Energi- og klimapolitikk, nå og i fremtiden

Det diskuteres nå hva regjeringen bør mene om energi- og klimapolitikken. Det framstår som det er stor avstand mellom for eksempel Kristin Halvorsen og Ola Borten Moe. Jeg mener energipolitikken bør ha tre hovedmål og jeg håper at det er samme innstilling som regjeringen har.
1. Energi skal fram til de som behøver den.
2. Vi må bruke energien smartere og på den måten redusere energiforbruket.
3. Fornybare, klimanøytrale energikilder må ta andeler av energiproduksjonen fra fossile brensler og atomkraft.
Norge kan selvsagt ikke se bort fra klimautfordringene. Heller ikke når det påvirker olje- og gassutvinning. Det regner jeg med at heller ikke Ola Borten Moe mener. De norske klimautslippene øker samtidig som målet er at de skal ned og de faktisk går ned i Sverige.
Vi kan ikke prioritere oljeutvinning foran klimautfordringene. Det ville være å ta parti for Norge mot Verden. Det ville være å si at grådighet og egoisme i dag er viktigere enn hvordan det går med kloden i framtiden.
Er det egentlig noen som ønsker det?

Hva valget kunne ha dreid seg om

Når nå valgnattens seierchampagne og gravøl er drukket opp, de fleste kabaler lagt og våre valgte representanter forbereder seg til fire års tjeneste bør vi kanskje reflektere over valget.

Det startet forferderlig, fortsatte så imponerende verdig og sluttet med ett gjesp.

Jeg tror ikke vi er tjent med mer personangrep for å få en interessant valgkamp. Jeg tror heller ikke vi trenger mer negativ omtale om forslagene til de politiske motstanderne. Politikens hovedproblem tror jeg er at "alle" egentlig er så enige.

Alle vil ha god eldreomsorg Og ingen kommer noensinne å kunne levere det til absolutt alle. Det finnes ingen politiker, eller noen annen,som ikke ønsker seg en god og, ja, bedre skole. Men vi kommer aldri å ha 100 prosent topp motiverte lærere og elever. Etc. Etc. Det forhindrrer selvefølgelig ikke at vi må prøvea, at modeller prøves ut og at det er tema med både bevilgninger og om offentlig eller private aktører driver det best. Men...

Politikerne representer folket, og de gjør det litt for godt. Derfor er det få som setter spørsmålstegn ved hovedtrekkene i dagens samfunn. Kan vi fortsette på vår ekstremt materialistiske vei? Hvor mange nordmenn tåler kloden? Hvor lenge kan vi drive på med å bruke stadig mer energi? 

Er det slik at vi, mitt i uværet, har glemt av klimaproblematikken og tenker at det var SÅ 2007? (Og når jeg skriver dette sitter jeg på ny i ett fly) 

Skal vi fortsette å øke tilførselen av kjemikalier på feil plass i kretsloppet?

Er det et mål å kunne overlevere kloden i en bedre stand til neste generasjon og hva vil det i så fall bety?

Jeg hørte ikke noe om dette i valgkampen og det gjorde meg skuffet. Det jeg hørte var hvor mange som elsket at Ola Borten Moe ga miljøbevegelsen noen stikk. Kritikken min går ikke i første hånd mot energiministeren. Han torgførte kun det som er den gjengse politikk, og som har vært det i lang tid.

Hovedproblemet er at vi allesammen bryr oss om miljø en gang iblant og ellers bruker vår politiske energi på hvordan vi skal få brukt opp mer av jordens ressurser, hvordan vi skal få lavere energipriser, bedre tilrettelegging for trafikkvekst, lavere skatter og hvordan vi skal kunne øke vårt materielle forbruk enda mer.

Den som vil ha mer av dette vinner valg og i valgkampen er det vanskelig å gå særlig på tvers av velgerne.

Samtidig så synes jeg at de aller fleste mennesker er fornuftige. De ser at det ikke er materielt velstand som gir lykke. De er gla i naturen. De stiller opp på dugnader. De vil, presis som våre folkevalgte, vel. også for kommende generasjoner.

Men kombinasjonen velgere, kandidater og valgkamp fungerer ikke så bra. Men finnes det noen alternativ? Jeg tror løsningen ligger i at vi alle tenker mer på miljø, mer på de som kommer etter oss, i våre daglige handlinger og når vi skal stemme frem kandidater. Då kommer også mediene på banen. Og dyktige politiske kandidater må prøve å være våre ledere i disse spørsmål.

Dette er hva jeg mener, men hva syns du?

Bruk mindre er løsningen

Den viktigste løsningen på alle miljøutfordringer er å bruke mindre. Ta energi for eksempel.

Jeg er for vindkraftverk, bioenergi, kraftoverføringsledninger og solvarme. Protester fra hytteeiere som ikke vil se vindkraftverk eller kraftmaster bryr jeg meg ikke mye om. De kunde ha låtit bli å bygge sine ekstrahus så hadde ikke strandlinjen eller fjellet blitt påvirket av dem.

Men den beste løsningen er å bruke mindre energi. Lag energieffektive løsninger og øk strømprisen så at folk

Få vil betale for å spare energi melder VG. Vi er i ferd med å isolere et 170 år gammelt hus fra å kun ha hatt tømmer og plank til et hus med god isolasjon. Det er ikke økonomisk fornuftig. Det koster en formue og en til. Med dagens energipriser kunne vi isteden ha fyrt opp med strøm i 100 år og det hadde likevel blitt rimeligere. Det er et mikroeksempel, men det finnes mange eksempel.

Utelyset står på hele døgnet, hele året. Kasseroller kokes opp uten lokk, folk installerer varmekabler i garasjeoppfartet etc. Strøm er alt for rimelig.

Men at vi burde bruke mindre finnes det flere eksempel på. Bort med forpakningshysteriet. Å spise alt mat vi kjøper isteden for å kaste 30-50 prosent er viktigere enn all økologisk matproduksjon og kortreist mat.

Kjøp mindre - bruk mer.

Kan Buddha vise vei?

Hvem har løsningen på Finanskrisen? Riksbanken, Obama eller liberalistene? Ingen av dem i følge Knut Johannessen Ims ved Norges Handelshøyskole.

Isteden peker han i et intervju for forskning.no på behovet for en buddistisk økonomi:
– Ett av de grunnleggende problemene er at vi omfavner kortsiktig suksess på bekostning av langsiktige konsekvenser.
– Det paradoksale er jo at det viser seg at mennesker ikke er blitt lykkeligere ved en sterkere økning i realinntekten. Det er ikke høy inntekt som gir dype gleder.

Her kaster jeg i all min velferd stein i glasshus. Men jeg mener han har rett og at det er på høy tid at vi omformulerer våre mål for økonomien.

• Vi kan ikke forbruke ressurser i nåværende tempo av hensyn til miljøet og en langsiktig overlevelse.
• Vi har ikke behov for å fylle opp våre hus og garderober med enda mere varer.
• Balanseregnskap for naturressurser må opprettes og vektes høyt.
• Skattesystemet må forandres slik at de straffer det som ødelegger naturen og oppmuntrer det som er langsiktig bærekraftig. Det gjelder ikke minst energi og transporter som må bli mye mere kostbart. Isteden bør skatt på arbeid bli lavere.

Kravene må stilles ikke bare til politikere, men også til næringsliv og ikke minst folket flest. Jeg tror ikke Buddha kan hjelpe oss i dag. Men hans ideer passer i dette avseende bedre inn i vår tid enn i hans egen.