Viser innlegg med etiketten klimatrussel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten klimatrussel. Vis alle innlegg

tirsdag 17. oktober 2017

Alternativ trontale



Fikk du ikke med deg ukens trontale? Uansett, dette er hva kongen burde ha lest opp på vegne av Erna Solberg.

Ærede President, Folkets representanter.
Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfullt arbeid og har tenkt at det må bli til gagn for fedrelandet.

Deler av vårt samfunn ser ut som når noen har vært på en alt for lang fest med både vorspiel og nachspiel. Etter slike kvelder oppdager mange at ganske mye er i uorden og ikke helt i balanse. Kontoen har fått seg et stort innhugg. I rommene der man har vært må det ryddes. Kanskje det også er kommet en eller annen kebabsausflekk på besteskjorta, eller er en flekk på selvbildet? Da vet man at man har en jobb foran seg, med å få orden på kontoen, rydde på kjøkkenet og i stua og lære av sine feil.

I denne perioden skal regjeringen derfor sette kommende generasjoner først. Det er jo helt latterlig at vi i så lang tid kun har vært opptatt av oss selv. For å være ærlig, så har vi ikke tenkt lengre enn nesen rekker, for å ikke si navlen.

Bare siden denne regjeringen startet opp for fire år siden har statens utgifter økt med 25 prosent. Det er ansvarsløst og viser at vi ikke har hatt styring. Enhver bedriftsleder, som ikke er i en oppstartsfase, ville blitt sparket rett ut. Det vil jeg unngå. Vi skal derfor ta ned driftsutgiftene i staten til et nivå som er holdbart over tid.

Det skal bli slutt på at de statsråder som får tildelt, og bruker, mest penger lanseres som vinnere. Isteden skal den som klarer å få ut mer av mindre være vår største helt.

Det er jo også vanvittig at vi har hatt for oss at vår generasjon skal kunne bruke så mye penger akkurat nå bare fordi vi tilfeldigvis satt ved makten i de få årene oljeinntektene var som størst.
Når vi nå først snakker olje så blir en av regjeringens viktigste oppgaver å legge om politikken slik at kommende generasjoner ikke skal være nødt til å rydde opp etter vårt party på bekostning av planetens økologiske systemer.

Den viktigste oppgaven for verdens ledere er å se til at vi ikke ødelegger for våre barn og barnebarns muligheter å leve gode liv på denne fantastiske planeten. I dag bruker vi på jorden ressurser i et tempo som det ville kreves 1,6 jordkloder for å opprettholde. Norge er blant de 20 verste landene med økologisk fotavtrykk som langt overgår jordens tåleevne. Regjeringen skal ta initiativ til å få Norge nedover på den listen.

Vi kan ikke heller lengre late som at vi gjør fremtidige generasjoner en stor tjeneste når akkurat vi i Norge i høyt tempo henter opp de petroleumsreservene som naturen har brukt millioner av år på å bygge opp. Norsk olje og gass er ikke mer miljøvennlig enn hva fri bar er sunt for en tørrlagt alkoholiker.
For regjeringen er det generelt en hovedoppgave å bidra til balanse. Det gjelder ikke bare i økonomi og økologi. Vi vil også rette opp noen andre ubalanser. Det gjelder balansen mellom landsdeler og innad i byer. Det skal finnes gode oppvekstsvilkår, bra skole og omsorg med mulighet for å påvirke uansett om man bor i Snillfjord eller ved Slottet, i Saupstad eller på Singsaker.

Og for å være ærlig så må vi vel innse at vi og de som er eldre oss nyter uendelig mye bedre pensjonsbetingelser enn våre barn og barnebarn noen gang kommer til å kunne få. Dette ønsker vi å rette opp i lag med opposisjonen.

Vi må få justert ubalansen der vi bruker store ressurser på tradisjonelt militært forsvar, men mindre på et forsvar mot digitale angrep, økologiske trusler og informasjonskrig.

Dette betyr at statsråder må opptre balansert. Ingen skal prøve å skape kløfter mellom borgere. En integreringsminister skal konsentrere seg om oppgaven med å nettopp integrere. Ikke å skape motstand til integrering. Istedenfor å komme med enkle overfladiske utsagn skal de tvinges å ta fatt i de vanskelige sakene. Hva gjør vi for de som er 17 år og i Norge uten foreldre og penger.

Jeg ber Gud velsigne stortingets arbeid, og erklærer Norges 162. Storting for åpnet.


mandag 16. januar 2017

Fra stjernene til været i Trøndelag



Det er svimlende å skue inn vinterhimmelens alle stjerner. De vi ser ligger i vår egen gate, i et gigantisk univers. Solen har her selskap av ca. 200-400 milliarder stjerner. Bak vår egen Melkevei strekker seg en kjede av andre galakser med alle sine stjerner. Minst 100 milliarder galakser skal det finnes i «vår» del av universet. Totalt ufattelig.

På tross av universets størrelse vet vi ikke om noe annet sted der menneskelig liv er mulig enn planeten Jorden. Dette er vår bolig, der ikke bare vi, men trolig alle generasjoner mennesker noensinne skal leve. Likevel ødelegger vi systematisk deler av den og spiller hasard med våre livsvilkår.

Hvis vi tar det perspektivet og ser på Jorden fra en annen galakse, ville vi agere litt annerledes. Det meste burde handle om i hvilken stand vi skal overlevere jorden til neste generasjon. Og neste. Og neste.

Mindre energi burde legges på hvordan vi skal kunne forbruke litt mer eller komme oss noe raskere fra sted til sted.

Vi burde ha mer av det perspektivet, globalt, nasjonalt og lokalt. Det gjelder alt fra å redusere bruken av miljøgifter, nedbyggingen av matjord og den raske utryddingen av arter. Dette er problemer som burde få større oppmerksomhet.

Denne kronikken blir likevel om klimagassene. De er ikke gifter, men utslippene av dem er så store at de truer mange arter og mange menneskers liv. Hvis temperaturene fortsetter å stige så vil det ikke bare smelte isen ved polene, men også bidra til ørkenutbredelse på kloden og et villere vær her i Trøndelag.

Noen forskere mener at Golfstrømmen, en forutsetning for vårt liv i Skandinavia, vil påvirkes av drivhuseffekten og issmeltingen. Det er ikke bevist, men likevel så urovekkende at det burde tas ekstremt alvorlig. Bevist er derimot klimaeffektene uansett om du hører noen rare stemmer ta til orde for det motsatte. En av dem er dessverre påtroppende president i USA. Her hjemme har Carl I. Hagen funnet ut at klimadebatten er tull ettersom det var varmere i Norden på vikingtiden.

Nå er det ikke slik at det er temperaturen akkurat her i Norden, eller for eksempel på nesetippen til Carl I. Hagen, vi diskuterer. Det er den globale temperaturen og vi vet med sikkerhet at den blir stadig varmere.

Benekternes tid er forbi. 2014 var det varmeste åren kloden hadde opplevd. Så kom 2015 og ble enda varmere. Nå viser det seg at 2016 ble enda varmere enn de to foregående rekordårene. Det betyr ikke automatisk at 2017 vil bli like varmt. De naturlige variasjonene ligger i bunn, men vi behøver ikke lengre å fundere på om menneskeskapte utslipp påvirker klimaet. Vi vet at de gir jorden en langvarig feber.

Resultatene er, nettopp som forskerne har sagt, at isene ved polene er rekordtynne. Også i Norge er uværene sterkere enn før og skredene flere. Aftenposten rapporterte forrige uke om at Svalbard i 75 måneder på rad har hatt temperaturer over normalen. I desember var månedstemperaturen for hele Norge 4,6 grader over normalen. Likevel ser vi bare begynnelsen på effektene.

Adresseavisens politiske redaktør skrev samtidig om at «klimasaken kan være vår Trump», et spørsmål der folket gir F i hva de blir fortalt av «ekspertene». At det store flertallet ikke er klimabenektere, men likevel ikke bryr seg spesielt. Det er riktig at det sjelden er et tema i lunsjdiskusjonen eller på vennemiddagene. Men stilt foran spørsmålet tror jeg de færreste ikke er beredt å forandre noe på livsstilen for at kommende generasjoner skal unngå effektene av flere graders temperaturøkning. Og været bruker engasjere de fleste, ikke bare i Trøndelag.

Det finnes også noen positive tegn. USA og Kina har skrevet under Paris-avtalen. De fornybare energikildene som sol og vind blir viktigere innslag på bekostning av fossile brensler. I 2025 vil solkraft være verdens billigste energikilde. Prisen har allerede falt med 62 prosent siden 2009.
Når jeg for 20 år siden flyttet til Trøndelag tenkte jeg at solenergi her kun var for ihuga optimister. Nå bygges næringseiendommer med solceller. Både NTE og Trønderenergi ruller ut solcellepakker til privathushold. Det er en del av en global trend. Vi får også stadig smartere løsninger for å redusere energiforbruket, men vi har likevel en lang vei å gå. Norge et av landene i Europa som øker sine utslipp, istedenfor å redusere dem.

Les også denne:

http://gemini.no/2017/01/derfor-tar-klimaskeptikeren-feil/

fredag 2. desember 2011

Energi- og klimapolitikk, nå og i fremtiden

Det diskuteres nå hva regjeringen bør mene om energi- og klimapolitikken. Det framstår som det er stor avstand mellom for eksempel Kristin Halvorsen og Ola Borten Moe. Jeg mener energipolitikken bør ha tre hovedmål og jeg håper at det er samme innstilling som regjeringen har.
1. Energi skal fram til de som behøver den.
2. Vi må bruke energien smartere og på den måten redusere energiforbruket.
3. Fornybare, klimanøytrale energikilder må ta andeler av energiproduksjonen fra fossile brensler og atomkraft.
Norge kan selvsagt ikke se bort fra klimautfordringene. Heller ikke når det påvirker olje- og gassutvinning. Det regner jeg med at heller ikke Ola Borten Moe mener. De norske klimautslippene øker samtidig som målet er at de skal ned og de faktisk går ned i Sverige.
Vi kan ikke prioritere oljeutvinning foran klimautfordringene. Det ville være å ta parti for Norge mot Verden. Det ville være å si at grådighet og egoisme i dag er viktigere enn hvordan det går med kloden i framtiden.
Er det egentlig noen som ønsker det?

søndag 27. september 2009

Er kjernekraften løsning på klimatrusselen?

Kjernekraft blir nå lansert som løsningen på verdens klimautfordringer.

Forskning no skriver at ”Kjernekraft er i dag det eneste energialternativet som kan produsere store mengder energi uten å slippe ut CO2. Og tilgangen til energien er rask. Man kan få på plass et tilstrekkelig kjernekraftverk i løpet av få år.”

- Et kjernekraftverk med et areal på 300 ganger 400 meter produserer like mye energi som 1600 vindmøller. Kravene til avstanden mellom vindmøller ligger på rundt 300 meter, så dette blir et betydelig større areal, forteller Viktor A. Wikstrøm, til http://www.forskning.no/.

Idag, 27. september skriver Dagens Nyheter at utbygging av kjernekraft er et av de fem viktigste miljøtiltakene i verden.

NASA vil til og med ha atomreaktor på månen.

Vi har hørt det før. Hvordan verdens energiproblemer løses med kjernekraft. På 1960-tallet ble det argumentert med at kjernekraften skulle være så rimelig at den måtte bli gratis. Det ville nemlig koste mer å sende ut regninger, enn hva priset for strømmen ble.
Den viktigste innvendningen mot kjernekraften er ikke økonomisk. Men for å ta den med en gang. Kjernekraften er kraftig subsidiert i dag, som den har vært fra dag 1. Det gis skattefinansierte gunstige lån til all kjernekraft. I tillegg unngår kjernekraften å betale skadeforsikring på sine reaktorer. Det er et merkelig unntak i forsikringsvilkår, hos hver og en av oss, at ulykker fra kjernekraft regnes som force majeur. Dette skiller kjernekraften fra all annen industriell virksomhet. Hvis et vindkraftverk skulle falle ned på huset dit så får du utbetalt hva du har forsikret, men hvis du blir utsatt for strålingen fra en reaktorulykke får du det ikke. Hvorfor? Forsikringsselskapene, som er verdens eksperter på risiko, tør ikke la noen tegne slike forsikringer.

I følge Internasjonale atomenergiorganet , IAEA, har kjernekraftet fått 60 prosent av alle statlige forskningspenger på energiområdet. Vindkraften har som sammenligning fått ca. 0,3 prosent. Les mer om kjernekraftens økonomi her.


Men de viktigste argumentene mot kjernekraft er følgende:
- Det finnes ingen helt sikker metode for å forvare det radioaktive avfallet som i 10 000-tals år har livsfarlig stråling.
- Jo mer kjernekraft vi har, desto større er sannsynligheten for ulykker som Tsjernobyl og det som verre er. Nationen skrev så sent som 17,9.09 at Tsjernobyl har kostet bare Norge 650 millioner kroner og tiltakene mot radioaktiv stråling blir nødvendig i minst ti år til.
-
- Risikoen for spredning av kjernvåpen øker. Det gjør også risikoen for smutsige bomber, der radioaktivt avfall blandes inn i missiler etc.
- Kjernekraften er et fantastisk velegnet mål for terrorister.

Kjernekraften som løsning på verdens energiproblemer. Nei, ikke i det hele tatt.

Den eneste løsninger er at vi reduserer forbruket.