforske for politiet. Kanskje er det derfor politiledelsen og regjeringen ønsker å reformere virksomheten? Der personlig og fysisk nærhet har vært viktigst er i dag digital nærhet, "big data" og tilgang på fagekspertise også nødvendig.

Hvis man mener at en slik endring er nødvendig og at det derfor er riktig å sentralisere politiressursene så bør man si det. Det bør ikke kalles for en nærpolitireform når det mer ligner på en "her- og der-politireform". Kanskje er det en nødvendig justering av ressursene, men det tar seg ikke godt ut hvis en politireform starter med et bedrag.

Bekymringens tid er ikke forbi. Alle vill oss ikke godt, men kriminaliteten synker. Du kan derfor føle deg noe tryggere enn før.

Den fredligaste fightern i Norden

Så kallar danska Politiken den norska sociologen Nils Christie som dog i går.

Han är mannen som står för ideen om konfliktråd där den som har blivit utsatt för kriminalitet skall möta den som har utfört den. Han menade att vi skulle ta ansvar för våra egna konflikter och utformade en modell för det. Det finns något gott i alla och vi måste göra allt för att få fram det. Vi skall inte utgå från att folk är onda. Då är det många fler som blir det.

Det är inget enkelt syn att försvara. Men det är en positiv människosyn som vi har nytta av. Herregud vad skönt att någon kan inspirera oss till sådant tänk.

Jag fick aldrig chansen att höra honom föreläsa, men det kanske någon som läser detta gjorde? I så fall får du gärna skriva en kommentar om hur det var. Inte kände jag honom heller, även om jag sände honom personlig epost några gånger i veckan med de senaste nyheterna från domstolsvärlden. De var han ivrig efter och hörde ibland av sig om någon artikel.

Han var också en sann decentralist och slogs för att hålla språket så enkelt att alla kunde delta i samtalet. Detta och mycket annat utvecklar han i en radiointervju du kan höra här. Det tar 50 minuter, men du kan göra det när du stryker, lagar mat eller vill tänka positiva tankar. Intervjun blev sänd bara två månader före hans död.