fredag 2. september 2011

Fotballen lever - live og lokalt

Visst er det fascinerende når landslag skal ut i kvalikk. Og å se Barcelona spille fotball på sitt beste er for meg bedre enn det meste av kunst her i verden, men....

Det er jo noe latterlig over at bare de engelske fotballklubbene svidde av over 4,2 milliarder kroner på to måneder. Og det er bare i England. De fem største klubbene, Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City og Manchester United, stod for rundt 66 prosent av summen. Det blir ikke direkte konkurranse på like villkår.

Eller at spillerlønningene når nye høyder, når de allerede var for høye. Samuel Eto har nå en lønn på 3,1 millioner kroner i uken! Han kommer fra et fattig land i verden og spiller i et annet.

Jeg kommer ikke til å slutte å følge mitt lag, et av de verste i denne sammenheng, men....

For alle oss som elsker fotball finnes det et godt alternativ, og det er å følge amatørfotballen. Her er det lag uten ansatte og uten spillerlønninger med med et utrolig engasjement.

Jeg synes det er utrolig hyggelig å gå ned til min lokale arena, Framnes, og følge I.L. Fram i 4. divisjon. Det skal jeg gjøre nå i kveld. Da kan man følge de lokale heltene, få seg en kopp kaffe og høre på rekker av ekspertkommentarer fra sidelinja.

Mange foreldre og besteforeldre følger sine kjæres første trinn på fotballbanen. Aldri er det så fullt på parkeringsplassen som når 6-7-åringene har sine første turneringer. Men jeg har en anbefaling om å også ta med dem på det lokale lagets hjemmekamper. Det er et godt alternativ til TV-kamper.

Og du vet at her er det ikke er noen penger de spiller for. Det er ekte vare.

mandag 8. august 2011

Bullshit av Kirkegaard

"Det är inte alls förvånande att det var just i Norge som det första radikaliserade kristna extremistiska terrorangreppet i Europa skedde. Norge är sedan länge splittrat, vilket inte minst dess starka regionpolitik visar. Åsikterna går vitt isär mellan höger och vänster, mellan kristna och sekulariserade, mellan nationalistiska och humanistiska värden. Breivik har stöd mitt ibland oss och alldeles öppet." Det skriver freds- och konfliktforskare Ane Ørbø Kirkegaard i en krönika i Dagens Nyheter.

Hon lägger ut en massa om hur speciellt Norge är - samtidigt som hun beskriver väldigt universella politiska konflikter. Konflikten mellan periferi och centrum finns i de flesta land, också i land med relativt korta avstånder.

Höger och vänster har varit en central konfliktlinje i över 200 år. Det går rykten om att det också finns religiösa och sekulära konflikter utanför Norge, men Kirkegaard menar kanske att det är ett särnorskt fenomen?

Och nationalister som skapar konflikter är ganska utbrett, men är extremt ovanligt i Norge.

Det finns osund nationalism, religiös fanatism etc. i Norge, Sverige och de flesta land. Att den skulle vara speciellt utvecklad i Norge är, med all respekt, bullshit.

Kirkegaard skriver att norska kusten utvecklats genom sin öppenhet mot omvärden, men att "Samtidigt är de inre delarna av landet fortfarande slutna samhällen, där man bevakar varandra och andra noggrant". Det är möjligt att Kirkegaard har träffat på några sådana personer någonstans, men en sådan generalisering ger ingen som helst mening.

Hon prövar att beskriva det som att norsk regionalpolitik är allmosor från den centrala makten. Det är i alla fall ett uttryck för att hon dyrkar den regionala konflikten. Norsk ekonomi är naturligtvis ett samspel mellan regionernas råvaror, innovativa bygder, forskning och utveckling, stor tjänsteproduktion, en hyfsat duktig offentlig sektor och ett ganska riskvilligt näringsliv.

Hon citerar Hylland-Eriksen med att Norge antagligen hade röstat ja till att bli medlemmar i USA. Det var kanske ett kul inlägg en gång, men det finns ju ingen som helst sanning i det.

Att efteråt komma och pröva att förklara tragedien i Oslo med att det var helt naturligt att det hände och att det kom i Norge är oseriöst.

P.S. två dagar senare: DN har nu i en kommentar själva påpekat hur ologisk krönikan är.

fredag 29. juli 2011

En vecka efter 22. juli 2011



En vecka efter terrordåden på Utøya och i Oslo har jag problem med att läsa artiklarna, intervjuerna och se bilderna utan att bli illamående. Vi är säkert många som måste ransonera hur mycket vi orkar att följa med på. Och foto på den fanatiska terroristen ger spykänslor.

Samtidigt har det varit en fantastisk vecka. Sällan har så mycket humanism visats fram. Klokskapen har präglat politiska ledare från alla läger. Folket har visat sin omsorg och sin avsky mot sådana dåd.

Som så ofta verkar det fundamentalisterna gör, mot sin avsikt. Det de bekämpar med fega våldsdåd blir starkare. Terroristen har gjort att folk har blivit mer positiva inte bara till de demokratiska partierna generellt, men till Arbeiderpartiet speciellt. Folk har faktiskt också blivit mer positiva till de muslimer han har uttryckt ett sådant hat mot. Aldrig har fundamentalismen stått svagare i Norge.

När en ensam människa kan utföra så mycket ondskap så kan man också känna en stor tacksamhet för att sådana handlingar nästan aldrig genomförs. Vi är så många människor på Jorden att det på något sätt är vackert att vi klarar att leva utan att göra sådan skada.
"Hvis én mann kan skape så mye hat, kan man bare forestille seg hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen." Det är bara ett av alla de kloka saker som har blivit sagt under denna vecka. Det är humanistiska sånger snarare än hämnd som gäller.

Lika djävlig som handlingen för en vecka sedan var, lika vacker har reaktionen efteråt varit. Tron på människan är starkare än någon gång.

mandag 25. juli 2011

Behring Breivik - noe om jussen

Når det skjer noe så katastrofalt og djevlig som det på Utøya og i regjeringskvartalet er behovet for informasjon uendelig. Ikke bare om hvorfor, men også om praktiske ting. Jeg er ikke jurist, men jobber med domstoler og får en del spørsmål om slikt. Her er noen slike - og kommentarer.

1. Lukkede dører i retten
Fengslingsmøtet gikk for lukkede dører. Det er ikke regel, men skjer relativt ofte. I kjennelsen fra Oslo tingrett heter det: "Det vises til at det foreligger konkrete opplysninger om at et offentlig rettsmøte, med siktede til stede, fort kan utløse en ekstraordinær og ytterst vanskelig etterforsknings- og sikkerhetsmessig situasjon.

Når det gjelder hovedforhandlingen, i forkant av selve dommen, er det strengere krav for å lukke dørene. Det står nærmere beskrevet i Domstolloven kapitel 7.

Loven tar utgangspunkt i at rettsmøter skal være offentlige. Det er ikke lagt opp til noen unntak fordi en tiltalt ikke skal få sin mening. Tvertimot er det en viktig forutsetning for rettssikkerhet. Jeg tror heller ikke det er realistik, og vet ikke om det er mulig, å forandre en prosesslov ut fra dette tilfellet. (Det er i strid med grunnloven å gi lover tilbakevirkende kraft, men jeg er usikker på om det er mulig å forandre en prosesslov i forkant av en rettssak.) Dette selv om han ønsker å bruke rettsmøtet for å gjøre seg til martyr.

Det vil overraske meg om selve hovedforhandlingen vil gå for lukkede dører. Og ærligt talt tror jeg det er bra også at det er åpenhet. Vi tåler å høre forskrudde hjerner. Det vil også gjøre oss mer bevisst på hvor galt han resonerer. Det vil styrke alt han er imot.

2. Forsvarer
Noen er nå i ferd å bygge opp ett hat mot forsvareren i saken. Det kanskje kan forstås, men er ikke mer rett for det. Alle skal ha en forsvarer. Samfunnet skal svare på slike angrep gjennom å oppføre seg sivilisert. Også nazistene hadde i Nürnberg-rettergangene forsvarere. At en advokat tar jobben med å forsvare noens rettigheter beyr ikke at de forsvarer hva denne har gjort. I denne saken er det veldig klart at han ikke forsvarer den tiltalte handlinger.

3. Lengre straff - dødsstraff - forvaring
Behring Breivik er siktet for overtredelse av straffelovens § 147a. Som med all kriminalitet er det fastsatt en straff i loven. Det er i dette fallet 21 år.

Noen mener det er alt for mildt. De vil ha lengre straff og flere roper nå på dødsstraff. Uten å gå inn på argumentene mot dødsstraff og lengre straff er det soleklart at det er i strid med grunnloven å forandre på en lov slik at det får tilbakevirkende kraft.

Uansett betyr ikke dette at Behring Brevik (ABB) blir løsslatt etter 21 år, eller ett to tredjedeler. Det er tvertimot meget sannsynlig at han får en forvaringsdom.

Forvaring kan idømmes i opp til 21 år og kan forlenges med fem år i gangen.

Jeg tror det er soleklart at ABB får 21 års forvaring. Jeg tror også det er svært sannsynlig at den som har gjennomført noe så grufullt - og så som han har motivert det han har gjort - får forlenget forvaringen.

Det som har skjedd er ufattelig. Stoltenberg har på en god måte talt for at vi skal møte dette grufulle med åpenhet og verdighet. Det gjør folk nå i massetall på gater, i sosiale medier og i samtaler seg i mellom. Det skal også gjøres i rettssystemet.

mandag 4. juli 2011

Drunknar vi inte snart i läckra recept?


Squash med sitron- og soyamarinert portebellosopp? Tomatsallad med turkisk tahinisås?

Hur filéar och styckar man en hel lax? Imponera med en snygg dekoration till desserten eller gör en härlig hemgjord dressing - det är inte svårt att göra. Här har du möjligheten att lära dig från grunden. Se på en matlagningsfilm eller följ en steg-för-steg beskrivning Internett ger nya möjligheter att lära sig laga mat från grunden, och det är väldigt användbart.

Dessutom är ju halva bokhandlarna, och metrar i våra hem, fyllda av kokböcker som visar hur man lagar såsen från grunden, och hur man med läckra råvaror skall få till den perfekta måltiden.

Som om inte det vore nog finns för säkerhets skull också en himla massa matlagningsprogram på TV som visar precis hur vi skall göra. För att uttrycka sig försiktigt är det goda möjligheter att kunna laga en sund och god måltid absolut
där.

Så där sitter vi i våra hem, surfar på internett, med hyllmetrar av kokböcker och tittar på matlagningsprogramen som visar hur man bygger upp den läckra måltiden. Och vad gör vi? Kastar i oss mer och mer Toro, Santa Maria, frusen pizza och annan färdiglagad mat.

Paradoxalt är väl bara förnamnet?

onsdag 20. april 2011

Årets beste dokumentar


Det føles som jeg ikke har hatt handen på fjernkontrollen på ti år. Huset er fyllt av unger som kjører sitt daglige multimedia-show der TV-program kombineres med lekser, facebook og et eller annet spill samtidig. Ikke sjelden med musikk til.

Og jeg er ikke så utrolig hypp på TV heller. Men jo mindre man ser på TV, desto større inntrykk kan det man ser gi.

I begynnelsen av april gikk programmet "Til evig tid" på NRK 2, den kanalen jeg liker best. Du har mulighet til å se dokumentaren her. Jeg advarer. Det tar en time, det er ingen komedi og følgaktlig brukes heller ingen innlagde skratt hver 12. sekund.

Derimot er det en film til ettertanke. Det er en kanadisk dokumentar, innspilt i Finland og dreier seg om radioaktivt avfall. Uansett hva man mener om kjernekraft og den slags, så er det en film som trekker opp de lange linjene. Vi snakker om 100 000 år.

Så lenge kommer avfallet å være livsfarlig for de som kommer i kontakt med det. Den beste løsningen, mener man i Finland som i Sverige, er å stoppe avfallet ned i det nordiske fjell. Men hva kan skje på 100 000 år? Blir det en ny istid? Blir det krig? Kan råstoffet bli så verdifullt at folk kommer til å ofre seg for å hente opp bly, eller plutonium? Og hvordan skal man meddele seg til fremtidige generasjoner? Hvilke språk snakkes det om 100 år, om 500 år, om 1000 år?

Det er en så ufattelig lang tid. Hva vil man tenke om vår generasjon?

Jeg har ikke sett noen sterkere film i år. Ønsker du å flire? Se noe annet. Ønsker du å tenke og bli klokere, se filmen:

Her kan du se programmet "Til evig tid".

Etter ulykkene i Japan 2011 er det ikke så mange som snakker varmt om kjernekraft lengre. Det vill snart gå over. Manns minne er et par uker. Her er uansett noen tidligere blogger fra meg om kjernekraft:

http://iwars-iwar.blogspot.com/2009/02/ar-det-dags-att-bygga-ut-karnkraften.html

http://iwars-iwar.blogspot.com/2009/11/det-finns-manga-argument-for-och-emot.html

torsdag 14. april 2011

50 är inte bara ett tal


Jag har lagt på mig. 50 år har jag blivit och för att vara ärlig känns det ganska overkligt. 50-åringar var en gång i tiden otroligt gamla. Perspektiven förändras.

Är dagens 50-åringar yngre än de var förr? Vi klär oss annorlunda och har väl lov att leka lite mer. Men inuti är det svårt att veta om vi är så himla annorlunda. Vad tror du?

Några kommer med vänliga bemärkningar om att de verkligen inte trodde att jag var 50 år. Det är ju snällt, men samtidigt så bekräftar det hur himla gamla 50-åringar de verkligen tycker att 50-åringar är.

Andra säger att 50 bara är ett tal. Det är 20 också, men det är ganska stor skillnad på talen.

I de latinska landen säger de inte att de är si och så många år. En vänlig kollega påpekade att de har år istället. Det är vackrare. Det blir med som årsringar i ett träd.

Hur det nu än är, tack alla för gratulationer i massor.