Jeg tror ikke man finner det gode liv uten å bidra selv. Men noen steder er det enklere å få det til enn andre.
Og selvfølgelig er det forskjellige ting vi legger i det gode liv. Aftenposten har startet en artikkelserie med utgangspunkt i at en tredjedel av Oslos innbyggere ønsker å flytte fra byen. Her er også et intervju med noen som la byen bak seg og fant det gode liv i indre Sogn.
Jeg er oppvekst på landet og det påvirker sikkert meg. Men jeg har også levd i Stockholm i mange år og studert og arbeidet i Oslo og Gøteborg. Jeg trivdes godt i Stockholm og var nære til å bli boende der. Men jeg angrer ikke at jeg har flyttet på landet og nå bor på Skatval i Trøndelag.
Men det viktigste av alt er at det finnes mulighet til å velge hvor man vil bo. Det er en valgfrihet som er mye viktigere enn å velge mellom 38 forskjellige strømselskaper (selv om jeg ikke har noe imot også slik valgfrihet). Det er også grunnen til at jeg er for en aktiv distrikts- eller regionalpolitikk. Uten den vil stadig flere av arbeidsplassene konsentreres rundt Oslo der statsmakten er konsentrert og de største konsernene av akkurat den grunnen har lagt sine hovedkontorer.
For egen del er det flere ting som trekker med bygdelivet. Naturen er sikkert en - det er godt å hvile blikket på et variert og grønnt landskap (selv om det også er en del dager når landskapet mest er grått). Men det viktigste tror jeg er at hver menneske betyder noe for folk i sin omgivning. Hvis en skal få til noe behøver alle å bidra og når du gir folk ansvar så tar de fleste det. Og det å etterstrebe anonymitet har jeg aldri skjønt. Alle jeg vet om ønsker å bli sett.
Vi har mange ting, vi har mange kanaler. Viktigere er at vi har hverandre. Jeg har kontakt med folk via min pc, på facebook, twitter og blogg. Andre via msn. og annet.
Men det blir bare noe i tillegg til det å møtes. Å møtes er viktig og artig. Vi kan flire åt en kommentar foran pc:n eller på en melding, men det er ikke det samme som å møtes. I et godt samfunn så møtes man ofte og kan i fellesskap leke, utvikle seg och få till ting til sammen.
På Skatval ligger det godt til rette for å møtes. Jeg har lært kjenne folk på en masse forskjellige måter, gjennom barnehage, skole, venner til barna og deres foreldre, naboer gjennom felles pinsbål, gjennom slekt og det finnes det mye av på Skatval, volleyball både gjennom å spille og gjennom å være med å trene barn, Gjennom idrettslaget Fram, via operan på Steinvikholmen, ved sjøen på våren og sommeren, på Svartkamhytta på høsten, dugnader og en masse annet.
Andra lær kænna varandra genom kor, revy, skilag, mandagsklubben.
Noen sier att dugnadsånden er på vei och dø ut. Det er ikke sant. I hvert fall ikke på Skatval.
Kanskje er Skatval spesielt? Jeg tror i hvert fall at det finnes mange flere bygder som den. Men visst, denne bygda kombinerar noe av det bæsta mellom sentrum och bygd. Vi har en del av det som ellers mest gjelder i byar: tilflytting, bra service, tog, nære til flygplass, gode idrettsanlegg og mye annat. Samtidig har vi de gode sidene som præglar bygdelivet. Nærhet till natur och friluftsliv, Dugnadsånd som gør att vi får till ting på egen hand och vi kænner naober och många andra som bor her.
Her kan du ta en enkel test om dine ideal for det gode liv passer med ett liv på landet.
Blått lys for helsetjenesten vår
for 6 år siden
