mandag 30. august 2010

Dyrt att slita ut sig och betalt för att lata sig...

Det är ju något märkligt att många betalar hutlösa priser för att slita livet ur sig på gym och annat. Samtidig får många av oss bra betalt för att sitta på kontor och lata oss hela dagarna.

Jag menar ju inte att vi sitter och latar oss på kontoren egentligen. Vi står på, har tidsfrister, startar upp och genomför projekt till verksamhetens nytta. Men om man ser det ur ett lite längre perspektiv så har ju alltid kroppsarbete varit någon man prövat att undgå. Det hade inte behövt vara stenåldersmänniskor som hade häpnat över att folk frivilligt gick in och svettades på löpband (tredemölle) eller genom att lyfta skrot upp och ned. Om de fick reda på att folk betalade för det så…..

Och om de sedan följde med in på ett kontor där de såg att folk satt och pratade, knotade försiktig på maskiner med skärm med kaffekoppen framför sig och hörde att det var detta vi fick betalt för så hade det inte blivit mer förståligt.

Det är ju härligt att få röra på sig, men det är ju också ett konstigt samhälle vi lever i. Eller vad tycker du?

tirsdag 24. august 2010

En City-supporters bekännelse

Man kan inte byta lag. Har man en gång bestämt sig är man fast. Så ser jag det. Det spelar ingen roll om man märker att ett annat lag mera står för det man gillar, eller som nu att ens lag sprider pengar runt sig som fulla sjömän.

Jag gillar inte att det kommer utländska ägare in med obegränsat av pengar. Jag gillar inte att det skall köpa så många duktiga spelare att de kunde ha ställt upp med två lag i Premier Legaue och att reservlaget antagligen hade klarat sig utmärkt. Jag gillar inte att spelare från den egna akademin kastas ut för att ge plats åt etablerade stjärnor. Jag gillar inte lag som byter tränare en gång per säsong. Men det spelar ingen roll. Man byter helt enkelt inte klubb bara för att de beter sig som svin. Man är fast för den klubb man en gång tillfälligt valde.

Jag skulle tro att jag var cirka sju år när jag började hålla med Manchester City i engelsk fotboll. Om mitt minne stämmer så var det för att jag gillade namnet. Manchester var bekant och för en lantis som mig var kanske City lockande?

Sedan den gång har det i stort sett varit en evig plåga. City har resultatmässigt alltid varit lillebror i Manchester. De har rasat igenom divisionerna, men alltid haft många trogna supporters.

Jag minns artikeln jag läste i The Guardian för ca tio år sedan när City var i den tredje högsta divisionen. Efter att de förlorat mot Stockport eller något annat uselt lag gick en av alla de trogna supportrarna och ställde sig framför lagledarbänken, tog upp sitt säsongskort och rev det i strimlor som han kastade framför dem. Två dagar senare fick han det tillbaka, ihoptejpat med en lapp där det stod: “There’s no reason you shouldn’t suffer as much as we do”.

Jag tror det var 1986 de gjorde tre mål på de sista fem minuterna i en final på Wembley - och förlorade 5-4...

En sådan resa har det varit med Manchester City, ibland hopp, men oftast förtvivlan.

Jag gillar alltså inte sättet de nu beter sig på, men jag kan ju inte sluta heja på dem. Och det är ju lite skönt att de efter alla dessa år också vinner flere matcher än de förlorar. Och de har trots allt några egna produkter som får spela. Joe Hart, Shaun Wright-Phillips, Micah Richards.

Nu siktar jag på en tredjeplats i år. Det har jag aldrig kunnat göra förut.

lørdag 14. august 2010

Vilse i valtester

Även om jag bor i Norge sedan 15 år har jag tänkt att rösta i svenska riksdagsvalet. Det brukar vara enkelt. Jag har varit aktiv i Centerpartiet både i Sverige och Norge.

Men jag är inte helt säker. Centerpartiet gör ett bra jobb på många områden. Andreas Carlgren är en lysande miljöminister och många av sakerna de jobbar med är viktiga. Maud Olofssons försök att förnya arbetslivet har jag stor respekt för. Men mycket av det regeringen gör gillar jag inte. Det handlar bland annat om den skandinaviska välfärdsmodellens grundstenar.

Jag tycker att den egentligen fungerar ganska bra och i alla fall bättre än andra system jag känner till. Inte på varje enkelt område, men samlat. Jag tror att kvalitet i skola och sjukvård går att utveckla i offentliga lösningar. Förut trodde jag att privata skolor skulle ge bättre kvalitet på utbildningen. Det gör den bara för de som går i de skolorna där föräldrar och ekonomiska ressurser ger de förutsättningarna, men inte för eleverna samlat.

Jag gillar tanken på att ungar från alla samhällsklasser och med alla förutsättningar går i de samma offentliga skolorna. Detta var den korta versionen.

På linande sätt tror jag det är bra för samhället att det inte är stora skillnader i vilken sjukvård folk har möjlighet att få etc.

För mig är det inget viktigt mål att sänka skatterna. Jag betalar gärna för att upprätthålla en skandinavisk välfärdsmodell, som stadigt utvecklas. Därför håller jag heller inte med om regeringens skattepolitik.

Det skulle aldrig falla mig in att proklamera att jag skall rösta på alliansen. Det är fortfarande troligt att jag röstar på Centerpartiet, men på Alliansen? Aldrig!

Vad gör en rådvill väljare då? Tar till partitesterna, valkompasserna på nätet, förstås. Nu har jag testat tre; Dagens Nyheters, Svenska Dagbladets och Aftonbladets. Resultatet är att de har pekat ut tre olika partier till mig. Det var inte så himla mycket hjälp. Vad tycker du jag skall göra?

tirsdag 20. juli 2010

Ola Borten Moe og Israel

Ola Borten Moe er en stortingspolitiker som tenker selv. Det er bra at han ofte tilfører andre perspektiv inn i debatten. Slikt behøver vi mer av.

I Adresseavisen 20.7.2010 har han skrevet en kronikk ”Variasjoner over Midtøsten” der han peker på en meget viktig utfordring, spredningen av kjernevåpen i regionen. (Kronikken er enda ikke tilgjengelig elektronisk) Han peker på at både Iran, Egypt og Saudi-Arabia kan komme til å skaffe seg kjernevåpen og at det vill innebære en betydelig endring av maktbalansen i regionen med stor risiko.

Bra så langt. Men Borten Moe neglisjerer hele årsaken til at land i regionen er ivrige til å skaffe seg kjernevåpen; at de har et naboland som allerede har kjernevåpen – Israel.

Og når noen vil diskutere Israels atomvåpen så vil de ikke delta. Det beste muligheten til å forhindre kjernevåpenspredning i Midt-Østen ville være at Israel avskaffet sine kjernevåpen. Da ville arbeidet mot kjernevåpen / kjernekraft i Iran ville bli forstått av innbyggerne i Midt-Østen.

Ola Borten Moe skriver også om en rundreise i Midt-Østen og den store forskjellen mellom Israel og nabolandene. Landene bar preg av søppel, fattigdom og manglende infrastruktur. Kontrasten mot velferd, orden og den sterke grønnfargen fra veldrevet landbruk i Israel ble stor. Det er forståelig. Men det er vel ikke utenkelig at det har en sammenheng med de gigantiske bistandsmidler som Israel mottar. De har vært den største mottakeren av bistand fra USA. Washington Report on Middle East Affairs beregnet i 2006 bistanden til 108 miljarder dollar siden 1949. Det går å få til noen veier og bevattnede åkrer av det.

torsdag 24. juni 2010

Urytmisk værdikt

Solen har gått i streik.
Den mener at det var bedre før, når alle sendte en bønn til den.
Nå krever den 7,5 timers tilbeding om dagen.
Jeg er beredt på en time.
Avstanden er stor, 6,5 time eller 149,6×106 km.
Inn fra siden kommer månen som megler.

Skyene arbeider overtid
De er et hardjobbende arbeidslag, som sliter for null og ingenting.
Nå kommer det enda et velvillig lag og trår til
Jeg ønsker dem vekk.
Det er noe de prøver å dekke for.
Kanskje de mørklegger en krevende konflikt?

tirsdag 22. juni 2010

Gi utbytte fra streikekassene

Er årets streiker over? Kanskje, og i år var det ganske mange av dem. Noen lange også. Jeg hører ikke til dem som ble mest rammet, men er den egentlig god denne streikeordningen?

Etter hva jeg forstår har ikke lønnsutviklingen over flere år vært spesielt mye høyere hos grupper som har streiket enn hos andre. Det kan gi noe mer til neste år, men på lang sikt tror jeg ikke det gir den effekten.

Men hvorfor blir det streiker? Det er jo opplagbt at dte som regel beror på at det kjempes for høyere lønn. Men jeg tror også det ligger en automatikk i at det med jevne mellomrom blir streik. Automatikken ligger i streikekassene.

Når streikekassene er proppfyllt med penger så må de jo før eller siden brukes. Fellsforbundet hadde 1,7 milliarder i kassa sin. Når det er mye penger der så prøver noen å få en statue, får være i sentrum av oppmerksomheten eller føler muligheten til å utøve makt. Da kan det bare være ekstra lokkende hvis mange blir rammet fordi skolene eller flyplassene må stenge. "Så viktige er vi - så viktig er jeg".

Jeg synes det skulle være et system for å betale tilbake midler til medlemmene fra streikekassene. Når de kommer opp til en viss størrelse så har man registrert inn hvor mye medlemmene har betalt inn og dette återbetales til medlemmene. Alternativt la ILO eller annen internasjonal virksomhet gi støtte til fagforeninger i andre land som ikke har streikekasser og som virkelig har store behov. For eksempel i Kina der rettighetene behøver å styrkes betydelig.
Så lenge vi har dagens system med streikekasser så blir det før eller siden alt for lokkende å bruke dem for de som vid den tid sitter ved makten.

mandag 24. mai 2010

Hva skal vi spise?

Fra før vet vi at storfe ikke er spesielt bra ur klimasynspunkt. De raper og fiser klimaaggressiv metangas. Kylling og svin bidrar til biologisk enfold gjennom at de ikke spiser direkte fra naturen, men kun korn.

Og jevnlig har vi fått rapporter om at utfisking er et problem. Noen ganger har stammene, som med sill, blitt restituert, men mye går feil vei. Nå kommer en av de minst optimistiske rapportene:

Havene tømmes for fisk, rapporterer FN-organet UNEP.

- Dette er ikke noe science-fiction-scenario. Dette kan skje i levetiden til et barn født i dag, advarer Achim Steiner, direktøren i FNs miljøorgan (UNEP), ifølge BBC News.

Det er ikke kystfisket, men industritrålerne, som er problemet. Men bak dem står vi og skal ha stadig rimligere mat. Derfor er vi medskyldige.

Og oppdrett er ikke løsningen - det bidrar - etter hva jeg forstår - til problemet med utfisking.

Svaret på spørsmålet hva vi skal til middag i dag er ikke enkelt. Jeg tror svaret ligger noen stans mellom å være mer bevisst og det å ta bedre vare på maten vi har gjennom å kaste mindre. Hva tror du?